Klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Utdanningsforbundet arbeider for at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet. Ditt viktigste bidrag som tillitsvalgt er å ta med deg klima- og bærekraftperspektivet inn i tillitsvalgtarbeidet og bruke arenaene du allerede har.

Innledning

Utdanningsforbundet arbeider for at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Både på lokalt og sentralt nivå kan vi, i samarbeid med myndigheter og arbeidsgiver, være med på å bidra til en miljøvennlig og bærekraftig utvikling.

Målet med ressursheftet

Målet med dette ressursheftet er å gi deg kunnskap om miljø- og klimatiltak, og hvordan du som tillitsvalgt har mulighet til å bidra til å gjøre din arbeidsplass og din kommune mer bærekraftig. Ditt viktigste bidrag som tillitsvalgt er å ta med deg dette bærekraftperspektivet inn i tillitsvalgtarbeidet og bruke arenaene du allerede har, eksempelvis på medbestemmelsesmøter med arbeidsgiver. Ressursheftet skal gi inspirasjon til hvordan du kan medvirke til at det blir valgt bærekraftige løsninger innen transport, energi, avfall og innkjøp på din arbeidsplass og i din kommune.

Ressursheftet setter i hovedsak søkelys på hvordan vi som tillitsvalgte kan støtte opp under arbeidet med å nå bærekraftsmålene knyttet til klima og miljø. I et helhetsperspektiv må det også gjøres en vurdering med hensyn til sosiale og økonomiske aspekter ved en sak. For eksempel bør man være klar over hvilke fordelingseffekter innføringen av et tiltak vil kunne medføre og medvirke til at goder og ulemper fordeles rettferdig.

Ressursheftet er en oppdatert utgave av et liknende hefte fra 2020.

I Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2021–2023 kan du lese om vår vedtatte politikk, ulike tiltak og hvilke områder vi arbeider innenfor. Arbeidet vårt er delt inn i følgende områder: utdanning for bærekraftig utvikling, partssamarbeid, egen organisasjon og rettferdig omstilling.

  • Bærekraftig utvikling defineres gjerne som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987).

  • Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene har en miljømessig, sosial og økonomisk dimensjon som vi finner igjen i de 17 bærekraftsmålene som ble vedtatt i FNs generalforsamling i 2015.

  • Miljødimensjonen er en grunnleggende del av bærekraftig utvikling og handler om å ta vare på naturressurser- og mangfold og å stoppe klimaendringene. Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn, og den sosiale dimensjonen handler om å skape like muligheter for alle og minske de sosiale forskjellene. Sammenhengen mellom de tre dimensjonene er avgjørende for om noe er bærekraftig.

  • I rangeringer over hvordan verdens land ligger an med hensyn til å oppnå bærekraftsmålene scorer Norge høyt, og lå i 2021 på sjuende plass. De områdene hvor Norge har størst utfordringer er hovedsakelig knyttet til miljødimensjonen og dreier seg om å hindre tap av areal og naturmangfold, stoppe klimagassutslipp og sikre ansvarlig forbruk og produksjon.

Hvordan kan tillitsvalgte medvirke til klima- og miljøvennlige arbeidsplasser?

Du og klubben din kan bidra til å gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig gjennom drøftinger og samarbeid med arbeidsgiver.

Medbestemmelse for de tillitsvalgte

Som tillitsvalgt har du rett til å få informasjon om, og drøfte det som angår de ansatte. Det betyr at det på mange områder ikke kan fattes beslutninger uten at du som tillitsvalgt er informert og har fått uttale deg. Dessuten kan du fremme forslag til drøftingssaker, og dermed fremme egne forslag om miljø- og klimatiltak. Ansvaret for å ta bærekraftige valg ligger hos arbeidsgiver, men dere kan være bidragsytere og pådrivere.

Retten til medbestemmelse er hjemlet i lov og avtaleverk. Du finner mer informasjon om de ulike tariffområdene på Utdanningsforbundets nettsider.

Hovedavtalebestemmelser om klima og bærekraft

De fleste hovedavtaler der Utdanningsforbundet er part, har i dag bestemmelser relatert til klima, miljø og bærekraftig utvikling:

KS

Fra formålsparagrafen til hovedavtalen i KS:

«Partene understreker viktigheten av at det i partssamarbeidet fremmes forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på ytre miljø og klima. Partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.»

Del B. § 1-1 Formål

Hovedavtalen skal innenfor rammen av det lokalpolitiske demokrati bidra – gjennom godt samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse – til en omstillingsdyktig, bærekraftig og serviceinnstilt kommunesektor til beste for innbyggerne.

Oslo kommune

Protokolltilførsel, tariffoppgjøret 2020, under tittelen Klima og miljø:

«Partene understreker viktigheten av at det i partssamarbeidet fremmes forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på ytre miljø og klima. Partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene, skal inngå som en del av partssamarbeidet innenfor rammen av medinnflytelse og medvirkning etter avtaleverket i Oslo kommune.»

Staten

Hovedavtalen i staten har i § 1 Formål og intensjoner både en bestemmelse i punkt 8 som sier at:

«De tillitsvalgte skal tas med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de ansattes arbeidssituasjon, herunder også spørsmål knyttet til miljø og klima».

Hovedavtalen har også et eget punkt om miljø og klima der det heter at

«Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og skal bidra til en bærekraftig utvikling».

I § 18, som handler om hva de tillitsvalgt har rett til å drøfte, er følgende nevnt:

«virksomhetens planer og planer for hvordan vedtatt budsjett skal disponeres (virksomhetsplaner), herunder hensynet til miljø og klima».

PBL (Private Barnehagers Landsforbund)

Hovedavtalen i PBL har følgende formulering:

«Partene er enige om at klima- og miljøtiltak i virksomhetene inngår som en del av partssamarbeidet.»

KA (arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter)

Fra formålsparagrafen, § 1-1:

«Partene erkjenner at verden er i en klimakrise som krever handling på alle nivåer i samfunnet. Dette gjelder også for arbeidslivet. Partene ser det som sitt felles ansvar for å verne om skaperverket og livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse, og skal bidra til å nå bærekraftsmålene».

