I 2023 hadde Utdanningsforbundet landsmøte. Landsmøtet vedtok dokumentet «Vi utdanner Norge», som inneholder vår politikk for landsmøteperioden 2024–2027. Dette er et styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. I tillegg har sentralstyret vedtatt en strategisk plan som gjelder fra august 2024 til august 2025, for å gjøre noen tydelige prioriteringer og for styrke den politiske påvirkningen. Begge disse dokumentene er viktige styringsdokumenter som har ulike funksjoner og som utfyller hverandre.

Denne meldingen er bygd opp etter hovedområdene i «Vi utdanner Norge» og dekker perioden 1. januar – 31. desember 2024. De strategiske satsingene er omtalt under de hovedområdene i «Vi utdanner Norge» de tematisk tilhører.

Sentralstyrets melding forteller i hovedsak om de politiske prioriteringene som er blitt gjort, det vil si hvordan sentralstyret har fulgt opp landsmøtevedtakene. Meldingen inneholder også en egen politisk vurdering av året. Meldingen inneholder også to vedlegg, en oversikt over representasjon i styrer, utvalg og råd i 2024 og en oversikt over medlemsutviklingen i Utdanningsforbundet.

Denne meldingen representerer bare sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikke fylkeslagene og lokallagene.

I januar 2024 startet et nytt sentralstyre sitt arbeid, ledet av en ny ledertrio og med en rykende fersk politikk, som ble vedtatt på landsmøtet i november 2023. Lederskiftet var godt tilrettelagt av forrige ledelse og en velfungerende organisasjon. Et godt utgangspunkt for en ny start. Det nye sentralstyret har lagt vekt på en tettere dialog med medlemmene og har blant annet gjennomført en reiserunde for å møte medlemmer og tillitsvalgte ulike steder i landet i 2024.

Landskapet rundt oss har imidlertid vært preget av dramatiske hendelser. Krigen i Ukraina har berørt folks opplevelse av trygghet, og har skapt et politisk behov for å satse tyngre på beredskap og forsvar. Krigen i Gaza har skapt både sinne og fortvilelse i befolkningen. Selv om Norge er et rikt og fredelig land, har den internasjonale uroen påvirket den politiske og økonomiske prioriteringen i Norge.

De fleste husholdninger har opplevd å få dårligere råd, grunnet høy rente og sterk prisstigning. Økte kostnader har også rammet norske kommuner – og skapt et vanskelig klima for å satse på barnehage og skole. Den demografiske utviklingen beveger seg i retning av at andelen eldre vil bli høyere, mens andelen barn og unge går ned. KS argumenterer for at dette er en utvikling som peker mot at kommunene må prioritere helse og eldre foran barn og unge. Stram kommuneøkonomi og nedadgående elevtall har også ført til en rekke skolenedleggelser, og dette har preget skolesektoren i året som gikk.

Samtidig er det andre forhold som gjør at det er et stort behov for å satse på barn og unge. Bemanningen i barnehagene er kritisk lav, og ved sykdom må mange barnehager redusere åpningstiden eller stenge midlertidig. Lærere i skolen har ikke tid til sine viktigste oppgaver. Resultatene i skolen beskrives som nedadgående – både når det gjelder motivasjon, trivsel og faglige ferdigheter. Rekrutteringen til lærerutdanningene stuper. Alt dette er tendenser som peker mot en nødvendig satsing på barnehage og skole.
Som rettesnor i dette arbeidet har vi formulert det store målet på en enkel måte:

Det skal være godt å gå på jobb for lærere – og det skal være godt å være barn og elever i barnehage og skole.

Kvalitetsvurdering og en ny retning

Et viktig signal fra landsmøtet var at skolens system for vurdering må endres, med mål om å ivareta en bred og helhetlig tilnærming til utdanning. Det klareste uttrykket for dette var at Utdanningsforbundet må arbeide for å avvikle de nasjonale prøvene i sin nåværende form. Dette budskapet har vært viktig i vår kommunikasjon med departementet, men også i møte med de andre lærerorganisasjonene. Vi har i stor grad fått gehør for at det er uheldig at prøvene både skal tjene som styringsinformasjon og som informasjon til lærere. Nåværende kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun, ønsker at nasjonale prøver bør erstattes av prøver som støtter læringsarbeidet til elev og lærer.

Dette er imidlertid en skjør enighet, og en eventuell ny regjering i 2025 vil kunne ha helt andre oppfatninger om dette spørsmålet. Det blir derfor viktig for Utdanningsforbundet å legge all kraft inn i arbeidet med å sikre den seieren vi har innen rekkevidde, og som kan bidra til en bedre retning for skolen og gi mindre press og stress for elevene.

Mål- og resultatstyring har over lang tid vært det gjeldende styringssystemet i barnehage og skole. Dette har bidratt til å snevre inn samfunnsmandatet til barnehagen og skolen. Saken om nasjonale prøver kan derfor sies å handle om mer enn de timene som går med til å gjennomføre nasjonale prøver. Hvis vi får til en seier her, har vi slått en kile inn i resultatstyringen.

Tariffoppgjørene

Urolige internasjonale forhold og usikker økonomi, høy prisvekst og økte kostnader både for lønnsmottakere og kommuner. Utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell til viktige yrker innenfor helse og utdanning. Det var bakteppet for årets tarifforhandlinger. I dette krevende landskapet møtte vi arbeidsgiverrepresentanter i flere ulike tariffområder som presenterte svært offensive krav og utfordret etablerte forhold i arbeidslivet. Vi opplevde angrep på avtaleverket i flere tariffområder, og mye innsats ble lagt ned for å slå tilbake disse og bevare viktige bestemmelser. Styrken og verdien i fagbevegelsens samhold på tvers av foreningstilhørighet og hovedsammenslutning, ble derfor viktig for å lande oppgjørene godt for våre medlemmer.

Vi kom fram til forhandlingsløsninger med lønnsramme tilsvarende frontfagsanslaget i flere av våre største områder, blant annet i KS og PBL. Landsmøtet vedtok å utforske nye lønnspolitiske virkemidler for å stoppe mindre lønnsutviklingen til undervisningspersonalet i skolen og for å stoppe kompetanseflukten fra barnehagen. Dette ble fulgt opp i tariffoppgjøret 2024.

I KS-oppgjøret krevde Unio kommune utredning av et eget kapittel eller egen hovedtariffavtale for skoleverket og masterkode for barnehagelærere. Vi fikk ikke gjennomslag for dette, men vi fikk vi videreført et partssammensatt utvalg som blant annet arbeider med å vurdere ulike lønnsmodeller, herunder også skoleverket. Landsmøtevedtaket knyttet til skoleverket blir fulgt opp i dette partssammensatte utvalget. Masterkoder for barnehagelærere ble også fremmet i tariffområdene Oslo kommune og PBL.

Oppgjøret i staten endte med konflikt etter at arbeidsgiversiden ikke ville videreføre Unio og Akademikernes tariffavtale. Staten ville tvinge alle ansatte inn i en og samme avtale. Konflikten var avgjørende for at også arbeidstakere med lang utdanning kan oppleve statlig sektor som en attraktiv arbeidsplass. Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemd og oppgjøret gikk til nemndsbehandling. Nemda landet på at to tariffavtaler skulle videreføres i staten, noe som er en svært viktig seier for oss og for hele Unio.

Lek i skolen

I februar leverte en regjeringsutnevnt gruppe rapporten “et jevnere utdanningsløp”. En av anbefalingene for å utjevne forskjeller i barnehage og skole, var at alle barnehager skulle innføre systematisk bruk av lekbasert læring. Det sparka i gang en stor debatt om verdien av lek for barn. En debatt vi deltok aktivt i og som veldig mange av våre medlemmer engasjerte seg i. Etter rapporten har vi invitert oss inn til partiene på Stortinget for å snakke frem verdien av lek, og farene med systematisk bruk av lekbasert læring i barnehagen.

Senere kom evalueringen av seksårsreformen. Den støttet opp under mye av den argumentasjonen vi til nå hadde brukt for lek. Den pekte også på at resultat- og kartleggingsfokuset i skolen har presset leken ut av klasserommene. Gjennom et halvt år løftet vi debatten om lek i organisasjonen og i offentligheten. I oktober lanserte vi kampanjen “Ikke forstyr, barn leker”. Med over 11 millioner eksponeringer av innholdet, 130.000 klikk og lang tid brukt på innholdet ble kampanjen en stor suksess. Den har engasjert stort både i egen organisasjon og ute blant foreldre og politikere. Vi tror at vi gjennom kampanjen har klart å sette ord på en uro mange foreldre har, om at barndommen kan bli for målrettet. Vi har også pekt på bedre måter å organisere barnehage- og skolehverdagen for de minste barna.

Barnehagebemanningen og forliket

Arbeidet for å løse bemanningskrisa og barnehagelærermangelen gjennom kampanjen “Tid for de minste” har gått videre med full styrke. Bemanningssituasjonen og konsekvenser for barna har blitt godt belyst gjennom mediesaker over hele landet. Vi har samarbeidet godt med foreldreutvalget for barnehagen, og oppnådd stor politisk bevissthet om situasjonen. I statsbudsjettet vant vi en viktig delseier da regjeringen og budsjettpartner SV, bevilget til sammen 800 millioner kroner til økt bemanning i barnehagen. Dette er en viktig start, men samtidig langt fra målet. Vi har også fulgt med på om kommunene faktisk har brukt pengene til økt bemanning, og vet at dette dessverre ikke er tilfelle flere steder.

Det har også vært gjennomført forhandlinger på Stortinget om nytt lov- og regelverk for finansieringen av private barnehager. Dette har skapt debatt. Forhandlingene har blitt omtalt som et barnehageforlik 2.0. Selv om ikke Utdanningsforbundet har vært part i disse forhandlingene, har vi fulgt arbeidet tett og kommet med våre innspill gjennom hele prosessen. For oss har det vært særlig viktig at et nytt regelverk sikrer likeverdig og forutsigbar finansiering, slik at våre medlemmer er trygge på gode pensjonsordninger og lønnsvilkår. Vi har også hatt hyppig kontakt og samarbeid med de andre arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgivernes representanter i prosessen.

Lærerutdanning i krise

Mange i organisasjonen har dette året deltatt i en prinsipiell og viktig kamp for å sikre lærerutdanninger med krav til både profesjonsnærhet og akademisk tyngde. Sentralstyret har hatt flere saker til behandling.

Den nåværende regjeringen har gjort endringer i rammeverket og ført en hard økonomisk styring av universitet- og høgskolesektoren. Gjennom å endre vilkårene for ansettelse, har departementet åpnet for at det i lærerutdanningen kan bli faglig ansatte i rene undervisningsstillinger, uten tid til forskning. Dette vil svekke lærerutdanningens forskningsforankring. Utviklingen skjer parallelt med at dagens rammeplaner for lærerutdanning er foreslått erstattet med mindre detaljerte styringsdokumenter.

Samtidig har denne regjeringen også åpnet for å løfte yrkesfaglig utdanning opp til et høyere nivå i kvalifikasjonsrammeverket. På denne måten kan forskjellene og særpreget ved de ulike utdanningene fjernes. Dette er en utvikling vi må være på vakt mot, særlig fordi sviktende rekruttering og tilgang til arbeidskraft kan føre til at de faglige standardene for lærerutdanningen svekkes. Dette gjelder også flere profesjonsutdanninger og er også en viktig sak i Unio-samarbeidet, som det har vært jobbet med gjennom innspill til Kunnskapsdepartementet, regjeringen, i media og ulike debatter.

