I konkurranse med flere andre søkere fikk han jobben på tross av at han ikke har en snev av økonomi i utdanningen. Til sammenligning var det to søkere til rektorstillingen han fikk på Fåset skole i sin tid. Når han søkte og fikk jobben på Tynset barneskole var det to søkere. Jostein fikk jobben som rektor her, og den andre søkeren ble rektor på Tynset ungdomsskole. Der var han den eneste kvalifiserte søkeren.

– Det er ikke lett å rekruttere skoleledere. Når jeg sluttet til sommeren, var det ingen kvalifiserte søkere som meldte seg til å bli min etterfølger. Fristen ble utsatt og rektor ved min tidligere skole, Fåset skole, ble oppfordret til å søke. Det står ingen i kø, sier han.

Ledererfaring og lederkompetanse viktig

Utlysningen til jobben som banksjef hadde han ikke sett. Bank og finans hadde ikke vært et område han i utgangspunktet hadde tenkt på. Så får han en telefon.

– Jeg ble kontaktet av regionbanksjefen som spurte om vi kunne ta en samtale. Han var ute etter en ny leder for avdelingen på Tynset og Alvdal, og hadde forhørt seg rundt etter gode kandidater til jobben. Navnet mitt hadde da dukket opp blant flere av de han hadde snakket med. Kompetanse og kunnskap om økonomi hadde de selv, og de ville kunne lære meg det jeg hadde behov for. De var ute etter ledere som var god til å samhandle med folk. Som rektor var jeg svært interessant for dem, sier Jostein.

Sakket akterut på lønn

Vi kan spole tilbake noen år. Før coronapandemien sendte Jostein krav om lønnssamtale med kommunedirektøren. Her viste han til at rektorlønningene sakket akterut, sammenlignet med andre lederstillinger kommunen.

– Da jeg ble rektor for første gang, lå rektor ved barneskolen sin lønn vel 100.000 kroner over en annen lederstilling i kommunen. På det tidspunktet jeg ba om lønnssamtale var situasjonen endret til fordel for samme stilling som nå lå 150.000 kroner over rektor sin lønn. Det mente jeg var urimelig. Jeg hørte ikke noe fra arbeidsgiver på lang tid. Så kom pandemien, sier Jostein.

Siden han ikke hørte noe mer fra sin arbeidsgiver om lønnssamtale bestemte han seg for å søke på en daglig lederstilling på Tynset. Denne jobben fikk han tilbud om.

– Jeg fikk plutselig bekreftet at jeg var en interessant arbeidstaker for andre, samtidig som jeg ikke opplevde at jeg var like interessant for kommunen. Og lønna var betraktelig bedre. Jeg hadde en assisterende rektor som tok affære, ringte oppvekstsjefen, og etter et par timer fikk jeg det jeg hadde bedt om, nemlig en lønnssamtale, sier han.

I slutten på juni 2021 får han tilbud om noe mer i lønn. Ikke på langt nær det samme han ble tilbudt i den nye stillingen, men bestemmer seg for å bli i rektorstillingen.

– Jeg søkte ikke ny jobb primært på grunn av lønn. Jeg liker å lære og jeg liker å være i utvikling. Det er nok derfor jeg ble lærer i utgangspunktet. Jeg hadde i utgangspunktet ingen ambisjoner om å slutte i skoleverket. Jeg var nå klar for et nytt skoleår, sier han

Samfunnsendring som spiser opp skolen

Jostein Sivertsen snakker varmt og engasjert om virket som rektor.

– Jeg har jobbet åtte år som rektor. Det har vært kjempeartig i seks av dem, og ikke fullt så gøy de siste to årene. I starten på pandemien var det virkelig spennende, her fikk jeg jobbet med kriseledelse i praksis. Å lede en organisasjon i krise var virkelig interessant. Så kom slitasjen, da det roet seg, men samtidig var usikkerheten stor. De to siste årene opplever jeg at det kun handler om drift, ikke skoleutvikling og ikke det å være i elevbildet. Det er også interessant en stund, men så blir det tungt, sier han.

Han mener endringen ikke kom med covid, men handler om en større samfunnsendring, og større krav til skole, til lærere og til skoleledere.