§ 13 Et grønt arbeidsliv:

«Partene skal på alle nivåer i partssamarbeidet jobbe for et grønt arbeidsliv i tråd med virksomhetens egne mål, nasjonale forpliktelser på bærekraftsmålene og internasjonale klimaavtaler. De lokale parter skal sammen finne løsninger og legge til rette for omstillinger som reduserer klima- og miljøavtrykket i den enkelte virksomhet. Partene bør jevnlig drøfte tiltak som bedrer virksomhetenes klimapåvirkning og vurdere konsekvensene for lønns- og arbeidsvilkår jf. § 9».

Spekter

I Hovedavtalen mellom Spekter og Unio, § 30 Drøftelser om virksomhetens ordinære drift, heter det at ledelsen skal drøfte med de tillitsvalgte

«tiltak i virksomheten knyttet til klima, miljø og natur for å fremme en bærekraftig utvikling».

I tillegg er det spesifisert at dersom virksomheten har et miljøregnskap, skal miljøregnskapet forelegges de tillitsvalgte straks det er fastsatt.

Virke

Hovedavtaleforhandlinger 2022, protokolltilførsel til parallellavtalen, punkt 6. Bærekraft:

«Partene understreker viktigheten av at det i partssamarbeidet fremmes forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på ytre miljø og klima. Partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.»

Tidlig involvering gir bedre beslutninger og større oppslutning blant ansatte

Innføring av klima og miljøtiltak bør være drøftingstema mellom lokale parter på nivået der beslutninger fattes. For at medbestemmelsen skal være reell må involvering skje på et tidlig tidspunkt, og involvere ansatte og tillitsvalgte før beslutninger er fattet. Her er noen argumenter for hvorfor medbestemmelse i klima- og miljøtiltak er viktig:

  • Involvering vil gi større oppslutning, og gjøre det enklere å gjennomføre tiltak og sørge for at de følges opp.
  • Ansatte kan komme med nye ideer, videreutvikle ideer og gjøre løsningene bedre.
  • Medbestemmelse kan sikre tiltak tilpasset hverdagen og virkeligheten på det enkelte arbeidssted.
  • Ansatte og tillitsvalgte kan være med på å gjøre at tiltakene utformes mer rettferdig ved at ulemper ikke rammer utilsiktet skjevt.
  • Involvering og medbestemmelse gir eierforhold til avgjørelsene, og kan skape større engasjement.

Forankre klima- og miljøtiltak i klubben

Gjennom å involvere klubben vil du kunne bidra til at klima- og miljøtiltak får styrke og legitimitet blant de ansatte. Tillitsvalgte bør drøfte forslag om klima og miljø på klubbmøter slik at medlemmene får anledning til å framføre sine synspunkter og involveres i avgjørelser.

Er medlemmene i klubben kjent med Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraft? Dersom klima- og miljøtiltak skal drøftes på et klubbmøte kan en kort orientering om dette være en del av innledningen. Bruk gjerne vår animasjonsfilm som gir en kort beskrivelse av hva Utdanningsforbundet står for og hvordan vi arbeider. Trenger du ideer til hva som kan diskuteres på et klubbmøte eller lokallagsmøte med hensyn til klima og bærekraft? Utdanningsforbundet har utarbeidet et debatthefte med mange forslag til temaer.

Du kan påvirke som styremedlem

I samarbeidsutvalg og styrer ved skoler og barnehager velges det inn ansattrepresentanter. Hvilket mandat og hvilken myndighet og sammensetning styret har, avhenger både av sektor og eierforhold. Eksempelvis vil du som er ansattrepresentant i et samarbeidsutvalg ved en kommunal skole eller i styret ved en privat skole, ha mulighet til å sette klima- og miljøtiltak på dagsordenen, og til å arbeide for å integrere klima- og miljøhensyn når avgjørelser skal tas. Som styremedlem har du i tillegg gjerne forslagsrett med hensyn til hvilke saker styret skal behandle. Typiske klimarelevante avgjørelser i styrer kan være om investeringer og innkjøp av nytt utstyr, og vedtak om hvorvidt virksomheten skal miljøsertifiseres.

  • Still spørsmål og etterspør handling. Foreslå at det blir en fast rutine at styret alltid gjør en vurdering av hvorvidt løsningen er bærekraftig og miljø- og klimavennlig.

Vernetjenesten: aktører og virkemidler

Også vernetjenesten, det vil si verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU), kan arbeide med å innføre klima- og miljøtiltak i en virksomhet.
Vernetjenestens oppgaver er lovfestede og knyttet til HMS-arbeid. HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Begrepet er en samlebetegnelse for det arbeidet virksomheten er pålagt å gjøre angående helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø og trygghet for de ansatte, det vil si pålagt i form av lover og regelverk. Vernetjenestens lovpålagte arbeid med miljøvern handler hovedsakelig om å hindre forurensing av nærmiljø.

Arbeidsmiljøsaker er ofte saker som berører flere aspekter, og én og samme sak kan både handle om helsevern, arbeidsmiljø og klima. Det å sykle til jobb er f.eks. både helsefremmende og gir reduserte CO2-utslipp. I arbeidsmiljøsaker har tillitsvalgte og vernetjenesten til dels overlappende oppgaver, og det samme gjelder dermed også saker som kan regnes som «klimasaker».

Grønne forslag

Eksempler på klima- og miljøvennlige forslag som tillitsvalgte i medbestemmelsesmøter og AMU kan fremme:

  • Ta miljø- og klimahensyn ved innkjøp av nytt utstyr og tjenester.
  • Kjøp brukt hvis mulig.
  • Lag gode kildesorteringsrutiner i samarbeid med barna eller elevene.
  • Gå- og sykkelaksjoner.
  • Har dere kantine: Velg kortreist mat og unngå matsvinn.
  • Lag kjøkkenhage og komposter eget matavfall.
  • Lag bedre rutiner for temperaturregulering og bruk av belysning.
  • Slå av elektronisk utstyr som ikke er i bruk.
  • Redusere bruken av plast generelt og unngå mikroplast.
  • Jobb for å rehabilitere bygninger framfor å bygge nytt.
  • Miljøsertifisering av virksomheten.