Det internasjonale arbeidet

Det internasjonale arbeidet har vært viktig for den nye ledelsen. Og at Education Internationals verdenskongress var nettopp i år, i Buenos Aires, ble en kickstart på det internasjonale engasjementet. Det var i tillegg en stor glede at nestleder Ann Mari Milo Lorentzen ble valgt inn i EIs styre, som den første barnehagelæreren noensinne!

For sentralstyret er det av stor betydning å kunne utnytte potensialet som ligger i vårt internasjonale engasjement. Å kunne løfte de felles sakene vi har internasjonalt, og lære av hverandre, er viktig.

Et sterkere Unio i møte med nye samfunnsutfordringer

2024 ble et viktig år for Unio, og året endte i desember i en kongress som vedtok en ny politisk plattform og valgte ny ledelse. Sentralstyret la ned mye arbeid i forkant av kongressen. Unio framstår nå med en ambisjon om å ta en større rolle som samfunnsaktør, i tråd med Utdanningsforbundets landsmøtevedtak om å styrke samarbeidet på hovedorganisasjonsnivå. Mange peker på LO, og mener at Unio i saker som angår velferd, utdanning og arbeidsliv, må spille en sterkere rolle basert på Unios og medlemsforbundenes særpreg. Det er derfor viktig at også samarbeidet og samhandlingen mellom Unio og medlemsforbundene og mellom Unioforbundene styrkes.

Det er mange tegn i tiden som peker på at vi vil trenge et sterkere fellesskap innenfor velferdsyrkene. KS peker på store utfordringer i gapet mellom forventninger til tjenestene og til ressursene som er tilgjengelige, og de rasler med sablene for å fjerne ressurssikringer. KS er også i en posisjon hvor de kan spille de ulike profesjonene ut mot hverandre, både i lønnsoppgjør og i politisk prioritering. Vi må svekke disse mulighetene i årene som kommer gjennom godt samarbeid.

Bred og helhetlig tilnærming til utdanning

Lekens plass i skolen

Utdanningsforbundet arbeider for å styrke lekens plass i skolen, med særlig vekt på de første skoleårene. Vi har fulgt evalueringen av seksårsreformen tett, og mener det er behov for en betydelig endring av førsteklasse. Evalueringen viser at skoledagen til seksåringene har blitt mer stillesittende, undervisningsøktene er mindre fleksible og det har blitt færre barnehagelærere. Vi mener det er særlig urovekkende at det er mindre lek i dagens klasserom, og at lekbaserte læringsaktiviteter får større plass til fordel for den barnestyrte leken.

Høsten 2023 gjennomførte Utdanningsforbundet kampanjen «Ikke forstyrr, barn leker» i samarbeid med TRY. Kampanjen løftet frem viktigheten av lek for barn og unge. Formålet var å øke forståelsen for lekens betydning for barns utvikling og trivsel, og oppfordre til mer lek i skolen. Hovedmålgruppen for kampanjen var foreldre. Det ble laget fire videoer, en native-artikkel og innhold til våre kanaler i sosiale medier. Kampanjen hadde også en egen landingsside på Utdanningsforbundet.no hvor det ble lenket til kampanjeinnhold og andre ressurser for tillitsvalgte og medlemmer.

Kampanjen ble svært vellykket, og resultatene overgikk alle forventinger. Over 11 millioner eksponeringer av innholdet, 130.000 klikk og lang tid brukt på innholdet.

Arbeidet med ny opplæringslov

Stortinget vedtok ny opplæringslov og ny privatskolelov i juni 2023 etter en lang og omfattende prosess. Loven fikk 1. august 2024 som virkningsdato.
Etter at opplæringsloven ble vedtatt, fremmet Kunnskapsdepartementet to tilleggsforslag. Det ene handlet om nye regler for fysiske inngrep mot elever, krav om lærerutdanning for tilsetting i lærerstilling og lærers ansvar for opplæringen. Disse bestemmelsene ble vedtatt av Stortinget i juni 2024, også med 1. august 2024 som virkningsdato. Det andre forslaget innebærer en utvidelse av allerede vedtatte regler for når ansatte kan gripe inn fysisk overfor elever. Det ventes et lovforslag/en proposisjon om dette før påske 2025. Det legges til grunn at nye og justerte bestemmelser vil tre i kraft fra 1. august 2025.

Utdanningsdirektoratet har hatt ansvar for den nye opplæringsforskriften – tidligere forskrift til opplæringsloven. Denne ble sendt på høring med frist februar 2024. Den ble endelig fastsatt av Kunnskapsdepartementet, også med virkning fra 1. august 2024.

Arbeidet med ny opplæringslov og forskrift har hatt høy prioritet i Utdanningsforbundet. Det har særlig vært jobbet med kompetansekrav for tilsetting i lærerstilling, lærers ansvar for opplæringen, fjernundervisning, kompetanseutvikling, lærertetthet og klassestørrelse.

Utdanningsforbundet har i sitt politiske påvirkningsarbeid hatt tett kontakt med departement og direktorat, med utdannings- og forskningskomiteen og partigruppene på Stortinget. Ny opplæringslov har vært tema på møter i sentralstyret, i utvalg, råd og kontaktforum, på sentrale kurs og på de regionale kursene våren 2024. 

Etter at loven trådte i kraft, har Utdanningsforbundet arbeidet med råd og veiledning overfor medlemmer og tillitsvalgte i praktiseringen av den nye loven. Vi har også gitt innspill til Utdanningsdirektoratets veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging.

Utdanningsforbundet deltar på administrative møter med Utdanningsdirektoratet og de andre organisasjonene om hvordan vi best mulig kan støtte sektoren i dette arbeidet. Sekretariatet har hatt møte med Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om innføringen av ny lov.

I den nye loven ble det også slått fast at retten til videregående opplæring gjelder fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, uavhengig av hvor lang tid den enkelte bruker. Dette har vært tema blant annet i kontaktforum videregående, nasjonalt nettverk for voksenopplæring, samt et kveldsseminar. Reformen gir utfordringer nå og i årene som kommer, med mange uavklarte problemstillinger.

Det er Utdanningsforbundets overordnede vurdering at den nye loven og forskriften har fått en god struktur, og er mer oversiktlig og mer presis enn tidligere lov. Utdanningsforbundet er i hovedsak fornøyd med det nye regelverket, men det vil fremdeles være en utfordrende regelverksetterlevelse i sektoren. Dette er blant annet knyttet til ivaretakelse av alle elevrettigheter: Lovteksten er også svært skjønnsbasert samtidig som loven har iboende spenninger og dilemmaer som det vil være krevende for lærere og ledere å håndtere. Det er også mange dilemmaer og spenninger i loven, blant annet mellom kommunalt selvstyre og en nasjonal fellesskole og mellom det beste for enkelteleven og det beste for andre elever/klassefellesskapet.

Videre har vi over tid erfart at brudd på bestemmelsene om minstenorm for lærertetthet får få eller ingen konsekvenser, og at slike brudd utføres med viten og vilje i flere kommuner. Dette er uholdbart. Etterlevelse av lovverket og konsekvenser ved klare lovbrudd må følges opp i arbeidet med praktisering av ny opplæringslov.

Kunstig intelligens i utdanning

Arbeidet med å svare ut teksten fra «Vi utdanner Norge» om at «Kunstig intelligens bidrar til at vurdering er mer utfordrende enn tidligere. Utdanningsforbundet må utvikle en helhetlig politikk for kunstig intelligens som gir felles retningslinjer og støtte for profesjonens bruk av kunstig intelligens i hele utdanningsløpet.» ble innledet med en første sak om temaet til sentralstyret i mars. Sentralstyret bestemte at en «helhetlig politikk» var bedre enn «retningslinjer», og et løp fram mot ny politikk for hele temaet «Kunstig intelligens i utdanning» ble lagt gjennom vedtak i sentralstyret i april.

Gjennom våren og høsten ble saken diskutert i så nær som samtlige kontaktfora, råd og utvalg, og mange innspill kom inn. Ny politikk ble til slutt vedtatt i desember, og blir føyd til som en ny del 4 i «En politisk plattform for det digitale skiftet – grunnlagsdokument for Utdanningsforbundets digitaliseringspolitikk». Politikken skal revideres i løpet av landsmøteperioden.

Stortingsmelding om 5.-10. trinn

I høst la regjeringen fram en stortingsmelding om 5.-10. trinn (Meld. St. 34 En mer praktisk skole). Meldingen har som ambisjon å møte de ulike negative utviklingstrekkene de senere årene når det gjelder læringsresultater, motivasjon, trivsel, skolemiljø og fravær. Forslagene i meldingen skal bidra til en mer praktisk, variert og relevant skole. Utdanningsforbundet har sendt inn skriftlige innspill til stortingsmeldingen, og har deltatt i høringen om meldingen i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Vi har pekt på at ambisjonen om en mer praktisk skole ikke vil la seg gjennomføre dersom vi fortsatt skal ha et kvalitetsvurderingssystem som bidrar til at de praktiske og estetiske fagene og bredden i skolens samfunnsoppdrag blir nedprioritert. Derfor har vi støttet regjeringens forslag om å utvikle nye prøver med et rent læringsstøttende formål.

Utdanningsforbundet har videre uttrykt bekymring for den alarmerende mangelen på kompetanse hos lærere som underviser i de praktiske og estetiske fagene. Vi har derfor tatt til orde for en kraftfull satsing på videreutdanning i praktiske og estetiske fag. En slik satsing må inkludere oppbygging av kapasitet i universiteter og høgskoler, og det må ligge forpliktelser på kommunene til å prioritere lærere som ønsker å ta videreutdanning i disse fagene.

Utdanningsforbundet har stilt spørsmål ved at regjeringen vil bygge opp ressurser, kompetanse og kapasitet hos nasjonale sentre som ligger utenfor skolen, i stedet for å bruke ressursene på å styrke læreres og lederes faglige utviklingsarbeid i skolen. Vi mener at ressursene bør brukes på å bygge en sterk lærer- og lederrolle og solide profesjonsfellesskap som kan drive utviklingen i skolen, istedenfor å styrke aktører på utsiden av skolen.

Bedre kvalitetsvurderingssystem i skolen

Utdanningsforbundet har lenge tatt til orde for endringer i de nasjonale verktøyene som skal gi informasjon om elevenes læring og trivsel. Disse verktøyene omfatter blant annet nasjonale prøver, kartleggingsprøvene, internasjonale undersøkelser og elevundersøkelsen. Vår hovedinnvending har vært at flere av verktøyene baserer seg på en for snever definisjon av kvalitet, at de er lite nøyaktige og at de ikke støtter godt nok opp under lærernes arbeid med elevenes læring og utvikling. Mot slutten av 2023 fikk vi støtte til standpunktene våre i sluttrapporten fra et offentlig utvalg som så nærmere på kvalitetsutvikling i skolen. Utvalget foreslo blant annet å avskaffe dagens nasjonale prøver. Utdanningsforbundets landsmøte hadde samme høst gjort et liknende vedtak.

