Diskusjonen om når eksamen i videregående skole bør avholdes, går langt tilbake og er nært knyttet til elevenes avgangsmarkering, den såkalte russefeiringen. 

Russefeiringen har lang tradisjon i Norge som et overgangsritual mellom skolegang og studier. Feiringen har endret seg med tiden og artet seg ulikt i ulike perioder. Mot slutten av 70-tallet hadde imidlertid feiringen fått et omfang og en utagerende form som bekymret mange. I 1979 hadde myndighetene fått nok.

Regjeringen bestemte seg for å flytte skriftlig eksamen fra første halvdel av mai til perioden mellom 18. mai og begynnelsen av juni. Et av formålene med flyttingen var å dempe russefeiringen, som på den tiden startet 16. mai hvert år. Tanken var at avgangselevene ikke kunne feire like hardt når de samtidig måtte forberede seg til og avholde eksamen.  

Slik gikk det imidlertid ikke. I stedet for å dempe feiringen flyttet russen hele russetida til perioden mellom 1. mai og 17. mai. Slik oppstod situasjonen der avgangselevene feirer at de er ferdige med 13 års skolegang mens det enda er flere uker igjen av skoleåret og før de før de har avlagt de avsluttende eksamenene.

Russetida har i tillegg blitt gradvis utvidet ved at oppstarten er framskyndet langt inn i april. Samtidig har selve feiringen blitt stadig mer intensiv og omfattende, og det samme gjelder planlegging og forberedelser. Mange starter å planlegge russetida flere år i forveien, og dette arbeidet foregår ofte i lukkede grupperinger som bidrar til ekskludering og oppsplittelse av skolemiljøet.  

Dagens situasjon  

I dag er det nokså bred enighet om at situasjonen rundt eksamen og russefeiring har blitt uholdbar. For det første går russefeiringen utover elevenes eksamensforberedelser. Mange elever bruker perioden rett i forkant av skriftlig eksamen til festing, noe som kan gi dårligere eksamensresultater og dårligere læring generelt. For det andre kan russefeiringen føre til sosial ekskludering.

Avgangselevene organiserer seg ofte i grupper og dyrker gruppeidentiteten gjennom felles klesplagg, egne russelåter og andre effekter. Kriteriene for å bli med i gruppene kan være strenge, og i enkelte tilfeller rangeres gruppene i et fastlagt hierarki etter sosial status. For det tredje er russefeiringen kostbar og dominert av kommersielle aktører som har fått altfor stor makt.

Disse aktørene driver fram et forbrukspress og et statusjag som sprer seg stadig lengre ned i ungdoms- og barnekullene. Alle er enige om at noe må gjøres, men hva? 

Flytting av eksamen 

I mars 2025 kunngjorde kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at skriftlig eksamen i videregående skole skal flyttes tilbake til perioden før 17. mai. Dermed reverseres flyttingen som ble gjort i 1979. Hun begrunnet dette med at elevene må avlegge skriftlig eksamen før de feirer.

Premisset hun legger til grunn, er at russen vil flytte feiringen til etter 17. mai når eksamen avlegges i ukene før nasjonaldagen. Kunnskapsministeren har i tillegg lagt vekt på at dette tiltaket skal motvirke sosial ekskludering blant avgangselevene. 

Flytting av eksamen tilbake til første halvdel av mai er diskutert nærmest kontinuerlig siden 1979. Flere regjeringer har kommet med konkrete forslag som er sendt på høring. Hver gang er forslagene skrinlagt etter å ha møtt kraftig motstand. Denne gangen blir det gjennomført likevel.  

Utdanningsforbundet har vært blant de mest aktive motstanderne av å flytte skriftlig eksamen til før 17. mai. Først og fremst er vi bekymret for at elever og lærere skal få kortere tid til å komme gjennom innholdet i fagene før eksamen, og at et allerede intensivt skoleår skal bli ytterligere komprimert.

Når skriftlig eksamen flyttes tidligere i skoleåret, vil elevene få kortere tid til å lære det de skal før eksamen, mens lærerne vil få en mer krevende arbeidssituasjon. Utdanningsforbundet mener det er prinsipielt uheldig å svekke vilkårene for læring i skolen for å ta hensyn til en privat feiring.