Samarbeid med barnehagebarn og elever

I skoler og barnehager er arbeid med klima- og miljøtiltak noe som også berører barnehagebarna og elevene. På skoler betyr dette at også de elevtillitsvalgte bør tas med på råd og få delta i planleggingen. Innføring av klima- og miljøtiltak vil kunne inngå i det som kalles utdanning for bærekraftig utvikling.

Utdanning for bærekraftig utvikling handler om å gi framtidige generasjoner kunnskaper om, og de ferdigheter og holdninger som trengs for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er et sentralt tema i rammeplanen for barnehagen. I grunnopplæringen er bærekraftig utvikling ett av tre tverrgående temaer i læreplanverket.

Bærekraft i praksis – en sammenheng mellom liv og lære

Når barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner driftes på en bærekraftig måte, kan de bli læringsarenaer der barn og unge lærer bærekraft i praksis og utvikler handlingskompetanse. I rammeplanen for barnehagen heter det at barna skal gjøre seg erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Å gjennomføre klima- og miljøtiltak ved skoler er også i tråd med intensjonene i læreplanene. Her heter det blant annet at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg, og til å handle etisk og miljøbevisst. Læreplanene legger også vekt på at elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.

  • Utdanning om bærekraftig utvikling, om den relevante fagkunnskapen.
  • Utdanning for bærekraftig utvikling, i den forstand at barn og unge skal settes i stand til å leve sine liv på en bærekraftig måte og kunne bidra til at samfunnsutviklingen er bærekraftig.
  • Utdanning i miljøet, ved at nærområdet eller verden utenfor utdanningsinstitusjonen brukes som læringsarena.
  • Utdanning som bærekraftig utvikling, ved at barnehagen eller skolen blir en læringsarena som bidrar til bærekraft i praksis, for eksempel i valg av transportmidler eller avfallshåndtering og ved at elever opplever at de har påvirkningskraft i sitt miljø eller lokalsamfunn.

Les mer i vårt debatthefte Utdanning for bærekraftig utvikling.

Se også temanotat om utdanning for bærekraftig utvikling på våre nettsider.

Utdanningsforbundets ønsker at norsk utdanning i enda større grad skal engasjere barn og unge i klima- og bærekraftsspørsmål. I 2012 etablerte Utdanningsforbundet sin egen klimapris, som deles ut årlig. Barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner i Norge kan søke om prisen.

Les mer om prisen og tidligere vinnere på nettsidene.

Nettsider om utdanning for bærekraftig utvikling

Bærekraftsbiblioteket: Boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan (alder 6–12 år). Administreres av FN-sambandet og Norsk barnebokinstitutt.

Den grønne skolesekken

Global skole: En digital samling undervisningsressurser på globale utviklingsspørsmål for grunnskolen og videregående skole.

LOOP Miljøskole: Gratis undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. alle alderstrinn.

Klimavakten: Oppdatert kunnskap om klimaendringer og energiomstilling.

Energiutfordringen, Enova: Digitalt læringsverktøy fra Enova tilpasset 5.–7. trinn.

FN-sambandet: Aktiviteter og undervisningsopplegg om FN og verden vi lever i.

Klimaskolen: Oppgaver og aktiviteter for undervisning om klima, miljø og bærekraftig utvikling. Nettsiden drives av Utdanningsetaten og Klimaetaten i Oslo kommune.

Klimafilm: Filmer og tilhørende ressurser med forskningsbasert kunnskap om klima. For elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Miljølære: Et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som kan gjennomføres i skolens nærområder.

Miljøagentene, barnas miljøvernorganisasjon 

Naturfagsenteret: Undervisningsopplegg og informasjonsmateriale.

Skolesidene til <2°C!: Undervisningsopplegg, ressurser og tema tilpasset læreplanens kompetansemål. Norsk klimastiftelse.

Spire, skoleportal: Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling tilpasset for videregående skole. Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en bærekraftig og rettferdig verden.

Skolehager i Norge: Kunnskap og ressurser om skolehagedrift.  Nettsiden er etablert og driftet av Økologisk Norge, og prosjektet «Dyrk Framtida – flere skolehager i Norge».

Medbestemmelse og påvirkning på kommunenivå

Regjeringen forventer at kommuner og fylkeskommuner legger bærekraftsmålene til grunn for sin planlegging. Kommunene skal bidra til en bærekraftig utvikling og kutt i klimagassutslipp gjennom sin rolle som planmyndighet og samfunnsutvikler. I tillegg kommer bidrag gjennom tiltak i kommunens egen driftsorganisasjon, og da særlig gjennom innkjøp og forbruk av tjenester og varer.

Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha en energi- og klimaplan, og denne kan inngå som en del av en samlet kommuneplan. Planer for energi og klima, som kommuneplanen ellers, må i tillegg inneholde en handlingsdel som skal revideres årlig. Mange kommuner har innført miljøstyring og lager eksempelvis klimaregnskap og klimabudsjett. Innføring av miljøstyring innebærer at virksomheten etablerer et opplegg for systematisk gjennomgang og reduksjon av, og rapportering om, virksomhetens klima- og miljøbelastning.

  • En oversikt over lov- og regelverk som gjelder for kommunene finner dere på nettsiden www.miljokommune.no.
    Dette er en veiviser for ansatte og politikere i kommunene, og her finner dere også informasjon om statlige tilskuddordninger som Klimasats.

Medbestemmelse i klima- og bærekraftsarbeid

Klima- og miljøtiltak i kommunene dreier seg i stor grad om samfunns- og arealplanlegging, og handler om tiltak innen transport, innkjøp og byggevirksomhet. En del tiltak vil ofte også rette seg mot driften av kommunen og det «å feie for egen dør». Ofte vil tiltak kunne påvirke både tjenesteyting og de ansattes ansettelsesforhold. Som representanter for lærerprofesjonene kan Utdanningsforbundets tillitsvalgte bidra med sin kompetanse for å gjøre tiltakene så gode og rettferdige som mulig.