Gjennom 2024 arbeidet sentralstyret for at vi skulle få gjennomslag for vår politikk på dette feltet. Det innebar blant annet å gjennomføre en stor intern høring der organisasjonen fikk uttale seg om sluttrapporten fra utvalget for kvalitetsutvikling og å sammenfatte tilbakemeldingene i et omfattende høringssvar. Samtidig deltok Utdanningsforbundet i den offentlige debatten omkring testing og vurdering, og vi var medarrangører for en stor debatt om dette temaet under Arendalsuka. Sentralstyret vedtok at kvalitetsutvikling på skolens premisser skulle være en av fire spesielt prioriterte satsinger i den strategiske planen for 2024/25.

Da tidligere nevnte stortingsmelding om 5.-10. trinn ble lagt fram og vedtatt høsten 2024 ble det klart at Utdanningsforbundet hadde fått gjennomslag på flere områder. Regjeringen foreslo å avskaffe dagens nasjonale prøver og erstatte dem med læringsstøttende prøver som skal utvikles utelukkende med tanke på å støtte lærernes og ledernes pedagogiske arbeid. Samtidig ønsker regjeringen en ny retning for hele det nasjonale systemet for kvalitetsutvikling. I det nye systemet skal lærernes og elevenes behov få større plass og kvalitativ informasjon skal spille en viktigere rolle. Fortsatt gjenstår det mye for å konkretisere regjeringens intensjoner, og Utdanningsforbundets arbeid fortsetter inn i 2025 og videre.

Arendalsuka 2024

Utdanningsforbundet deltok på Arendalsuka i 2024 med høyere ambisjonsnivå enn tidligere år. Dette var særlig begrunnet med at vi hadde ny ledelse og nytt sentralstyre, og at Arendalsuka ville være et nyttig sted å være både for å markere Utdanningsforbundet, bli kjent med andre organisasjoner og få debatt-trening. Åtte politikere fra sentralstyret deltok i totalt 20 debatter.

I samarbeid med Elevorganisasjonen og Arendalsukas programkomité hadde vi også et hovedarrangement med kvalitetsutvikling i skolen som tema. Arrangementet hadde tittel «Tok testingen av elevene av?». Til arrangementet lagde vi noen filmer med lærere og elever, som vi også brukte i sosiale medier i forkant for å promotere arrangementet og vise fram forbundet.

Vi samarbeidet med andre aktører om to arrangementer: «Hva er god læring?» med Faglitterær forfatter- og oversetterforening og «Skolen som arena for demokratisk beredskap» med Wergelandsenteret.

Utdanningsforbundet Arendal og fylkeslaget i Agder hadde ansvar for vår faste stand under Arendalsuka. Den ble også bemannet fra sentralt hold, blant annet av ledelsen og sentralstyret. I tillegg ble det arrangert møte for medlemmer og tillitsvalgte fra lokallaget i Arendal. Vi la inn litt mer ressurser i standen i år, i form av konkurranser og mer aktivitet, noe både lokal- og fylkeslag har evaluert som positivt.

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap

Fagnettverk i norsk, naturfag og kroppsøving

Utdanningsforbundets landsmøte vedtok i 2019 å prøve ut fagnettverk som en del av arbeidet med å styrke Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon. Etter å ha prøvd ut fagnettverk i forrige periode, vedtok landsmøtet i 2023 at Utdanningsforbundet skal ha fagnettverk.

Fagnettverkene har hatt to fysiske samlinger i Oslo i løpet av 2024, i tillegg til 3-4 digitale møter. De har vært engasjert i en rekke ulike saker og hatt et høyt aktivitetsnivå. Eksempler på dette er innspill til fagkurs og seminar som Utdanningsforbundet har arrangert, en rekke debattartikler, innspill til høringssvar og innspill til sekretariatet på ulike saksområder. De har også vært aktive i utvikling av materiell rettet mot lærere, inkludert en plakat med «7 tips for å få lesegleden tilbake i klasserommet».

I mandatet står det at fagnettverkene skal evalueres. Det ble derfor gjennomført en evaluering av fagnettverkene høsten 2024. Funn for evalueringen vil legges til grunn i videreutvikling av fagnettverkene og eventuell revidering av mandatet. 

Skoleledelse og profesjonsetikk

Utdanningsforbundet jobber for at profesjonsetiske perspektiv skal være en del av de pedagogiske, didaktiske og faglige diskusjonene på arbeidsplassene. Det finnes lite forskning om hvordan skoleledere jobber med profesjonsetikk i sitt daglige arbeid. Derfor har vi dette året finansiert en studie utført ved OsloMet. Rapporten «Å tenke som en rektor – En studie av skoleledelse og profesjonsetikk», gir Utdanningsforbundet et bedre kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å bygge sterke profesjonsfellesskap.

Etisk forsvarlig praksis

Arbeidet med lærerprofesjonens etiske plattform

Utdanningsforbundet skal jobbe for å fremme en etisk forsvarlig praksis, slik det kommer til uttrykk i Lærerprofesjonens etiske plattform. Det forutsetter at profesjonen har, og krever autonomi til å utøve sitt profesjonelle skjønn. Barnehagebarn, elever og foreldre kan ha tillit til at læreres etiske forpliktelse er forankret i noen grunnleggende verdier som står seg over tid. Retten til personvern er en del av dette. Derfor har Utdanningsforbundet, både i kronikkform og i vår høringsuttalelse, sagt et tydelig nei til regjeringens foreslåtte individdataregister. Myndighetenes og forskningsmiljøers behov for data skal ikke gå på bekostning av barn og elevers integritet og rett til personvern.

Etisk bevissthet krever et kontinuerlig arbeid både kollektivt og individuelt, for å forankre og fortolke profesjonens felles verdigrunnlag. Utdanningsforbundet legger til rette for dette arbeidet ved å tilby faglig påfyll og støttemateriell. I 2024 har vi jobbet med å utvikle nye refleksjonsverktøy, der vi har hentet innspill fra organisasjonsinterne råd og utvalg og Lærerprofesjonens etiske råd. Fire nye casefilmer og refleksjonsoppgaver ble lansert på et sentralt kurs i oktober 2024, og vil bli publisert på nettsiden i første kvartal 2025. Utdanningsforbundet har også holdt foredrag om profesjonsetikk ved Kompletterende lærerutdanning på OsloMet.

Lærerprofesjonens etiske råd blir oppnevnt av Utdanningsforbundet hvert fjerde år, og i 2024 ble et nytt råd oppnevnt med Birgitte Fjørtoft som leder. Siden rådet ble opprettet, har det bidratt til å skape debatt rundt profesjonsetiske spørsmål gjennom blant annet arrangementer på Arendalsuka, Januarkonferansen i Lærernes hus, diverse kronikker og høringsuttalelser og podkasten Lærerliv.

Et lag rundt barn, unge og voksne

Strategisk satsing: Lærerrollen og laget rundt barnehagebarn og elever

Utdanningsforbundet har startet opp arbeidet med en strategisk satsing om Lærerrollen og laget rundt barnehagebarn og elever. Målsettingen i oppstarten av satsingen har vært å definere og avgrense lærerrollen, samt tegne opp forholdet mellom lærerne og laget rundt. Det har vært avholdt sentralt kurs, hvor innspill fra organisasjonen har bidratt inn i utviklingen av en innramming av lærernes samfunnsmandat. Arbeidet med satsingen har dette året i hovedsak begrenset seg til lærerrollen i skolen. Satsingen har også vært tema i møter i råd, utvalg og kontaktfora.

Utdanningsforbundet tok sammen med Barneombudet, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen initiativ til et møte med Kunnskapsdepartementet, og ba dem om å prioritere arbeidet med laget rundt barn og unge. Utviklingstrekk i vår sektor viser at det er stort behov for å skape gode rammer rundt barn og unge i barnehage og skole, og en mer målrettet styrking av «laget rundt» er en del av dette arbeidet.

En styrking av arbeidet med lærerrollen ble også gjort gjennom forhandlingene om ny arbeidstidsavtale (SFS2213) høsten 2023. Der ble det enighet om en protokolltilførsel der det står at det er behov for en gjennomgang av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for og hvilke oppgaver som bør utføres av andre ansatte. Avtalen var gjeldende fra 1. januar 2024.

God lærerutdanning

Utvikling av lærerutdanningene

Universitet- og høgskolesektoren er inne i en periode med store endringer av formål, organisering og finansiering av virksomheten. Våren 2024 har regjeringen lagt frem Meld. St. 19 (2023-2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet (profesjonsmeldingen) med forslag til endringer blant annet i lærerutdanningene og i kravet til kompetanse for vitenskapelig ansatte.

Profesjonsmeldingens kunstige skille mellom teori og praksis, og endringene i universitets- og høgskoleloven der krav om forskning for førstelektoren og dosenten er tatt vekk, representerer en trussel om avakademisering av lærerutdanningene. Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som fikk i oppdrag å utrede hvordan rammeplanstyringen av lærerutdanningene kan gjøres mer overordnet. Den skal gi institusjonene mer fleksibilitet og handlingsrom til å utvikle lærerutdanninger av høy kvalitet, til beste for samfunnet som helhet. Ekspertgruppens anbefalinger ble overlevert som rapport til regjeringen i juni 2024. Rapporten er ikke sendt på offentlig høring.

Utdanningsforbundet støtter et nytt styringssystem for lærerutdanningene og at en felles rammeplan er en mulig fremtidig organisering dersom innholdet i rammeplanen er aktuelt og hensiktsmessig. En felles rammeplan må bidra til å tydeliggjøre de profesjonsfaglige elementene i lærerutdanningene. I Utdannings- og forskningskomiteen la vi stor vekt på betydningen av at lærerutdanningene skal være forskningsbasert og at dette forutsetter at alle ansatte i vitenskapelige stillinger skal være forskningskompetente og aktive forskere.

Vi har også jobbet for nivået på lærerutdanningene, både karakterkrav og at lærerutdanningene skal være på masternivå. Gjennom deltakelse i det offentlige ordskiftet, politisk påvirkningsarbeid og gjennom partssamarbeidet har vi markert oss tydelig som skeptikere til større fleksibilitet i innhold, oppbygging, organisering av lærerutdanninger og at kravet om forskning og forskningskompetanse er fjernet fra stillingskategoriene førstelektor og dosent.

Evaluering av grunnskolelærerutdanningene

Grunnskolelærerutdanningene er evaluert i perioden 2022–2024. Sluttrapporten ble lansert i desember 2024. Som medlem av referansegruppen har Utdanningsforbundet i 2024 gitt faglige og politiske innspill og kommentarer til evalueringsarbeidet. Utdanningsforbundets syn har kommet tydelig fram i sluttrapporten.

Rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket

Partene i arbeidslivet lanserte i februar 2024 Flere lærere i barnehage og skole Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030. Formålet med strategien er at sentrale parter i barnehage, skole og lærerutdanning sammen jobber for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene, læreryrket og at lærere blir i yrket.

Arbeidet er lagt til det partssammensatte Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP), ledet av de to ministrene i Kunnskapsdepartementet. I Utdanningsforbundet blir arbeidet fulgt opp i strategiske satsninger for 2024 i tillegg til annet pågående arbeid i organisasjonen.

Endringer i finansieringen av høyere utdanning

Stortinget vedtok høsten 2023 regjeringens forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler, lagt fram i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Endringene i finansieringssystemet er iverksatt fra og med 2024. Dette har får store konsekvenser for lærerutdanningene. Ansatte er blitt overtallige, omplassert eller sagt opp, og studietilbudene for studentene er redusert. Flere lærerutdanningsinstitusjoner har erstattet de etablerte lærerutdanningsprogrammene med billigere lærerutdanningsvarianter.