– Tynset er et godt sted å vokse opp, med oversiktlige og trygge oppvekstmiljø. Vi har gode skoler og mange dyktige lærere. Men samfunnets krav til dokumentasjon og en situasjon hvor flere og flere strever med livene sine gjør noe med oss som jobber i skolesektoren. Skolen skal løse alle disse utfordringene, men det gis ikke tid til dette, sier han.

Han mener at erkjennelsen av at den store jobben utenfor undervisningen tar for mye tid, og det vanvittige ansvaret som opplæringsloven pålegger skoleledere uten reelle muligheter til å innfri oppdraget førte han ut av yrket.

Man kan si mye bra om opplæringslovens §9a. Men å være ansvarlig, slik loven sier, for å sikre at alle 370 elever har et trygt og godt skolemiljø er vanskelig. Dette fordi det ikke lenger bare handler om miljøet på skolen, men under fritidsaktivitet, i helger, på sosiale medier og i familier og med foreldre som strever. Kontaktlærere bruker masse tid med oppfølging og kontakt med hjemmene utenom den tiden de står i undervisning, og overskuddet til å drive skoleutvikling er borte. Det var dette jeg ivret for: Å få fram det beste i alle, til det beste for alle.

Mest snakk rundt de sårbare barna

For første gang på mange år har han hatt helger med lavere skuldre, og en ro om at jobben kan vente til mandag.

– Jeg opplever egentlig at jeg har løftet disse problemstillingene gang på gang som rektor, og ser mange andre skoleledere og lærere gjør det samme. Mange snakker om de sårbare barna og laget rundt barnet. Men det er svært få spillere på det laget, svært få som en kan sende støttepasninger til. Det var mange henvendelser i helger og utfordringer som måtte løses før mandag. Nå har jeg fri i helga, sier han.

Han mener skolen blir satt til for mange oppgaver som ikke hører mandatet til.

– Da jeg startet som rektor hadde jeg tid til å drive med skoleutvikling. Jeg har alltid ivret for arbeid med sosial kompetanse og fikk jobbet godt med dette. De senere årene har stadig nye oppgaver spist seg innpå. Et godt eksempel synes jeg vi fant under coronapandemien. Da jobbet assisterende rektor og jeg i fire timer hver med å dele opp coronatester i små poser som skulle deles ut til elevene. Dette var en oppgave jeg ikke kunne bruke assistenter, fagarbeidere eller lærere til, da de skal være i arbeid med elevene. Og da var det ingen andre enn ledelsen igjen til å løse dette. I tillegg estimerer jeg at minst 20% av stillingen min har gått til ulike IKT relaterte utfordringer. Til slutt blir det bare administrasjon igjen, sier han.

Bedre arbeidsvilkår

Nå har han altså gått over i en annen lederstilling hvor arbeidsvilkårene er bedre. Fra å ha ansvaret for 65 ansatte, skal han lede sammen med 12 nye kompetente medarbeidere.

– Jeg har kommet inn i en veldig god organisasjon med mye kompetanse. I tillegg har jeg blitt møtt med et helt annet opplæringssystem enn jeg gjorde som fersk skoleleder. Den gang hadde jeg litt følelsen av å bli kastet ut i åpent hav. I den nye jobben får jeg heldigvis tilegnet meg den kompetansen jeg trenger på en god måte. Jeg merker allerede at jeg får benyttet mine lederegenskaper og min iver etter å bygge lag på en god måte her, slik jeg tidligere fikk i skolen. Det å jobbe i bank har på mange måter flere likhetstrekk med det å jobbe i skolen. Vi jobber med mennesker i ulike livsfaser og livssituasjoner. Vi er med på å utvikle gode lokalsamfunn, og støtte opp rundt menneskers håp, drømmer og framtidstro. Mange tror at å jobbe i bank utelukkende handler om å jobbe med penger og «døde ting», men vi jobber i aller høyeste grad med mennesker og relasjoner, sier han.

Jostein merker allerede at han trives i jobben. Han er 47 år og var nok mer klar for nye oppgaver og utfordringer enn han hadde tenkt på. Skal han tilbake til skoleverket vil det imidlertid ikke bli som rektor.

– Om jeg en gang kommer tilbake til skoleverket, så blir det som lærer. Jeg har savnet å stå i klasserommet, savnet å være i miljøet med elevene og snakke og diskutere med ungdommen. Det må skje mye med innholdet i skolelederjobben skal jeg velge det igjen. Det ble til slutt litt for ensomt å være skoleleder, sier han.