I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at langt fra alle avgangselever deltar i russefeiringen på en slik måte at det går utover eksamensforberedelsene. Det er beklagelig at de elevene som prioriterer skolen framfor festing, skal få kortere tid til å lære det de skal fordi det må settes av tid til feiring for «satserussen». 

Neppe tiltak mot ekskludering

Flyttingen av eksamen er presentert som et tiltak for å redusere sosial ekskludering knyttet til russefeiringen. Vi synes det er vanskelig å se sammenhengen mellom tidligere eksamen og mindre ekskludering. Selv om oppstarten flyttes til 16. mai, er det slett ikke sikkert feiringen vil avta i omfang og intensitet. Tvert imot kan vi ikke utelukke at de uheldige sidene ved feiringen blir forsterket når elevene har gjort seg ferdig med skriftlig eksamen i forkant. Siden eksamen ble flyttet i 1979 er det russens organer og de private russefirmaene som har ivret mest for å flytte eksamen tilbake til før 17. mai.  

Nå har de fått ønsket sitt oppfylt. Vi må også huske at ekskludering knyttet til russetiden starter lenge før selve feiringen. Russebusser og russegrupper dannes ofte i starten av videregående eller allerede på ungdomsskolen. Disse grupperingene setter sitt preg på det sosiale miljøet gjennom flere år. I dette perspektivet blir selve eksamenstidspunktet en bagatell i kampen mot ekskludering.  
 

Lite å gjøre den siste måneden 

Utdanningsforbundet er også bekymret for at tidligere avvikling av skriftlig eksamen kan gjøre det vanskeligere å utnytte den siste måneden av skoleåret på en god måte. Hva skal avgangselevene foreta seg i perioden mellom 18. mai og ca. 20. juni, bortsett fra å avlegge muntlig eller muntlig-praktisk eksamen?

Det kan bli krevende å få til effektiv opplæring når skriftlig eksamen er unnagjort og russefeiringen pågår parallelt. Det er heller ikke et godt alternativ å avslutte skoleåret vesentlig tidligere, slik at det blir kraftig komprimert.  
 
Lærerne jobber allerede et komprimert år med omtrent 43.5 arbeidstimer per uke. En ytterligere komprimering kan gi arbeidsuker på 50 timer, noe som vil være uforsvarlig. Også elevene, og spesielt elevene på yrkesfag og de studieforberedende utdanningsprogram utenom studiespesialiserende, har lange uker fra før uten rom for ytterligere komprimering.  

Utdanningsforbundets alternativ 

Vi er enige i at organiseringen av avgangselevenes siste del av skoleåret, inkludert organiseringen av eksamensperioden, ikke fungerer godt nok i dag. Vi er også enige i at russefeiringen bør dempes og få en mer inkluderende form. Derfor er vi enige med kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet i at noe må gjøres, men vi er redd medisinen som skrives ut ikke vil gjøre situasjonen bedre, snarere verre.  

Utdanningsforbundet mener problematikken knyttet til russefeiringen er sammensatt. Den er privat og kan ikke endres av skolen alene. Mange ulike instanser må bidra for å endre en ukultur som har fått utvikle seg over tid.

Det foregår mye godt og spennende samarbeid rundt dette i dag, ikke minst i prosjektet 2026 – ny feiring, og vi bidrar både nasjonalt og lokalt. Det trengs et krafttak for trivsel, fellesskap og inkludering i skolen. Da kan vi ikke fortsette med en russetradisjon som fører til det motsatte. I dette store puslespillet er tidspunktet for skriftlig eksamen bare en brikke, men like fullt en viktig brikke. 

Forslaget vårt er å utrede en modell der eksamensperioden kortes ned og legges noe seinere i skoleåret istedenfor tidligere. Det vil gi mer tid til opplæring og mindre dødtid under og etter eksamen. Skoleåret må være stramt og godt organisert.

Lærerne må få satt av undervisningstimer for å støtte elevene best mulig i forberedelsene til både sentralt gitt skriftlig eksamen og lokalt gitt eksamen. Dette vil komme elevene til gode og bidra til bedre læring og til at flere elever består.

Elevene som vil prioritere læring i tiden før eksamen, vil få bedre støtte, og de som bruker for mye tid på festing i dag, vil presses til å ta skolen mer seriøst. Standpunktkarakterene bør ikke settes for tidlig. Så lenge skoleåret pågår bør det foregå opplæring som er viktig og meningsfull for elevene.