Utdanningsforbundet har drevet aktivt påvirkningsarbeid og gitt flere innspill for å styrke det faglige innholdet i lærerutdanningene og for tilstrekkelig finansiering av lærerutdanning.

Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet

Nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling

Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for alle ansatte i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er under innføring. Utdanningsforbundet er involvert i det pågående arbeidet med å utforme detaljene i systemet.

Utdanningsforbundet har gitt en rekke innspill til arbeidet, og har vektlagt betydningen av partssamarbeid i det nye systemet. Vi har understreket at medbestemmelse må ivaretas og tillitsvalgte må involveres på alle nivå og arenaer der vurderinger gjøres og beslutninger fattes. Systemet må også bidra til å rekruttere unge mennesker til å ta lærerutdanning, og gi lærere og ledere i barnehage og skole gode utviklingsmuligheter slik at de forblir i yrket.

Forskning for praksis og profesjon

Sentralstyret vedtok høsten 2024 et revidert politikkdokument for forskning for praksis og profesjon. Dokumentet har i større grad enn tidligere fokus på forskning. Dette er organisert i fire tematiske hovedområder:

1) kunnskapsbasert profesjonsutøvelse, 2) formidling og bruk av forskning, 3) sentrale forskningsområder for perioden 2024–2027 og 4) rammevilkår for forskning.

Dokumentet har fått en ny innledende tekst som knytter politikken enda tydeligere til lærerprofesjonens samfunnsmandat og det presset forskning og høyere utdanning møter. Politikkdokumentet gir føringer for alle ledd i organisasjonen, både nasjonalt og internasjonalt.

På EIs 10. verdenskongress i 2024 ga Utdanningsforbundet tilslutning til en resolusjon som framhever forskningens betydning for å styrke fagforeningene og støtte lærernes arbeid. På ETUCE-kongressen i oktober ble resolusjonen “Defending higher education and research in an age of crises”, vedtatt med vår støtte.

Forskningsportalen Utdanningsforskning.no

Utdanningsforskning.no er Utdanningsforbundets forskningsportal. Her samles og publiseres forskningsartikler og annet forskningsstoff for å gjøre det enklere for ansatte i barnehage, skole og høyere utdanning å holde seg forskningsinformert. Nettsiden ble etablert i 2015 som et ledd i vår forskningspolitikk.

Utdanningsforskning.no er godt brukt og bidrar til å øke både forskningsanvendelsen og forskningsforståelsen i medlemsgruppene våre. Nettsiden har i 2024 registrert over 700 000 besøkende som har lest over én million artikler om forskning på utdanningsfeltet. Ved utgangen av 2024 var det publisert over 3700 artikler i portalen.

Nasjonal og lokal styring

Om arbeidet med nasjonal og lokal styring

Utdanningsforbundet skal være pådriver for at nasjonal og lokal styring og utvikling av utdanning og profesjon bygger på et bredt forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag, og støtter opp under en bred målforståelse. Dette har vi gjort på flere måter i 2024, blant annet gjennom vårt arbeid knyttet til implementering av ny opplæringslov, oppfølging av kvalitetsutviklingsutvalget, arbeidet med tillitsreformen, fagfornyelsen, partssamarbeidet nasjonalt og lokalt og annet.

For Utdanningsforbundet har det vært viktig at arbeidet med nasjonal og lokal styring og utvikling av utdanning og profesjon bygger på et bredt forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og blir sett i sammenheng med pågående politiske prosesser. Gjennom deltakelse i det offentlige ordskiftet, politisk påvirkningsarbeid og gjennom partssamarbeidet, har det over tid i økende grad blitt aksept og forståelse for at arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningssektoren må omfatte hele bredden i samfunnsmandatet og at profesjonsfellesskapets erfaringsgrunnlag har en sentral plass i kunnskapsgrunnlaget.

Utdanningsforbundet har en klar og tydelig politikk på at normer for lærerressurser, ressurser til ledelse og støttesystem, og krav til rammevilkår, må reguleres på nasjonalt nivå gjennom lovverk. I 2024 ble særlig minstenorm for lærertetthet, men også annen statlig regulering som kompetansekrav og andre nasjonale normkrav satt på dagsorden, i all hovedsak gjennom KS sitt debatthefte. Vi har vært tydelige i vår argumentasjon om behovet for å videreføre minstenormen for lærertetthet. Dette handler overordnet sett om å forsvare elevenes rett til et likeverdig opplæringstilbud, blant annet gjennom å sikre elevene likere tilgang på kvalifiserte lærere, en forsvarlig arbeidssituasjon for lærerne, og behovet for å redusere de betydelige kvalitetsforskjellene mellom skoler og kommuner.

Som en del av oppfølgingen av NOU 2023:27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel, har Utdanningsforbundet i 2024 definert kvalitetsutvikling i skolen som en av flere strategiske satsinger, hvor partssamarbeid blir understreket som et viktig virkemiddel for å få gjennomslag for våre mål med satsingen. Gjennom Unio har også Utdanningsforbundet jobbet for at NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst – Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet, løfter fram og vurderer trepartssamarbeidets rolle i kompetansepolitikken. Vi har i våre innspill framhevet at organisasjonene i arbeidslivet har en viktig rolle i samarbeidet om kompetansespørsmål i den enkelte virksomhet, og gjennom tariff- og hovedavtaler som rommer en rekke bestemmelser om kompetanse og kompetanseutvikling.

I forbindelse med Unio-kongressen 2024, og særlig arbeidet med Unios nye politiske plattform, har også Utdanningsforbundet prioritert å løfte frem Unios særegne rolle i å verne og videreutvikle den norske modellen. I den nye politiske plattformen fremheves det blant annet at «Unio vil styrke det faglige partssamarbeidet på alle styringsnivåer, slik at ansattes kunnskap og erfaringer blir del av viktige beslutninger og utviklingsprosesser». Det understrekes videre at Unio vil styrke profesjonenes betydning for samfunnsutviklingen og profesjonenes muligheter for å kunne ivareta befolkningens rettigheter og sikre likeverdige velferdstjenester med høy kvalitet. Unios politikk på dette området supplerer og forsterker Utdanningsforbundets arbeid med å styrke arbeidslivsmodellen og profesjonsutvikling.

Forholdet mellom nasjonal og lokal styring er også viktige overordnede perspektiver i vår jobbing inn mot Stortinget. I forbindelse med Stortingets arbeid med statsbudsjettet for 2024 og 2025, deltok Utdanningsforbundet på muntlig høring og ga skriftlig innspill til Utdannings- og forskningskomiteen og Utenriks- og forsvarskomiteen, og vi ga skriftlig innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen gjennom Unio.

I budsjetthøringen i Utdannings- og forskningskomiteen la vi særlig stor vekt på at kommunesektoren har betydelige utfordringer med å skaffe til veie kompetansen de trenger for å løse oppgavene sine, og at dette i aller høyeste grad også gjelder utdanningssektoren. I høringen viste Utdanningsforbundet til de ambisiøse målene som er nedfelt i regjeringens politiske plattform og med den bakgrunn etterlyst en større offensiv fra regjeringen når det gjelder rekrutteringspolitikken. Påvirkningsarbeid knyttet til budsjettprosessene på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio. I forbindelse med framleggelsen av kommuneproposisjonen i mai, la vi i våre innspill særlig vekt på at regjeringen måtte styrke kommuneøkonomien og at framtidig behov for kvalifiserte lærere i grunnskolen og videregående opplæring betyr at regjeringens bevilgning til lærerrekruttering må økes.

I høringen i Utenriks- og forsvarskomiteen om budsjettforslaget la vi vekt på at utdanning er en menneskerett. Vi viste til ett av regjeringens satsingsområder innen utviklingspolitikken, som er å bekjempe ulikhet blant annet gjennom et velorganisert arbeidsliv, et velfungerende skattesystem og en god offentlig sektor som kan levere helse, utdanning og velferd, ikke ivaretas godt nok i regjeringens framlegg til budsjett. Utdanningsforbundet viste til at menneskerett og bekjempelse av ulikhet gjennom utdanningssystemet best ivaretas gjennom gratis offentlig utdanning og at utdanning ikke skal være en handelsvare. Videre at retten til fritt å uttale seg, samles og organisere seg i fagforeninger er under press.

Kommuneøkonomien og ressurssituasjonen i utdanningssektoren

Alderssammensetningene i norske kommuner er i sterk endring. Det blir flere eldre og i mange kommuner færre barn. Dette utfordrer økonomien i kommunene og utdanningssektoren blir nedprioritert når økonomiske ressurser skal fordeles lokalt. De økonomiske konsekvensene i utdanningssektoren i kjølvannet av koronapandemien, kombinert med dyrtid, forsterker en svært krevende ressurssituasjon i barnehagene og skolene. 
Forskjellene mellom fattige og rike kommuner i Norge øker, det samme gjør tilbudet mellom kommunene når det gjelder hvilket barnehage- og skoletilbud barna og elevene får. Retten til likeverdig tilbud utfordres, samtidig som forventningene til hva barnehager og skoler skal bidra med av samfunnsendringer øker.

Utdanningsforbundets arbeid for å bedre ressurssituasjonen i utdanningssektoren, handler både om å styrke kvalitetsbestemmelser i lovverk og øke de økonomiske rammene som skal fordeles. Vi har vært tydelige på behovet for flere barnehagelærere i barnehagen og å sikre at elevene får undervisning av lærere med lærerutdanning. Vi har understreket at dette krever både lovendringer og budsjettmessige tiltak. Påvirkningsarbeidet knyttet til prosessene rundt statsbudsjettet på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio, hvor vi sammen har vært tydelige på behovet for en styrket kommuneøkonomi.

Inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene er av sentral betydning for kommunesektorens økonomiske rammebetingelser og for inntektsfordelingen mellom kommunene. Gjennom innspill og høringsuttalelser, har Utdanningsforbundet vært tydelige på at inntektssystemets klart viktigste oppgave må være å utjevne de økonomiske forutsetningene mellom kommunene, slik at de kan gi likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Videre har vi understreket at kvaliteten på sentrale velferdstjenester, som for eksempel barnehage og skole, i så liten grad som mulig bør være avhengig av innbyggertall, geografi eller andre forhold.

Strategisk satsing: Tid for de minste

Utdanningsforbundet har som mål å sikre at minst 60 prosent av bemanningen i barnehagen er barnehagelærere, at grunnbemanningen økes og at alle barnehager skal ha en fast tilstedeværende styrer.

I 2024 har Utdanningsforbundet videreført satsingen Tid for de minste, med mål om økt grunnbemanning i form av flere barnehagelærere. I tillegg har satsingen blitt utvidet med en ny målsetting om å styrke barnehagens styrerressurs. Når det gjelder arbeidet for økt grunnbemanning i form av flere barnehagelærere har de ulike nettressursene blitt oppdatert, mens verktøy og støtte for arbeidet med å styrke styrerressursen er under utvikling. Det sentrale sekretariatet har fortsatt innsamling og deling av eksempler på hvordan ulike kommuner finner løsninger for økt grunnbemanning og styrket styrerressurs.