Overordnede målsettinger og planer i en kommune blir politisk bestemt av de folkevalgte. Men før planer og mål bestemmes skal saker utredes, og det innebærer blant annet at de som berøres skal høres. Dette kan skje gjennom involvering av innbyggere, næringsliv og ansattrepresentanter i arbeids- eller referansegrupper, eller gjennom mer tradisjonelle høringsrunder. Utdanningsforbundets medlemmer, har på linje med kommunens øvrige innbyggere, en generell rett til å være politisk aktør opp mot folkevalgte organer.

Hovedavtalens formålsparagraf slår fast at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet. Partene sentralt har gitt de lokale partene frihet til selv å definere hvordan dette skal gjøres, men bestemmelsen tilsier at planlegging av nye miljø- og klimatiltak som berører tjenesteyting og de ansatte bør være gjenstand for medbestemmelse. Reell medbestemmelse innebærer at ansatte og tillitsvalgte blir involvert så tidlig som mulig.

«Formålet med endringen er å synliggjøre at så vel lokale som sentrale parter har et ansvar for å fremme klima- og miljøtiltak. Hvordan dette skal gjøres må drøftes mellom de lokale parter. For eksempel vil omstillinger og endringer som kommunen/fylkeskommunen/- bedriften planlegger/gjør lokalt i et bærekraftperspektiv, kunne være et drøftingstema mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.» (Rundskriv 1, KS forhandling, 2020).

De sentrale partene ble i hovedavtaleforhandlingene i 2022 enige om at temaet klima og miljø skal tas med i den nye hovedavtaleveilederen som skal foreligge innen 1. mars 2023.

Tips / les mer

Hva kan en kommune gjøre for klimaet?

Videre følger konkrete tips rundt driften av egen virksomhet og kommune for å gjøre arbeidsplassene mer bærekraftige.

Innkjøp

I hvert innkjøp som blir gjort finnes det en mulighet til å ta et bærekraftig valg! Ved offentlige innkjøp må innkjøpene gjøres i tråd med lov og regelverk, og dette har arbeidsgiver ansvar for. Men som tillitsvalgt kan du i drøftinger stille spørsmål og komme med forslag.

Grønne, offentlige anskaffelser defineres av EU som

«en prosess brukt av offentlige myndigheter for å kjøpe varer og tjenester med en lavere miljømessig påvirkning i levetiden, sammenlignet med varene og tjenestene som ellers ville blitt kjøpt».

Ca. 600 milliarder kroner brukes hvert år til offentlige innkjøp. Bygg og anlegg, transport, ikt og mat er områder med stor klima- og miljøbelastning, og dermed også et stort potensiale for å begrense klima- og miljøbelastningen. Kommuner og fylkeskommuner har forbrukermakt: Dersom det blir kjøpt færre miljøskadelige produkter, vil det bli produsert mindre av det. Blir miljøvennlige produkter etterspurt, blir det produsert mer av det.

Hva er det viktigste man kan gjøre?

Det aller viktigste vi kan gjøre for å bidra til klima- og miljømålene er å forbruke mindre. Vurder derfor først om det er behov for å gjøre dette innkjøpet. Det viktigste med et hvert innkjøp er at virksomheten får dekket behovet på best mulig måte. Kan eksisterende bygg vedlikeholdes og rehabiliteres framfor at en bygger nytt? Kan kommunen samarbeide med andre om deling av utslippsfrie kjøretøy framfor å kjøpe egne biler? Finnes det mulighet for å leie utstyr eller tjenester, og kan det redusere miljøbelastningen? Kan møbler gjenbrukes ved flytting til nye lokaler?

Bærekraftige innkjøp – den sosiale dimensjonen

Å ha et bærekraftperspektiv på innkjøp innebærer, i tillegg til hensyn til miljøet, også en vurdering av sosiale og økonomiske aspekter ved innkjøpet. Innkjøpspraksis som bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene.

Slavearbeid, barnearbeid, forbud mot fagforeninger og andre kritikkverdige arbeidsforhold kan finnes i leverandørkjeder til produkter som for eksempel tekstil og klær, ikt, bygg- og anleggsmaterialer og kontorrekvisita. Loven om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2017, sier at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter.

Mange norske kommuner er medlemmer i Etisk handel Norge, en medlemsorganisasjon og et ressurssenter for bærekraftig handel. Etisk handel Norge har som formål å fremme ansvarlig forretningspraksis i leverandørkjeder slik at handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn og miljø. Les mer på www.etiskhandel.no

Fairtrade garanterer rettferdig handel

Fairtrade-merkeordninger Max Havelaar eller Fairtrade er eksempel på et frivillig internasjonalt merke for god handel mellom små produsenter i sør og forbrukere i nord. Merket sikrer produsentene en minstepris for varene sine. Produksjonen skal foregå mest mulig miljøvennlig. Dette innebærer bl.a. reduksjon i bruk av sprøytemidler og egne tiltak mot jorderosjon og vannforurensning. Merket blir administrert internasjonalt av Fairtrade Labelling Organizations International (FLO) og i Norge av Max Havelaar Norge. I Norge finnes merket bl.a. på kaffe, te, frukt, sjokolade og blomster.

Mer informasjon: www.fairtrade.no/offentlige-innkjoep.html

Eksempler fra kommuner

Ombruk av møbler

Nye Asker kommune er bygget på FNs bærekraftsmål og kommunen ønsker å være ledende på sirkulær økonomi. Satsingen på ombruk av møbler er en del av denne strategien, og det ble igangsatt et pilotprosjekt for ombruk av kontormøbler i forbindelse med kommunesammenslåingen med tidligere Røyken og Hurum. Kommunen sparte over 11 millioner kroner på å bruke kontormøbler om igjen i etableringen av ny kommune.

Klimavennlige tips ved innkjøp til barnehagen og skolen

  • Vurder først: Er dette innkjøpet nødvendig?
  • Legg vekt på at produktene skal ha lang levetid, lavt energiforbruk, langsiktig tilgang til reservedeler og at materialene kan gjenvinnes.
  • Skal det f.eks. kjøpes inn leker til barnehagen, legg vekt på solid materialbruk og kjøp kun giftfrie tusjer og fargestifter.
  • Sørg for at det ikke brukes kjemiske/syntetiske plantevernmidler på virksomhetens område.
  • Husk at mye kan kjøpes brukt.
  • Velg elektriske artikler med lavt energibehov – bærbare pc-er bruker f.eks. mindre strøm enn stasjonære pc-er.
  • Etterspør miljømerkinger og miljøsertifisering av produkter, tjenester og prosesser.

Et miljømerke bekrefter at et produkt eller en tjeneste har bestemte miljøegenskaper. Svanemerket, det offisielle nordiske miljømerket, og Blomsten, som er EUs miljømerke, er de to offisielle miljømerkene i Norge.

Svanen

En vare eller tjeneste som er svanemerket har gjennomgått en objektiv miljøvurdering. For å kunne få svanemerket må hele livsløpet til produktet eller tjenesten være så miljøtilpasset som mulig, hele veien fra råvare – til produksjon – via bruk – til avfallshåndtering. Svanemerket stiller strenge krav til energieffektivitet, til materialer og kjemikalier som brukes, og til god holdbarhet.

Blomsten

Blomsten, eller EU Ecolabel, fungerer på samme måte som Svanemerket. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Oversikt over miljømerker

Offentlige innkjøp – lov og regelverk

1. januar 2017 trådte ny lov om offentlige anskaffelser i kraft. Loven og lovens forskrift fikk bestemmelser som i større grad enn tidligere pålegger stat og kommune å ta hensyn miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn. Se utdrag fra loven og lovens forskrift under.

Loven sier at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Som tillitsvalgt kan du spørre arbeidsgiver hvordan dette blir fulgt opp på din arbeidsplass.

Kanskje kan de tillitsvalgte foreslå at miljøsertifisering skal inngå som krav i kommunale anbudsrunder? Oslo kommune, og flere andre offentlige innkjøpere, krever ofte en form for miljøsertifisering i anbud.

Krav og kriterier i offentlige anskaffelser

Når det skal gjøres innkjøp kan det stilles miljøkrav og kriterier i alle trinn av prosessen der det er relevant, og der det er knyttet til leveransen. Miljøhensyn kan tas i form av (absolutte) krav til miljø, for eksempel krav til utslippsfrie/fossilfrie biler eller krav om at produkter oppfyller visse miljømerkeordninger. Miljøhensyn kan også tas ved vekting av miljø som tildelingskriterium eller som en del av kontraktsvilkår.

Veiledningsmateriale for innkjøp

DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) har på sine fagsider om offentlige anskaffelser laget veiledningsmateriale om klima og miljø i offentlige anskaffelser.

Miljødirektoratets forslag til hva kommuner kan gjøre i forbindelse med innkjøp:

  • Anskaffe nullutslippskjøretøy til egen bruk, som eier og innkjøper.
  • Etterspørre nullutslipp, samlast og ruteeffektivisering ved vare- og tjenesteleveranser, som innkjøper.
  • Etterspørre nullutslipp- eller lavutslippsløsninger i kollektivtransport, fylkeskommunen som innkjøper.
  • Etterspørre utslippsfrie og lavutslippsløsninger i byggetjenester, som innkjøper.
  • Etterspørre utslippsfrie og lavutslippsløsninger i driftstjenester og i egen maskinpark, som innkjøper, eier og drifter.
  • Kreve biodrivstoff i egen drift og i tjenester (kortsiktig tiltak), som innkjøper.
  • Økt bruk av krav og kriterier i offentlige mat- og drikkeanskaffelser, som innkjøper.
  • Matsvinntiltak i egen drift og i innkjøpte tjenester, som innkjøper og eier og drifter, stille krav i innkjøp.
  • Etterspørre gjenbruksplast i artikler, som innkjøper.

Anskaffelsesloven

Anskaffelsesloven har som formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og sørge for at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. (§ 1). For alle innkjøp over 100 000 kr må de grunnleggende prinsippene i lovens § 4 følges: krav til konkurranse, forholdsmessighet, likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

§ 5. Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn

Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader. Disse oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.

Anskaffelsesforskriften

§ 7-9. Minimering av miljøbelastning

Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.

Naturvernforbundet og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har inngått et samarbeid for å redusere bruken av plast og mengden miljøgifter i barnehagen. De har utarbeidet et veiledningshefte som gir en oversikt over små grep man kan gjøre i hverdagen for å unngå unødig plast og farlige giftstoffer i barnehagen.

Mat og måltidstjenester

Ved alt innkjøp av mat og drikke bør det stilles krav som forebygger og reduserer matsvinn, til sosialt ansvarlig produksjon og at det planlegges en meny som gir en laves mulig miljøbelastning.

I Oslo kommune har byrådet vedtatt å velge bærekraftig mat i egen matservering og innkjøp.

Dette innebærer å:

  • Redusere matsvinn
  • Redusere kjøttforbruket
  • Øke andelen økologisk mat til minimum 50 % av det totale matinnkjøpet
  • Øke andelen frukt, grønt og belgvekster
  • Øke andelen sesongvarer
  • Legge om til mer klimavennlige menyer og transport

Les mer på www.oslo.kommune.no/barekraftig-mat

Bærekraftige kantiner i Viken

Viken fylkeskommune har en rekke prosjekter under satsingen bærekraftige kantiner. Prosjektene omfatter folkehøyskoler, videregående skoler og ansattkantiner og omfatter blant annet gratis skolemåltider der elevene skal få servert sunn og bærekraftig mat, samt at fylkeskommunens egendrevne kantiner får veiledning og oppfølging i regi av Matvalget.

  • Matvalget er en veiledningstjeneste for offentlige og private virksomheter som vil lage bærekraftige måltider. Se www.matvalget.no

Bærekraftige kantiner handler blant annet om kosthold, folkehelse, bruk av lokale råvarer og hvordan man kan redusere matsvinn. Prosjektet involverer elevene og blir integrert i skolens pedagogiske arbeid.