Ved de regionale kursene i januar, ble samtlige av organisasjonens lokallagsledere gitt en introduksjon til Utdanningsforbundets foreløpige arbeid med Tid for de minste. Det ble både vist til resultater fra lokalvalgkampen og prioriteringer for det lokale påvirkningsarbeidet frem mot stortingsvalget. I tillegg ble det diskutert hvordan styrerne i større grad kan sikres eierskap til Tid for de minste. Dette var også tema ved høstens SEK-kurs, der fylkeslagene ble utfordret på hvordan de kan støtte det lokale arbeidet for å styrke styrerressursen, samt å øke styrernes involvering i Tid for de minste-satsingen.

Av annen aktivitet har Utdanningsforbundet stått på stand med Tid for de minste på styrerkonferansen, presentert satsingen for det nye Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og barnehagekonferansen Gi meg tid! i Møre og Romsdal. I tillegg har vi gitt innspill til Utdanningsdirektoratets utarbeidelse av en veileder for forsvarlig bemanning, som skal lanseres tidlig i 2025.

Gjennom statsbudsjettforhandlingene ble det for øvrig bestemt at regjeringen bevilger 800 millioner kroner til kommunene, med klare forventninger om at disse skal brukes til å øke barnehagens bemanning. Det er sendt informasjon til alle fylkes- og lokallag om hvor mye av disse midlene som går til hver enkelt kommune, slik at Utdanningsforbundets tillitsvalgte kan etterspørre og legge press på lokalpolitikere og kommuneadministrasjon for å kreve at pengene brukes på å bedre bemanningssituasjonen i barnehagene.

Privatisering og kommersialisering

I 2024 har finansieringssystemet og ressurssituasjonen i de private barnehagene og skolene vært på dagsorden, særlig de private barnehagene har fått stor oppmerksomhet. Utdanningsforbundet kommuniserte tydelig at både offentlige og private skoler må ha gode rammevilkår, og at gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte må sikres.

I oppfølgingen av Utdanningsforbundets «Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter: Styring og finansiering av barnehagesektoren» understreket Utdanningsforbundet at reguleringen av private barnehager må sikre at de private barnehagene har gode og forutsigbare rammevilkår. Samtidig må reguleringen sikre demokratisk styring av hele barnehagesektoren og gjennomsiktighet i de private barnehagenes drift.

Dagsorden i 2024 har særlig vært preget av Stortingets arbeid med en «Avtale om styring og finansiering av barnehager». Dette arbeidet startet før sommeren 2024, og en avtale ble inngått 14. november. Utdanningsforbundet arbeidet for at avtalen i størst mulig grad ivaretok våre medlemmers interesser og var i tråd med vår politikk, og ga både muntlige og skriftlige innspill til partiene på Stortinget. Etter inngåelse av avtalen har Utdanningsforbundet levert høringssvar på «Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (driftstilskudd og pensjonstilskudd til private barnehager)». Utdanningsforbundet har lagt særlig vekt på å gi innspill til Kunnskapsdepartementet om viktigheten av god finansiering av pensjon for å sikre våre medlemmers pensjonsrettigheter fremover.

I 2024 ble debatten rundt private aktører i velferdsstaten preget av Avkommersialiseringsutvalgets NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører og NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester. I arbeidet med disse NOUene har Utdanningsforbundet understreket viktigheten av å sikre høy kvalitet og likeverdige tilbud i velferdstjenestene, spesielt innen utdanning og barnehage. Vår politikk bygger på prinsippet om at utdanning og omsorg skal være offentlig finansiert og tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Ytringskultur og kritisk tenkning 

For Utdanningsforbundet er det viktig at lærere og ledere deltar aktivt i den offentlige debatten om utdanningspolitikk. I utdanningssystemet skapes en viktig del av morgendagens demokrati. Gjennom aktiv deltakelse på Arendalsuka og i samarbeid med andre organisasjoner, som for eksempel Wergelandsenteret, ble flere viktige temaer diskutert, blant annet utenforskap, skolen som arena for bygging av demokratisk beredskap og utdanning som forebygging mot radikalisering. Vi har også holdt en rekke kurs og foredrag om disse temaene i løpet av året.

I forbindelse med regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og beredskap, understreket vi at utdanning og opplæring spiller en nøkkelrolle i å fremme kjerneverdiene demokrati og menneskerettigheter, samt at det danner grunnlaget for rettsstaten.

Lønnsutvikling og lønnsnivå

Forventningene til et godt hovedtariffoppgjør i 2024 hadde bygget seg opp over tid, etter to år med pandemi, to år med krig i Europa og flere år med høy inflasjon. Selv om mellomoppgjøret i 2023 fremstod godt da oppgjøret var over, med et frontfagsanslag på 5,2 prosent og en økonomisk ramme i offentlig sektor om lag 0,2 prosentpoeng over anslaget, ble prisveksten til slutt 5,5 prosent. Dette var 0,6 prosentpoeng høyere enn TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) sitt anslag på 4,9 prosent, og spiste opp hele den ventede reallønnsøkningen i 2023.

I 2024, som i 2023, ble frontfagsrammen på 5,2 prosent, mens TBU anslo inflasjonen til 4,1 prosent. Forholdene lå dermed endelig godt til rette for en klar reallønnsvekst i alle tariffområder.

I forkant og under hovedtariffoppgjøret, i midten av april til midten av mai, kjørte vi kampanjen «Utdanning må lønne seg». Kampanjen handlet om mangelen på barnehagelærere, lønnsforskjeller mellom lærere og de med like høy utdanning i industrien og viktigheten av lønn og trygget for unge ved valg av yrke.

Kampanjen hadde stor rekkevidde og skapte stort engasjement. Vi nådde 630.000 unike personer med innholdet og fikk nesten 18.000 reaksjoner. 

Hovedtariffoppgjørene i 2024

KS

Forhandlingene i KS ble avsluttet mange timer på overtid morgenen 1. mai. Unio, LO og YS ble enige med KS om et forhandlingsresultat, mens Akademikerne brøt i løpet av natten. Rammen endte på 5,2 prosent, i tråd med frontfaget. Unio fikk samtidig gjennomslag for viktige krav om klar reallønnsvekst til våre medlemmer, og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. De sentrale tilleggene for våre medlemmer lå mellom 22.000 og 37.000, mens ledere i kapittel 4 fikk et prosentvist tillegg på 4,1 prosent.

Det ble videre satt av en pott til lokale forhandlinger på 1,1 prosent per 1. oktober. Fristen for gjennomføring av lokale forhandlinger var 15. oktober.
Unio hadde også et viktig krav om utredning av egen tariffavtale eller eget kapittel for undervisningspersonale i skoleverket. Resultatet ble en videreføring av det partssammensatte utvalget for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser. Utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet», og «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg». Arbeidet skal være ferdig innen 31. januar 2026.

Oslo kommune

Forhandlingene i Oslo kommune endte med brudd 30. april. Etter mekling kom partene til enighet et halvt døgn på overtid, 24. mai. Resultatet var en ramme på 5,2 prosent, i tråd med frontfaget. Sammenliknet med de siste årene hadde innretningen mindre lavtlønnspreg enn tidligere. De sentrale lønnstilleggene ble gitt som minimum 20.000 kroner, mens ansatte over lønnstrinn 30 fikk et prosentvist tillegg på 3,7 prosent. For de fleste av våre medlemmer betød det et sentralt tillegg på mellom 20.000 og 28.000. 
I tillegg ble det avsatt 1,3 prosent til lokale forhandlinger, med virkningstidspunkt 1. juli. De lokale forhandlingene skulle gjennomføres tidligst mulig, og senest innen 1. desember.

Stat

Årets hovedtariffoppgjør i staten ble dominert av avtalespørsmålet. Staten stilte gjennomgående krav om én felles hovedtariffavtale. Unio og Akademikerne krevde på sin side å få beholde sin egen avtale, med all lønnsdannelse lokalt i virksomhetene.

Forhandlingene endte med brudd for alle hovedorganisasjonene 30. april. Meklingen startet 2. mai, med frist ved midnatt 23. mai. Syv timer på overtid ble meklingen avsluttet, uten at Riksmekleren hadde lagt frem noen skisse. Staten kom likevel med et siste tilbud om én felles avtale. Avtalen var ikke god for de med høyere utdanning i staten. Tilbudet var derfor uakseptabelt for Unio og Akademikerne, som representerer flertallet av de ansatte. Tilbudet innebar delvis sentral lønnsdannelse, som brøt med den gjeldende avtalens system. Unio og Akademikerne brøt derfor meklingen og gikk ut i streik fra 24. mai.

Unios streikebudskap var klart: Utdanning må lønne seg - også i staten. Etter mange år med dårlig lønnsutvikling som følge av lavtlønnsprofil på lønnsoppgjørene, var erfaringene gode i de to årene med ny avtale fra 2022. Fra mandag 27. mai hadde Unio 1531 medlemmer i streik, mange av dem fra lærerutdanningene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Innen streiken ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd 5. juni, hadde Unio 3268 medlemmer i streik.

Senere i juni ble meklingsløsningen LO aksepterte forkastet i uravstemning. LO Stat valgte imidlertid 18. juni å be om frivillig lønnsnemnd fremfor å gå ut i streik.

Rikslønnsnemnda behandlet Unios og Akademikernes saker samtidig 7. november, og LOs sak 15. november, men så dem i sammenheng og avsa kjennelse i alle sakene samtidig 20. november. Unio og Akademikerne vant i all hovedsak frem med sine påstander. Tariffavtalen ble forlenget til hovedoppgjøret i 2026, og all disponibel økonomi ble avsatt til lokale forhandlinger. Staten fikk imidlertid gjennomslag for påstand om virkning for lønnstillegg fra datoene streiken ble avsluttet, altså 5. juni for Unio og 2. juni for Akademikerne. LO ble tvunget inn på avtalen som ble nedstemt i uravstemningen, men fikk lønnstilleggene fra 1. mai da de valgte frivillig lønnsnemnd.

Det økonomiske resultatet ble en ramme på 5,2 prosent. Grunnet høyt overheng fra 2023 og et glidningsanslag på 0,8 prosent i 2024, var allerede 2,4 prosentpoeng bundet opp. Med en økonomisk ramme på 5,2 prosent gjensto det kun en disponibel ramme på 1,8 prosent, som utgjør 2,7 prosent per 1. mai. Avsetningen til de lokale forhandlingene ble derfor 2,7 prosent av lønnsmassen, og fristen for gjennomføring av lokale forhandlinger ble satt til 15. februar 2025.

Spekter

Spekter Helse omfatter helseforetakene (område 10) og sykehus med driftsavtaler (område 13). Her fikk alle medlemmene et lønnstillegg på 4,5 prosent, eller minimum 22.000 kroner, fra 1. mai. For medlemmer med lengst ansiennitet betød dette lønnstillegg i størrelsesorden 30.000 til 40.000 kroner. Den økonomiske rammen i Spekter helse endte på 5,2 prosent.
Flertallet av Utdanningsforbundets medlemmer i Spekterområdet jobber i den private barnehagekjeden Norlandia Preschool AS (område 12). Grunnet uenighet om pensjon ble ikke Utdanningsforbundet og Norlandia enige i de lokale forhandlingene. Det var avgjørende for Utdanningsforbundet å bevare dagens gode pensjonsordninger. Dette løste seg i fase 3-forhandlingene mellom Unio og Spekter.