I 2021 vant Viken fylkeskommune barne- og ungdomsprisen i Matprisen, en pris som finansieres av matbransjen og deles ut til mennesker og virksomheter som setter økologi og bærekraft i fokus, og som bidrar til at det serveres flere bærekraftige måltider.

Avfall

God avfallshåndtering er viktig for klima og miljø. Alle virksomheter kan bidra til å redusere miljøbelastning og klimagassutslippet ved gjenbruk, gjenvinning og resirkulering.

Tips for å få mindre avfall og mer kildesortering:

  • Planlegg innkjøp og sett innkjøpskriterier (se forrige kapittel).
  • Avfallsbøtter skal merkes med symboler/tegninger, slik at barnehagebarn og elever kan delta i kildesorteringen.
  • Papirbruk: Skriv bare ut det som er nødvendig og bruk tosidig utskrift.
  • Grontpunkt.no gir oversikt over avfall og returordninger.
  • Unngå engangsprodukter som papptallerkener, plastkrus, engangsgriller, engangskameraer, plastbæreposer og engangskluter. Det finnes gode alternativer for de fleste anledninger.
  • Barnehagen kan gjenbruke melke- og eggekartonger, eggeskall etc., som barna kan bruke i sine formingsaktiviteter.
  • Forsøke å unngå matsvinn. Vi kaster 230 000 tonn spiselig mat årlig. Sjekk knepene for mindre matsvinn på http://matvett.no/

Flere tips om avfallshåndtering:

Energi

Ved å effektivisere energiforbruket kan virksomheten bli mer klimavennlig og samtidig spare penger. En start kan være å gjennomføre en analyse av energiforbruket som går med til belysning, ventilasjon, oppvarming, kjøling og liknende.

Tips for energitiltak:

  • Installer vannmåler og registrer vannforbruket.
  • Bruk energisparingsmodus på kontormaskiner. Pc-er og kopimaskiner kan stilles inn på energisparingsfunksjon som gjør at de slår seg av når de ikke er i bruk.
  • Oppgrader belysningen. Strømforbruk kan reduseres ved å bruke lysstoffrør og sparepærer.
  • Skru av utstyr og lys når det ikke er i bruk.
  • Benytt alternative energikilder: vannkraft, biobrensel, solcelleenergi og varmepumper
  • Ikke bruk oljefyring.
  • Oppgradering av ventilasjonsanlegg kan redusere strømregningen. Sørg for at ventilasjonsanlegg kan slås av når bygget ikke er i bruk.
  • Bruk smart varme: Dersom dere har et programmerbart varmeanlegg kan varmen slås av på ettermiddagen, for så å slås på igjen før arbeidsdagen starter.
    Lag styringssystemer som gjør at varmeanlegg kan kobles sammen med ventilasjon og persienner. Slik kan man spare energi ved at systemene samarbeider for et optimalt inneklima.
  • Bytt til energivinduer: Vinduer som ikke er tette medfører store varmetap. Vinduer med energiruter holder tre ganger bedre på varmen enn vanlige termoruter.
  • Etterisoler: Isolering er den mest effektive måten å spare energi på. Etterisolering og utskifting av gamle vinduer og dører vil gi stor effekt på energiforbruket.
  • Sjekk ut støtteordninger: Det finnes støtteordninger for energisparing og miljøtiltak ved arbeidsplasser, se for eksempel www.enova.no.
  • Når virksomheten din skal bygge nye lokaler eller pusse opp, kan bygget bli miljøsertifisert. Dette kan eksempelvis skje gjennom en BREEAM-sertifisering. Undersøk hva byggmester eller entreprenør kan tilby av miljøløsninger. Det krever investeringer som vil gi avkastning på sikt gjennom lavere energikostnader.

Humlehus og solcellepanel

Rusvik naturbarnehage på Karmøy

Barnehagen var en av vinnerne av Utdanningsforbundets klimapris for 2019. Barnehagen har innkjøpsveileder, som blant annet skal sikre at alle produkter de kjøper er miljøsertifiserte, og at det faktisk er et behov for å handle inn.

Rusvik naturbarnehage jobber med å reparere og gjenbruke framfor å kjøpe nytt, og har fått en egen ordning med innlevering av plastemballasje og glass og metall siden kommunen kun har papirgjenvinning. Eget drivhus, kjøkkenhage og kompostering finner man også i barnehagen. Juryen trekker fram at barna lager humlehus, insekthotell og fuglekasser. De har også fått installert solcellepaneler på taket.

Kan det rehabiliteres i stedet for å bygge nytt?

Klimavennlige nybygg og rehabilitering

  • Passivhusstandard
    Nordseter skole i Oslo fikk passivhusstandard med påhengt fasade som bryter kuldebroer mot bærende søyler. Skolen fikk ny ventilasjon, teknisk anlegg, varmepumper og brønnpark.

Kan den nye skolen eller barnehagen bygges som et plusshus?

Plusshus er bygninger som produserer mer energi enn de forbruker. Dette oppnås ved svært energieffektiv bygningskropp, energigjenvinning og lokalprodusert fornybar energi, som bl.a. solceller og varmepumper.

Vestsiden skole i Kongsberg var det første bygget i Norge med eget hydrogenlager med lokal, fornybar energiproduksjon. Skolen kan produsere mer energi enn den vil bruke under hele sitt livsløp. Solenergi produseres på sommeren, og lagres i hydrogentanker til oppvarming og strømforsyning om vinteren. Bygget er i massivtre, og energiproduksjonen veier opp for alle klimagassutslipp knyttet til produksjon av materialer, bygging og drift. Skolen vant KLPs klimapris i 2019.

Transport

En stor del av våre klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Om en virksomhet ønsker å minske sitt klimaavtrykk vil noe av det mest utslagsgivende være å redusere bruken av bil og fly, samtidig som man legger til rette for bruk av kollektivtransport og sykkel.

Tips til transporttiltak:

  • Velg klimavennlig transportmiddel. Tog er mer klimavennlig enn bil og fly. Skal du på jobbreise, vurder tog i stedet for fly og buss i stedet for bil.
  • Finnes det muligheter for å samordne transport og pendling? Hvis flere kjører samme vei samtidig, kan dere kanskje dele på kjøringen?
  • Er alle reisene som foretas nødvendige? Vurder om digitale møter/telefonmøter kan erstatte det å reise på møter.
  • Skal virksomheten du jobber ved kjøpe bil? Foreslå at den nye bilen skal være en el-bil.
  • Hva med å innføre insentiver for å fremme bruk av sykkel og kollektivtransport? Kan arbeidsgiver gi støtte til sykler, månedskort for kollektivtransport e.l.?
  • Dersom arbeidsplassen er lokalisert slik at bruk av kollektiv transport er tilgjengelig, kan det vurderes om penger brukt på å tilby gratis parkering heller skal brukes på tiltak som fremmer miljøvennlig transport.
  • Foreslå at arbeidsgiver legger til rette for el-biler ved å tilby parkering med lademulighet.
  • Skal det bygges ny skole eller ny barnehage? Gi innspill om at bygget bør lokaliseres nært et knutepunkt for kollektiv transport.

Sykkelhotell for ansatte

Akershus fylkeskommunes administrasjon (nå Viken fylkeskommune) har laget sykkelhotell for de ansatte. Her tilbys det sykkelparkering med sykkeldusj og reparasjonsutstyr. Det finnes også heis til tunge el-sykler. De ansatte får tilbud om gratis skift til vinterdekk og halv pris på piggdekk til syklene.

Miljøsertifisering

Stadig flere virksomheter velger å bli miljøsertifisert. Miljøledelsessystemet hjelper virksomheten med å systematisere sitt klima- og miljøarbeid, samtidig som en oppnådd sertifisering forteller omverdenen at man oppfyller fastsatte miljøkrav.

Områder som omfattes av sertifisering er hovedsakelig energibruk, avfall, transport og innkjøp av varer og tjenester.

Sertifiseringsordninger

Det finnes flere ulike sertifiseringsordninger:

To norske sertifiseringsordninger er:

Svanen retter særlig søkelyset på varer, tjenester og enkelte bransjer. Skole- og barnehagebygg som fyller svanemerkets krav til byggematerialene i byggeprosessen, kan bli Svane-merket. Den vanligste miljøsertifiseringen for både private bedrifter og offentlige virksomheter i Norge er Miljøfyrtårn.

  • For barnehager og skoler er miljøsertifiseringsordningen Grønt flagg også utbredt: grontflagg.fee.no

Dette er en ordning som både handler om å innføre miljøledelse og å gjøre tiltak som en del av miljøundervisning.

Du kan lese mer om de ulike ordningene under.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er et verktøy for sertifisering og miljøledelse for både små og store, og offentlige og private virksomheter. Temaene som inngår i felleskriteriene for alle typer virksomheter handler om arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

I tillegg kommer bransjespesifikke kriterier tilpasset ulike typer virksomheter. Det finnes egne kriterier for skoler og barnehager.

Miljøfyrtårn tilrettelegger for å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen. For å oppnå sertifisering må virksomheten først gjennomføre en miljøanalyse, som gjøres ved hjelp av konsulenter fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Sertifisering skjer når virksomheten kan dokumentere at de oppfyller felleskriterier i tillegg til bransjebestemte krav, og at det er etablert nødvendige rutiner. For fullstendig liste over krav se: www.miljofyrtarn.no

Sertifiseringen gjelder for tre år av gangen. Etter å ha blitt sertifisert vil virksomheten måtte lage en årlig miljørapport med handlingsplan.

Miljøsertifisering krever at arbeidsrutiner blir lagt om. I barnehager og skoler innebærer det i tillegg at barna og elevene blir involvert. Bevisstgjøring og involvering er viktig for å lykkes. Sertifiseringsprosessen bør være tema både for samarbeidsmøter, møter i arbeidsmiljøutvalg og informasjonsmøter for alle ansatte.

  • Skolen skal en gang i året bruke miljø som tema på aktivitetsdag eller fagdag.
  • Barnehagen/skolen skal årlig informere foreldre om miljøsatsingen og foreslå miljøtiltak som kan følges opp hjemme.
  • Barnehagen/skolen skal bruke grønne uteområder i nærmiljøet i sitt miljøpedagogiske opplegg.
  • Elevtillitsvalgte skal engasjeres og delta aktivt i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ved skolen.
  • Skolen skal årlig gjennomføre et miljøprosjekt for minimum et av skoletrinnene, der et av miljøtemaene til Miljøfyrtårn anvendes og relateres til lærerplanen.
  • Barnehagen skal ha en person med ansvar for at et miljøpedagogisk opplegg blir implementert i årsplanen.

Grønt flagg – miljøsertifisering for barnehager og skoler

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Ordningen er en del av det internasjonale Eco-Schools-nettverket som blir drevet av Foundation for Environmental Education (FEE): https://fee.no/.

Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Grønt Flagg er et verktøy for å innføre miljøledelse og for kontinuerlig miljøundervisning.

Gjennom sju kriterier og en tematisk tilnærming bidrar Grønt Flagg-programmet til at både barn og unge, lærere, andre ansatte og nærmiljøet blir involvert aktivt i tiltak.

Miljøtemaene Grønt Flagg-barnehager og skoler kan velge å jobbe med er avfall, energi, natur og biologisk mangfold, kjøkkenhage, klima, uteskole, vann, marin forsøpling og global utvikling.

Trondheim kommune er norgesmester i Grønt flagg. Alle barnehager og skoler i Trondheim har nå Grønt Flagg.

Grønt Flagg-programmet bygger på sju kriterier som skal være oppfylt før en barnehage eller skole kan bli sertifisert:

  1. Deltakelsen skal besluttes av styret. Et miljøråd skal opprettes.
  2. Det skal utføres en miljøgjennomgang.
  3. Miljøtema skal velges og en miljøhandlingsplan for periodens prosjekt skal utarbeides.
  4. Prosjektet skal evalueres, rapporteres og følges opp.
  5. Prosjektet skal i størst mulig grad relateres til læreplanene ved de ulike trinnene, eller til barnehagens rammeplan.
  6. Informer og involver hele skolen, barnehagen og lokalmiljøet.
  7. Miljøregler skal utarbeides.