Det økonomiske resultatet var en ramme på 5,2 prosent, i tråd med frontfaget. Tilleggene til barnehagelærere, pedagogiske ledere og den nye stillingsgruppen «stillinger med mastergrad» lå på mellom 22.850 og 35.050 kroner. Styrerne har fått tillegg på mellom 32.400 og 44.900 kroner.

PBL (Private Barnehagers Landsforbund)

I hovedoppgjøret 2024 ble det enighet om en ramme på 5,2 prosent for PBL-området, tilsvarende rammen for KS-området. Våre barnehagelærere og pedagogiske ledere fikk en lønnsøkning på mellom 20 700 og 30 300 kroner, mens styrerne fikk mellom 30 400 og 34 900 kroner.
Utdanningsforbundet stilte også krav om bedre lønnsmessig uttelling for barnehagelærere med mastergrad, men fikk ikke gjennomslag for dette i denne omgang. På PBL-området samarbeider Utdanningsforbundet med Fagforbundet og Delta i forhandlingene.

FUS

Det økonomiske resultatet i FUS-oppgjøret var en kopi av resultatet fra PBL-forhandlingene.

Pensjon var også tema i forhandlingene, og partene ble enige om innføring av Fellesordningen for AFP med virkning fra 1. mars 2024. Ansatte per 31. desember 2023, som er født før 1. mars 1969, beholder den gamle AFP-ordningen med tidligpensjon.

Virke

Oppgjøret i Virke sikrer at lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er på samme nivå som i offentlig sektor. Det økonomiske resultatet i 2024 ble likt med de korresponderende områdene KS, Stat og Spekter.

Unio har over tid jobbet for å forbedre OU-ordningen i HUK-området, slik at vi får bedre mulighet til å skolere våre tillitsvalgte. Rapporten fra partsarbeidet om dette fra forrige periode skal gjennomgås av forhandlingslederne for å identifisere mulige endringer og tilpasninger, og ved enighet kan dette bringes inn i mellomoppgjøret i 2025.

KA

Hovedtariffoppgjøret i KA ble avsluttet 13. juni for ansatte i kirken. Rammen ble på 5,2 prosent med virkningsdato 1. mai, som i KS. Våre medlemmer i fellesrådene med fastsatt garantilønn fikk et økonomisk oppgjør på mellom 21.700 kr og 35.100 kr, mens ansatte i unormerte stillinger med direkte lønnsinnplassering fikk et tillegg på 4,1 prosent av den enkeltes grunnlønn.

NHO/Abelia

Lønnstabellen ble oppjustert med samme satser som i kommunesektoren (KS) fra 1. mai 2024. Som i KS ble det også avsatt 1,1 prosent per 1. oktober til lokale forhandlinger. Fristen for gjennomføring av lokale forhandlinger ble satt til 1. november, to uker senere enn i KS-området.

Arbeidsmiljø

Utdanningsforbundet jobber kontinuerlig med temaet arbeidsmiljø, og hvordan det kan jobbes godt med arbeidsmiljøet på alle arbeidsplasser. Arbeidet omfatter også kurs og skolering i arbeidsmiljøtemaer og deling av verktøy til bruk i arbeidet. I mars 2024 arrangerte Utdanningsforbundet en stor arbeidsmiljøkonferanse med tittelen Vold og trusler – en emosjonell belastning, i tillegg til to kursdager for tillitsvalgte på fylkesnivå.

IA og bransjeprogram barnehage

Også i 2024 har Utdanningsforbundet brukt mye tid og ressurser på IA-bransjeprogram barnehage. Våren 2024 gjennomførte bransjeprogrammet en ny konferanserunde med spredning av erfaringer, forskning og verktøy, og Utdanningsforbundet har deltatt aktivt i forberedelser og gjennomføring av alle de fire regionkonferansene. Både styringsgruppen og arbeidsgruppen har diskutert veien videre med tanke på ny IA-avtaleperiode og usikkerhet om bransjeprogrammene blir videreført. Utdanningsforbundet har vært opptatt av at våre erfaringer med denne arbeidsformen, der det settes søkelys på utfordringene og arbeidet ute på den enkelte arbeidsplass, blir brukt i det videre arbeidet med arbeidsmiljø. Sykefraværstallene viser at dette virker.

For ellevte kvartal på rad har sykefraværet i barnehagene i bransjeprogrammet ligget godt under landsgjennomsnittet for barnehage.

IA-avtale-forhandlingene strandet i desember

2024 var siste år i inneværende avtaleperiode og ny avtale skulle vært på plass før utgangen av året. Høsten 2024 bar preg av disse forhandlingene. LO krevde «freding» av sykelønnsordningen i fire nye år, NHO strakk seg til to år. Unio ønsket sterkt en ny avtale og foreslo et kompromiss på tre år. Dette førte ikke frem og vi gikk ut av 2024 uten en signert IA-avtale for kommende år.

Vold og trusler

Vold og trusler i skolen er fortsatt en stor utfordring. Utdanningsforbundet har jobbet jevnlig med å sette temaet på dagsorden og bidratt i samarbeid om forebygging og håndtering av hendelser. Gjennom Unio har vi bidratt til å få psykososialt arbeidsmiljø på agendaen.

Arbeidstilsynets kampanje

Arbeidstilsynets kampanje har vært rettet mot skoleledere og skoleeiere. Vi har bidratt i webinarer, og til å dele og spre filmer og annet materiell i våre kanaler. Vi har hatt jevnlig kontakt med Arbeidstilsynet om arbeidet med dette temaet og Arbeidstilsynet deltok på vår arbeidsmiljøkonferanse i mars 2024.

Arbeidstilsynet har i 2024 gitt en rekke kommuner og skoler i hele landet tilbud om veiledning med konkrete råd om forebygging av vold og trusler i skolen. Parallelt med veiledningen har Arbeidstilsynet gjennomført tilsyn ved flere skoler.

Samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene

I 2024 kom vi i gang med samarbeidet om forebygging av vold og trusler i skolen, og vi startet med å lage en veileder om risikovurdering på dette området. Veilederen ble lansert på Arendalsuka, og Utdanningsforbundet deltok på møtet som KS arrangerte om vold og trusler i skolen.
Samarbeidet fortsatte utover høsten, der gruppa jobbet med et veiledningsverktøy om avviksmelding, en huskeliste for ledere og en veileder for oppfølging av hendelser for elever og ansatte. Disse ble ikke ferdige i 2024. For Utdanningsforbundet har det vært viktig å synliggjøre at arbeidsmiljøet til de ansatte og læringsmiljøet til elevene henger tydelig sammen og at dette må komme frem i verktøyene vi lager.

Undersøkelser

Våren 2024 gjennomførte Respons analyse en undersøkelse for Utdanningsforbundet om vold og trusler i lærernes arbeidsmiljø (grunnskole). Flere av spørsmålene var likelydende med spørsmålene i undersøkelsen i 2018. Funn viste at situasjonen merkbart har forverret seg de siste seks årene. På spørsmålet om de hadde opplevd trusler og/eller trakassering en eller flere ganger de siste 12 månedene har tallet økt fra 33 prosent i 2018 til 72 prosent i 2024. Totalt oppga 47 prosent av lærerne i 2024 at de hadde blitt utsatt for fysisk skade/vold, herunder slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på sin person. 25 prosent av lærerne svarte det samme i 2018.

I 2024 lyste Utdanningsforbundet ut et forskningsprosjekt om læreres arbeidsmiljø i videregående skole, med vekt på det psykososiale arbeidsmiljøet, emosjonelle belastninger og vold og trusler. Undersøkelsen skal være ferdig før utgangen av 2025.

Psykososialt arbeidsmiljø og emosjonelle belastninger

Utdanningsforbundet har i 2024 fortsatt sitt arbeid med å spre funn i Unios undersøkelse om emosjonelle belastninger i barnehage og grunnskole. Mange har kjent seg igjen i funnene og har sett viktigheten av å ta tak i denne delen av arbeidsmiljøet.

Høsten 2024 sendte Arbeidstilsynet endringer og styrking av arbeidsmiljølovens bestemmelser om psykososialt arbeidsmiljø på høring. Utdanningsforbundet var i stor grad positive til forslagene og sendte sitt høringssvar til Unio og Arbeidstilsynet.

Kvinners arbeidshelse

Utdanningsforbundet har i 2024 sittet i intern referansegruppe (i Unio) for å bidra og hjelpe Unios utvalgsmedlem i sitt arbeid i «Utvalg for kvinners arbeidshelse». Det har vært viktig for Utdanningsforbundet å bidra i arbeidet, som ser på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og hvordan norsk arbeidsliv påvirker kvinner og menn ulikt når det gjelder arbeidshelse.

Nytt arbeidsmiljønettverk

Nordiske lærerorganisasjoners samråd (NLS) opprettet i 2024 et arbeidsmiljønettverk. Arbeidsmiljøet er en viktig del av lærerhverdagen og påvirker lærerrollen. Derfor ønsket forbundene i NLS å opprette et nettverk for arbeidsmiljø. Dette nettverket ble opprettet i 2024 og hadde sitt første møte høsten 2024.

Pensjon

Utdanningsforbundet har i 2024 vært særlig opptatt av barnehagelærerne på grunn av den lave avgangsalderen. Vi har fremhevet barnehagelærerne som vår mest utsatte medlemsgruppe over lang tid – i 2018 ved inngåelsen av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon, i alle aktuelle høringssvar, styremøter i Unio, innspill til arbeidsgruppene om særalder. Utdanningsforbundet har innenfor arbeidsmiljø-området en satsing for å redusere barnehagelærernes frafall fra yrket.

For 2024 har vårt arbeid på dette feltet kommet til uttrykk i komitéhøring på Stortinget i januar, pensjonsmarkering i mars, nettsaker, avisinnlegg med mer. Utdanningsforbundets syn ble forankret ved behandlingen av høringssaken – i fylkeslagene, i utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA), sentralstyret, i representantskapet, samt i Uniostyret.

Pensjonsforliket

Det ble inngått pensjonsforlik mellom syv partier på Stortinget 29. februar 2024. Pensjonsforliket medførte flere viktige endringer:

• De som er født etter må 1963 jobbe lenger.
• Uførepensjonister får en bedre alderspensjon.
• En sterkere utvikling av minsteytelsene i folketrygden.

I tillegg økes aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens Pensjonskasse fra 70 til 72 år.

Slitertillegg

Pensjonsforliket innførte også en spesiell ordning som skal ivareta det sosiale aspektet av pensjonssystemet og sikre at de som ikke klarer å stå i jobb også har en økonomisk trygghet. Selv om levealderen i samfunnet øker, er det ikke slik at alle kan stå lenger i jobb. Særlig de i fysisk eller psykisk krevende yrker vil kunne slite med å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til.
Slitertillegget i folketrygden er på 0,25 G for de som må gå av ved 62 år. Ordningen skal utredes nærmere.

Ny offentlig AFP

Stortinget vedtok 12. april 2024 reglene om ny offentlig AFP for de som er født i 1963 eller senere. Reglene trer i kraft 1. januar 2025. De viktigste prinsippene i ny offentlig AFP er:

Utbetalingen av AFP blir livsvarig, og er lagt opp til å utgjøre del av den samlede alderspensjonen. Derfor kalles denne ordningen for livsvarig AFP.

• AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Den kan tas ut i tillegg til lønn og alderspensjon uten at AFP blir redusert.
• AFP tjenes opp ved at det settes av en prosentandel av årlig inntekt i en beholdning. Både pensjonsgivende inntekt fra offentlige og private stillinger regnes med.
• Det skal bli enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor med AFP, uten å tape retten til AFP.

For de som ikke kvalifiserer til ny AFP er det etablert en sikkerhetsordning – betinget tjenestepensjon.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte forskrifter om ny offentlig AFP på høring 1. juli 2024. Høringsfristen var 30. september 2024.

Utdanningsforbundet viste i forskriftshøringen til arbeidstakerorganisasjonenes felles innspill i høringssvaret til det opprinnelige forslaget om ny offentlig AFP. Utdanningsforbundet var negative til at AFP ble lagt så tett opp til privat AFP i Fellesordningen, fordi man fikk de samme «hullene» som i privat AFP. Det ble allerede klart da Stortinget behandlet lovforslaget på våren. Her ble det vist liten vilje til å utnytte det handlingsrommet som lå i pensjonsavtalen fra 2018.

Tariff

KS

Arbeidstakerorganisasjonene rettet høsten 2023 en felles henvendelse om heving av toleransebeløpet for avkortning av AFP i Statens pensjonskasse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet la 29. april 2024 fram forslag om at toleransebeløpet for «gammel» AFP i Statens pensjonskasse heves fra 15 000 kr til 0,26 G (grunnbeløpet i folketrygden er 124 028 kr per 1. mai 2024) fra 1. januar 2025. Altså samme som i KS-området.
Ordningen med særskilt pensjonistlønnssats som ikke gir avkortning av pensjon i arbeidet med Ukrainia-flyktninger ble forlenget ytterligere, til utgangen av 2024.

Partene kom 18. desember 2024 til enighet om nye regler om livsvarig AFP for arbeidstakere født i 1963 eller senere (ny ordning) i den sentrale generelle særavtalen SGS 2020 Pensjonsordninger, med forbehold om å avklare enkelte gjenstående spørsmål på nyåret. 

Trygdeoppgjøret 2024

Trygdedrøftingene fant sted 16. og 23. mai 2024. Unio fremmet felles krav med LO, YS, Akademikerne, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Forsvarets Seniorforbund, Senior Norge og Landslaget for offentlige pensjonister (LOP). Disse åtte organisasjonene representerer over to millioner arbeidstakere, trygdede og pensjonister.

Alderspensjonene vil få en årsvekst på 4,58 prosent. Det ga forventet realinntektsvekst for en enslig pensjonist på 0,7 prosent.

Solidaritet, makt og innflytelse

Uniokongressen 2024

Unio gjennomførte sin andre kongress 2.– 3. desember 2024. Kongressen ble avholdt på Sundvollen. De viktigste sakene på kongressen var valg av ny Unio-leder og nestleder, vedtak om ny politisk plattform og nye vedtekter med ny modell for delegatfordeling til kongress og representantskap.

I tråd med valgkomiteens innstilling ble Steffen Handal valgt til leder og Cecilie Woll Johansen til nestleder. Med dette fikk Unio for første gang to fullt frikjøpte ledere. Unios politiske plattform ble vedtatt med små justeringer. Unio-styrets innstilling til vedtektsendringer om ny delegatfordeling til kongress og representantskap, falt med knapp margin. Som følge av dette valgte Utdanningsforbundets delegasjon å stemme mot opptak av et nytt medlemsforbund (Norsk logopedforbund). En ny modell for delegatfordeling er nødvendig for å sikre et legitimt demokrati når Unio vokser i antall medlemmer og medlemsforbund. Utdanningsforbundet er klar til å støtte opptak av Norsk logopedforbund så fort så fort ny modell for delegatfordeling er vedtatt.

Utdanningsforbundets arbeid med kongressen i 2024 bygget videre på arbeidet med kongressen i 2021. Den gang forsøkte Utdanningsforbundet å fremheve Unios identitet og særpreg på tvers av kongressakene, blant annet ved å løfte frem verdien av medlemmenes fagkunnskap og ansvaret som forvaltes av de ulike profesjonsfellesskapene. Et annet viktig grunnlag for arbeidet inn mot Unio-kongressen i 2024, var Utdanningsforbundets landsmøtevedtak fra 2023, om å styrke samarbeidet på hovedorganisasjonsnivå:

På hovedorganisasjonsnivå vil Utdanningsforbundet styrke samarbeidet med fagforeninger for profesjoner med samfunnsoppdrag i og for offentlig sektor. Samarbeidet skal bidra til å øke anerkjennelsen av profesjonenes og fagforeningenes rolle og betydning i samfunnet. Videre skal samarbeidet styrke profesjonenes gjennomslagskraft i utdannings-, arbeidslivs- og samfunnspolitikken, og bidra til å bevare og utvikle offentlige velferdstjenester.

Unios nye politiske plattform gjør Unios identitet som hovedorganisasjon for profesjoner med samfunnsoppdrag i og for offentlig sektor tydeligere, og plattformen forsterker også Unios samfunnspolitiske rolle.
Utdanningsforbundets delegasjon til Uniokongressen var godt forberedt og bidro aktivt i de politiske diskusjonene. Utdanningsforbundet fikk, med unntak av delegatfordelingsmodellen, gjennomslag for viktige politiske prioriteringer på kongressen og gjorde også nyttige erfaringer som kan brukes i fremtidig Unioarbeid.

Internasjonalt arbeid

Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt skal ta utgangspunkt i vårt medlemskap i Education International (EI) og European Trade Union Committee for Education (ETUCE), Unio og Nordiske Lærarorganisasjoners Samråd (NLS). Utdanningsforbundets medlemskap i disse organisasjonene gir forbundet mulighet til å drive politisk påvirkning på den internasjonale arenaen, dele erfaringer med kolleger og bidra med informasjonsutveksling på tvers av landegrenser. 

I 2024 har både EI og ETUCE avholdt kongresser. Utdanningsforbundet har spilt en aktiv rolle i politikkutviklingen. Vi har lagt spesielt vekt på politikk knyttet til globale utfordringer som demokratisk deltagelse, utdanningens og fagforeningenes rolle, klima og bærekraft, lærermangel og digitalisering i og av utdanningssektoren. Utdanningsforbundet har aktivt støttet EIs arbeid for å styrke lærerfagforeningenes rolle i å fremme urfolks rettigheter. I den forbindelse har Utdanningsforbundet informert om Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport og at Utdanningsforbundet har bedt det samiske folk om unnskyldning. 

Kongressene i både EI og ETUCE har vært preget av den globale politiske situasjonen. Det ble på begge kongresser fremmet flere resolusjoner om fremgangen til ytre høyre og hva det vil si for lærere, fagforeninger og samfunnsutviklingen generelt.

I tillegg har Utdanningsforbundet støttet opp om EIs kampanje «Go Public! Fund Education» som er rettet mot utfordringene med rekruttering av lærere og finansiering av offentlig utdanning. Som et ledd i dette arbeidet har medlemsorganisasjonene i NLS utarbeidet en rapport om finansiering av utdanningssektoren i de nordiske land.

Utdanningsforbundet har viet krigene i Ukraina og på Gaza stor oppmerksomhet i året som gikk. Dette resulterte blant annet i to uttalelser fra representantskapet, som fordømmer krigshandlingene i Gaza. Det ble også gjennomført en digital kampanje for våpenhvile.

En bred organisering av medlemmer

Medlemskap og medlemsvekst

I 2024 vedtok sentralstyret en strategi for medlemskap og medlemsvekst for landsmøteperioden. Strategien gir retning og støtte til hele organisasjonens arbeid. Hovedtemaene inkluderer mangfold, systematisk arbeid for alle medlemsgrupper, samt samarbeid med Lærerstudentene, unge medlemmer, arbeidsplasstillitsvalgte og klubber. Videre beskriver strategien hvordan organisasjonen arbeider for å styrke medlemsopplevelsen og sikre vekst.

I løpet av året ble det fra sentralt hold arrangert to seminarer for unge medlemmer, med to hovedformål:

1. Gi deltakerne innsikt i hvordan de kan engasjere seg i sin fagforening, møte andre unge medlemmer og diskutere saker de brenner for.
2. Lytte til medlemmenes erfaringer og behov i arbeidshverdagen, samt hva de forventer av sin fagforening.

Satsingen på å rekruttere og ivareta medlemmer i videregående opplæring fortsatte i 2024. Dette året har det vært spesielt fokus på tiltak for å rekruttere og ivareta medlemmer og tillitsvalgte i private videregående skoler. Dette er en del av et langsiktig arbeid for denne medlemsgruppen.

Hovedmålene for arbeidet med private videregående skoler har vært:

• Ivareta medlemmer og tillitsvalgte.
• Rekruttere nye medlemmer blant lærere og ledere.
• Rekruttere tillitsvalgte og/eller kontaktpersoner.

Per januar 2025 har videregående opplæring 17 980 medlemmer. Siden 2020 har medlemstallet økt hvert år, etter en periode med jevn nedgang fra 2014 til 2020. Økningen har vært omtrent på størrelse med nedgangen vi opplevde fra 2014 til 2020.

Ledersatsingen

Satsingen på ivaretakelse og rekruttering av ledermedlemmer er videreført i 2024, med hovedvekt på oppfølging av ledermedlemmer lokalt og regionalt. 
Ved utgangen av 2024 hadde Utdanningsforbundet 9701 ledermedlemmer, en oppgang på 186 medlemmer siden forrige årsskifte. Dette er det høyeste antallet ledermedlemmer ved et årsskifte i Utdanningsforbundets historie. Det er en økning i antall ledermedlemmer i alle ledergrupper, bortsett fra for private barnehager der det er en svak tilbakegang.

I 2024 har Utdanningsforbundet arrangert sentralt kurs for tillitsvalgte ledere, og høsten 2024 arrangerte vi både Skolelederkonferansen og Styrerkonferansen. Utdanningsforbundet arrangerte også flere webinar om lederjuss. Ledersatsingen er koblet på organisasjonsutviklingen i det sentrale sekretariatet med vekt på medlemskap og medlemsvekst, samhandling og samarbeid.

Vedlegg 2 Medlemsutvikling 2024, gir en full oversikt over medlemsutviklingen i de ulike medlemsgruppene. (Se lenke til hele dokumentet øverst på nettsiden).

Nytt nasjonalt nettverk for voksenopplæringen

I juni vedtok sentralstyret mandat for nytt nasjonalt nettverk for voksenopplæringen.  Bakgrunnen var sak om vedtektsendringer på landsmøtet 2023 hvor det ble vedtatt at sentralstyret skulle oppnevne et nasjonalt nettverk for voksenopplæringen. Det nye nettverket avløste et tidligere nettverk for voksenopplæringen som ble opprettet som en pilot i 2021. En viktig forskjell er at det nye nettverket er vedtektsfestet og har blitt forsterket gjennom mer sekretariatstøtte og flere fysiske møter.

Formålet med nettverket er å styrke fylkeslagenes kompetanse på voksenopplæringsfeltet, blant annet gjennom samarbeid både på tvers av fylkeslagene og bedre samhandling mellom sentralt nivå og fylkesnivået.

Nettverket skal videreutvikle Utdanningsforbundets arbeid med voksenopplæringen, og skal være en tilgjengelig ressurs for både fylkesnivået og for sentralt nivå. Sammensetningen av nettverksgruppa dekker alle skoleslag, kompetanseområder og lovverk som regulerer delene av voksenopplæringen hvor Utdanningsforbundet har medlemmer. Alle fylkeslagene er representert. 

Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Veileder for valg av tillitsvalgte

I 2024 ble det utarbeidet to veiledere for valg av tillitsvalgte:

1. Valg av hovedtillitsvalgte etter kommunale hovedavtaler
   Landsmøtet i 2023 vedtok endringer i vedtektene som påvirker valget av hovedtillitsvalgte. Sentralstyret vedtok derfor en veileder for å bistå lokallags- og fylkesstyrer i prosessen med å finne gode løsninger innenfor de nye vedtektsbestemmelsene. Veilederen og annet hjelpemateriell er tilgjengelig på nett.
2. Valg av tillitsvalgte på kommunenivå i lokallagene i Utdanningsforbundet
   Valg av tillitsvalgte handler om organisasjonsutvikling for å videreutvikle Utdanningsforbundet, og denne veilederen retter seg spesielt til valgkomiteene i lokallagene. Valgkomiteen lokalt er i en viktig posisjon for å finne kandidater som representerer bredden og mangfoldet blant medlemmene. I veilederen vektlegges det at valgkomiteene har en nøkkelrolle når det gjelder både å oppfordre unge medlemmer, og medlemmer med flerkulturell bakgrunn, til å påta seg tillitsverv.

Rolle- og oppgavebeskrivelser

I 2024 vedtok sentralstyret flere rollebeskrivelser for ulike funksjoner i organisasjonen:

• Veiledende rollebeskrivelse for medlemsvekstkoordinatorer i fylkeslagene: Medlemsvekstkoordinatorene fungerer som ressurspersoner i det strategiske og systematiske arbeidet med medlemskap og vekst.
• Veiledende rollebeskrivelse for lederrepresentanter i fylkesstyrene oppnevnt til sentralt lederråd: Beskriver rolle og oppgaver for lederrepresentantene på sentral-, fylkes- og lokalnivå. Lederrepresentantene er ment som en ressurs i organisasjonens arbeid med å rekruttere og beholde ledermedlemmer.
• Beskrivelse av representantskapets rolle, oppgaver og rammer: En utdyping av vedtektenes formuleringer om representantskapets ansvar, saker det skal behandle og dets forhold til sentralstyret. Beskrivelsen inkluderer også praktiske forhold knyttet til gjennomføringen av møtene.

Organisasjonen i møte med omgivelser i endring

Arbeidet med klima og bærekraftig utvikling 

Sentralstyret vedtok i 2024 prinsipper for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraft. Etablering av prinsipper er ett tiltak for å styrke politikkområdet. Målet er at prinsippene skal bidra til å integrere klima- og bærekraftperspektivet som en del av Utdanningsforbundets politiske arbeid.

I prinsippene legges det vekt på at Utdanningsforbundet, som en del av det organiserte arbeidslivet og som en sentral utdanningspolitisk aktør, skal bidra til en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn. Klima- og bærekraftspørsmål skal være en del av medbestemmelse og annet partssamarbeid, og Utdanningsforbundet skal arbeide for at utdanning skal bidra til å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling.

Utdanningsforbundet har deltatt aktivt på nasjonale og internasjonale arenaer der lærerprofesjonens og fagforeningens rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn har vært tema. Klima og bærekraft var et av flere aktuelle politikkområder som ble diskutert og fattet vedtak på under Education Internationals 10. kongress. Klima og bærekraft var et av temaene Utdanningsforbundet hadde besluttet å fremme på kongressen. Vi holdt innlegg om viktigheten av deltagende demokrati i skolen og om den rollen lærerfagforeninger bør ta for å bidra til et bærekraftig samfunn. 

Partene i KS-området har på bakgrunn av hovedavtalenes bestemmelser i felleskap utviklet en fellesskolering om klima og bærekraft. Den skal bidra til mer kunnskap og større oppmerksomhet om hvor viktig det er å styrke dette arbeidet gjennom partsamarbeidet lokalt. Partene har presentert fellesskoleringen ved flere anledninger, blant annet for tillitsvalgte i Unios medlemsforbund, herunder også Utdanningsforbundets tillitsvalgte.

Utdanningsforbundet har gjennom samarbeidet med forskningssenteret INCLUDE ved Universitet i Oslo bidratt til rapporten «Partssamarbeidets rolle i kommunenes klimaomstilling», som ble publisert i 2024. Rapporten redegjør blant annet for hvordan partsamarbeidet knyttet til klima og bærekraft fungerer i to utvalgte kommuner. Utdanningsforbundet har sammen med KS arrangert et seminar hvor partssamarbeidets rolle for omstilling til en bærekraftig utvikling i kommunene ble satt på dagsordenen. 
Vi har deltatt på høring og gitt innspill til den kommende stortingsmeldingen om bærekraftsarbeidet i Norge. 

Utdanningsforbundet ønsker å bidra til forsoning, og vil arbeide for å rette opp arven etter fornorskningspolitikken. Utdanningssektoren skal være en arena for revitalisering av kvensk, samisk og skogfinsk kultur og språk.

Arbeidet for mangfold, inkludering og likestilling

I 2024 prioriterte vårt videreutdanningsstipend studier innenfor de samiske språkene og kvensk. I uke 43 markerte Utdanningsforbundet samisk språkuke. Formålet med markeringen er å løfte statusen til de samiske språkene, og å øke kunnskapen om samiske språk og kultur. I forkant av samisk språkuke ble det sendt ut en oppfordring til alle arbeidsplasstillitsvalgte om å markere språkuka i barnehagene og i undervisningen. Utdanningsforbundet publiserte også innhold i forbundets sosiale medier-kanaler for å skape oppmerksomhet rundt arrangementet.

Det ble holdt kurs for tillitsvalgte i det statlige tariffområdet om statlige samiske skoler, samt kurs om samisk kultur i barnehagen, samisk kultur i barneskolen 1 - 7, og samisk kultur i ungdoms- og videregående skole. I tillegg var det en økt på Styrerkonferansen i november kalt Samisk innhold i alle barnehager - fra rammeplan til praksis.

Utdanningsforbundet holdt også innlegg om fornorskningspolitikken på EIs verdenskongress. Lærerorganisasjonenes muligheter for å løfte og forsterke urfolksrettigheter var satt høyt på agendaen under kongressen.

Utdanningsforbundet har for første gang oversatt og gjort kjernedokumentene våre (vedtekter og Vi utdanner Norge) tilgjengelige på nord-, sør- og lulesamisk og kvensk i 2024. I arbeidet med dette, har enkelte av oversetterne vi benyttet fortalt at de har måttet utvikle nye ord og uttrykk. I oversettelsen til kvensk, ble flere nye ord lagt til i kvensk ordbok og vedtektene våre lagt inn som del av kvensk språkkorpus.

Ny kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsarbeidet i Utdanningsforbundet skal legge grunnlag for gjennomslag for forbundets politikk, samt bidra til kunnskap, engasjement og stolthet i organisasjonen.

I 2024 har forbundet utviklet en ny kommunikasjonsstrategi, med tilhørende kanalstrategi og en rekke tiltakspunkter for å nå målene i kommunikasjonsstrategien. Strategien bygger på en omdømmeanalyse og en merkevareanalyse utført høsten 2023 av TRY Råd.

I korte trekk viste omdømmeanalysen at Utdanningsforbundet har svært godt gjennomslag i mediene, og at vi har et godt omdømme blant samarbeidspartnere og viktige målgrupper som journalister og politikere.

Medlemmene er i hovedsak fornøyd med medlemskapet, og mener at forbundet jobber med riktige og viktige saker for dem. I rapporten pekes det også på noen utfordringer. Noen av disse kan løses med grep i kommunikasjonsstrategien, annet kan løses i andre deler av virksomheten.

Den nye kommunikasjonsstrategien fastslår at det overordnede målet med kommunikasjonsaktiviteten i Utdanningsforbundet er todelt:

Vi skal styrke vår politiske gjennomslagskraft for bedre å kunne sørge for god utdanning til alle, samt sikre de beste lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene våre.

For å lykkes med dette, skal vi:

1. Spre kunnskap
2. Være relevante
3. Skape oppslutning

I strategien beskrives også Utdanningsforbundets målgrupper, vår språklige stil, våre prioriterte temaområder og hvilket etterlatt inntrykk målgruppene skal sitte igjen med etter å ha vært i kontakt med forbundet.

I strategien pekes det ut fire strategiske grep vi planlegger å ta i 2024 og 2025 for å oppnå våre mål.

1. Progressiv og nær: Vi skal være en moderne og offensiv aktør både i digitale kanaler og i det offentlige ordskiftet. Vi skal også knytte sterkere bånd og skape en større nærhet til våre målgrupper, gjennom en kommunikasjon som er emosjonell og utadvendt, både i innhold, språk og bilder.
2. Samarbeid: Vi skal sikre gode samarbeid, bygge relasjoner og allianser, og få andre til å være målbærere av våre budskap. Tillitsvalgte er sentrale i å fremme lokalt samarbeid og politisk engasjement.
3. Tydelig ledelse: Vi skal bygge ledelsens posisjon, styrke dem som gode kommunikatører, og sørge for at de er synlige, tydelige og tilgjengelige, internt og eksternt.
4. Eksperten i midten: Vi skal opprettholde og synliggjøre vår posisjon som kunnskapsleder og den fremste faglige autoriteten på utdanningsfeltet.

Noen av tiltakene som er igangsatt i 2024 er blant annet innholdsplan og årshjul, kursing i sosiale medier, ny visuell profil (lanseres i 2025), tiktok-kanal for å nå yngre medlemmer og potensielle medlemmer, medie- og debattrening.

Digital utvikling

Utdanningsforbundet fortsetter å gjennomføre endringer og innovasjon ved å gjennomføre digitaliseringsstrategien og satsninger innenfor den digitale utviklingen. Siden 2023 har de tre største strategiske investeringene vært datainnsikt, kunstig intelligens og digital sikkerhet (digital infrastruktur).

I 2024 har fokus vært på KI, og særlig på KI-assistenter. KI-assistenter er digitale verktøy som brukes til å hjelpe til med ulike oppgaver og gi informasjon basert på brukerens personlige behov. De kan svare på spørsmål, komme med anbefalinger og utføre handlinger. I 2024 har vi tatt i bruk KI-assistenten «Copilot» fra Microsoft for ansatte. I en tid der digital transformasjon er avgjørende, er det ikke lenger valgfritt, men viktig å utnytte KI for å forbedre den daglige driften i organisasjonen vår. Denne KI-assistenten for ansatte er implementert i sentralt sekretariatet og vi gjennomfører pilottester i fylkene.

I 2024 har det vært brukt mye ressurser på å utvikle en KI-assistent for tillitsvalgte og medlemmer, som skal kunne svare på spørsmål om medlemskap og tariffavtaler. Digital transformasjon er nødvendig for å forbli relevante i den digitale tidsalderen vi lever i. Medlemmer og tillitsvalgte forventer tilgjengelige tjenester døgnet rundt, og KI-assistenten kan svare på dette behovet. Innovasjonsprosjektet er gjennomført med tverrfaglig samarbeid mellom flere seksjoner i Utdanningsforbundet, og målet er at KI-assistenten skal gi svar av høy kvalitet og ellers vise til Utdanningsforbundet eller til tillitsvalgte dersom den ikke kan svare.