Nettsider om klima- og miljøtiltak

Her finner du lenker til etater, forskningsinstitusjoner, fagorganisasjoner og nettverk. Dette er en samling av lenker som kan være relevant for arbeidet med klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen. Oversikten er ordnet alfabetisk.

  • Anskaffelsesportalen: www.anskaffelser.no/klima-og-miljo
    Veiledning, eksempler og maler rundt offentlige anskaffelser, blant annet med søkelys på miljø. Utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring økonomi (DFØ). DFØ gir råd om hvordan få til klima- og miljøvennlige anskaffelser i praksis.

  • Arbeidslivets klimauke: https://arbeidslivetsklimauke.no
    Arbeidslivet klimauke er et initiativ fra partene i arbeidslivet for å hjelpe virksomheter til å bli mer klima- og miljøvennlige. Målet er å få klima og miljø på dagsordenen og senke terskelen for å gjennomføre klimatiltak.

  • Beste praksis – 10 gode klimatiltak fra Klimapartnere Hordaland: klimastiftelsen.no/rapport-beste-praksis-2018/
    Rapporten Beste praksis 2018 (NK 1/2018) er utgitt av Norsk klimastiftelse og beskriver ti praktiske eksempler på klimatiltak i private bedrifter og offentlige virksomheter.

  • DFØ – Klima og miljø i offentlige anskaffelser: www.anskaffelser.no/klima-og-miljo

  • Dibk – Direktoratet for byggkvalitet: https://dibk.no/byggereglene/
    Her finner man regler, veiledninger og hjelpemidler til byggesaksdelen av plan- og bygningsloven.

  • Energismart: www.energismart.no/
    Naturvernforbundets og Energi Norge har laget forbrukerveiledningen energismart.no, et prosjekt som skal gjøre det enklere å ta energismarte valg.

  • Etiske innkjøp og ansvarlige leverandørkjeder: www.etiskhandel.no

  • Elektronikk – Slik finner du den grønneste elektronikken (fra Framtiden i våre hender): www.framtiden.no/din-gronne-guide.html

  • Din grønne guide – Framtiden i våre henders beste tips til en mer miljøvennlig hverdag: www.framtiden.no/gronne-tips/

  • Grønt Flagg – miljøsertifisering for skoler og barnehager: https://grontflagg.fee.no/
    Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Se kapitlet om Miljøsertifisering.

  • Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene: www.miljodirektoratet.no/klimasats
    Kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

  • Klimatilpasning Norge: www.klimatilpasning.no/
    Dette er en offentlig nettportal fra Miljødirektoratet med mål om å samle aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted.

  • Klimapartnere: https://klimapartnere.no/
    Dette er et samarbeid mellom akademia, offentlige og private virksomheter, etablert i Arendal i 2009. Siden den gang har Klimapartnere etablert seg landet over med regionale fokus.

  • Klima- og miljøveileder for kommunene – KLP: www.klp.no/virksomhet/bank/klima-og-miljoveileder
    Veilederen skal gjøre det enklere å ta bærekraftige valg for kommuner, fylkeskommuner og offentlig relaterte bedrifter.

  • Miljøindeks: www.miljoindex.no/
    Her finner man en samlet oversikt over miljøsertifiserte virksomheter, Svanemerkede produkter og leverandører av «grønne» produkter og tjenester.

  • Miljøkommune: www.miljokommune.no/
    Miljøkommune.no er for deg som jobber i kommunen. Nettstedet tilbyr konkret og oppgaverettet veiledning, og gir en oversikt over kommunens miljøansvar. Miljøkommune.no skal hjelpe den som arbeider med saksbehandling i kommunen med å løse miljøoppgaver på en god og effektiv måte.

    Se også egen nettside om klima- og miljøplanlegging i kommunene: www.miljokommune.no/Temaoversikt/Klima/Klima--og-energiplanlegging/

  • Miljøvennlig hverdag: https://naturvernforbundet.no/miljovennlig_hverdag/
    Naturvernforbundet har samlet tips til hvordan man kan ta enkle grep i hverdagen for at den enkeltes samlede belastningen på klimaet og miljøet senkes betraktelig.

  • Miljøstatus i Norge: www.miljostatus.no/
    Her finner man den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Nettsidene blir løpende oppdatert, og all informasjon og alle data kvalitetssikres to ganger i året. Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør.

  • Mitt grønne skifte: https://naturvernforbundet.no/mittgronneskifte/
    Her finner man åtte trinn for et grønt skifte, med tips som kan hjelpe på veien mot et bedre og mer bærekraftig samfunn. Mitt grønne skifte finnes på Naturvernforbundets nettsider.

  • Norsk klimaservicesenter: https://klimaservicesenter.no/
    Nettsiden presenterer data om klimaet som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning. Her finner man data om klima, om klimavariasjoner, og ekstremnedbør, samt vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og utredninger. Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerknessenteret står bak.

  • Sykkelbynettverket: www.sykkelbynettverket.no/om-nettverket/om-nettverket
    Sykkelbynettverket er Statens vegvesens sykkelfaglige nettverk for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen.

  • Sortere.no: https://sortere.no/
    Nettsiden inneholder informasjon om avfallshåndtering og sortering av avfall for husholdninger og bedrifter.

  • Tiltakskatalogen – tiltak for å begrense biltrafikk: www.tiltakskatalog.no/
    Oversikt over en rekke miljø- og klimatiltak som kan benyttes for å begrense vegtrafikkens negative virkninger i primært byer og tettsteder. Transportøkonomisk institutt står bak.

  • To grader – oppdatert kunnskap om klimaendringer: https://energiogklima.no/to-grader/
    Prosjektet 2°C gir kunnskap om klimaendringer og energiomstilling. Magasinet 2°C kommer ut én gang i året.

  • Zeros sjekkliste for kommunale tiltak: zero.no/wp-content/uploads/2019/06/Sjekkliste-2019_kommunaleklimtiltak.pdf
Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.