Valg, bruk og vurdering av digitale læremidler blant lærere i videregående opplæring

Lærere har lang tradisjon for å supplere lærebøker med andre typer læremidler. De siste tiårene har imidlertid digitale læremidler gradvis utfordret lærebokas posisjon som det viktigste læremiddelet i skolen.

Last ned: Valg, bruk og vurdering av digitale læremidler blant lærere i videregående opplæring. Rapport 1/2018

Innholdsfortegnelse

Oppsummering
Bakgrunn og formål
Metode
Resultater
Lærernes rolle i valg av læremidler
Litteratur

Oppsummering

I denne rapporten blir resultatene fra en undersøkelse gjennomført blant Utdanningsforbundets medlemmer som jobber i videregående skole presentert. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge lærernes bruk av digitale læremidler generelt, deres kjennskap til og vurdering av digitale læremidler fra Norsk digital læringsarena (NDLA), samt deres involvering i valg av digitale og papirbaserte læremidler.

Hovedfunn

Resultatene av undersøkelsen viser følgende hovedfunn:

1. Digitale læremidler har fått en naturlig plass i undervisningen på videregående skole, men har ikke erstattet læreboka

  • 80 prosent av lærerne oppgir at skolen de jobber ved stiller egen PC eller eget nettbrett til rådighet for elevene.
  • 69 prosent av lærerne benytter digitale læremidler daglig eller ukentlig i sin undervisning.
  • 81 prosent av lærerne sier de som oftest bruker digitale læremidler som et supplement til en lærebok.

2. Alt i alt har de fleste lærerne et godt inntrykk av Norsk digital læringsarena (NDLA). Likevel er lærerne delt både når det gjelder bruk og vurdering av kvalitet

  • 70 prosent av lærerne sier de alt i alt har et godt inntrykk av NDLA.
  • Omtrent halvparten sier de bruker læremidlene fra NDLA ofte, mens den resterende halvparten sier de sjelden eller aldri bruker det.
  • Lærerne er delt i sin vurdering av kvaliteten på læremidlene fra NDLA, både når det gjelder læremidlenes brukerorientering, utnyttelse av den digitale ressursens egenart og faglig/ pedagogisk orientering.

3. At fylkeskommunene har investert i NDLA reduserer innkjøp av andre læremidler

  • Én av fem lærere sier de har opplevd at tilgangen de har til NDLA har blitt brukt som argument mot å kjøpe inn andre læremidler ved deres skole.

4. Lærerne er mindre involvert ved valg av digitale læremidler enn de er ved valg av papirbaserte læremidler

  • 93 prosent av lærerne sier at lærere er med og velger ut papirbaserte læremidler, mens kun 72 prosent sier lærere er med på å velge ut digitale læremidler.

[Til toppen]

Bakgrunn og formål

Bruk av læremidler, og spesielt digitale læremidler, skaper interesse og debatt i media og blant lærere, ledere, elever og foreldre. Utviklingen på dette feltet går raskt, og vi står foran viktige veivalg når det gjelder både utvikling og bruk av læremidler i utdanningssektoren.

Lærerne har lang tradisjon for å supplere lærebøkene med andre typer læremidler. De siste tiårene har imidlertid digitale læremidler gradvis utfordret lærebokas posisjon som det viktigste læremiddelet i skolen. Med nye former for læremidler, har det også dukket opp nye produsenter. Den såkalte ed-tech-næringen utvikler og selger digitale læremidler (slik som for eksempel Kikora og Kahoot) til norske utdanningsinstitusjoner i konkurranse med de tradisjonelle forlagene. I tillegg utvikler det fylkeskommunale fellesinitiativet NDLA (Nasjonal digital læringsarena) læremidler for den videregående skolen.

 

Fotnote: ed-tech-næringen

Edtech er en forkortelse for educational technology eller læringsteknologi. I Norge består Edtech-næringen av en klynge på 30–40 selskaper. De utvikler teknologi med formål om å forenkle, forbedre og effektivisere læring.

Utdanningsforbundet har vedtatt åtte overordnede prinsipper som skal ligge til grunn for Utdanningsforbundets arbeid med læremidler i skolen. Kort oppsummert handler prinsippene om å ivareta læreres muligheter for å kunne velge og tilpasse læremidler etter den pedagogiske konteksten, legge til rette for innovasjon, sikre lærerprofesjonens medvirkning, fremme en kritisk vurdering av læremidler, sikre at de ulike aktørene samarbeider og at elever har en likeverdig tilgang til læremidler, samt at elevdata blir behandlet i tråd med gjeldende lov om personvern.

Politikkdokumentet Overordnede prinsipper for Utdanningsforbundets arbeid med læremidler i skolen  kan leses i sin helhet her.

I denne undersøkelsen blir resultatene av en spørreundersøkelse gjennomført blant Utdanningsforbundets medlemmer som jobber som lærere i videregående skole presentert. Formålet har vært å kartlegge bruk av digitale læremidler generelt og bruk og erfaringer med digitale læremidler fra NDLA spesielt. I tillegg har vi også kartlagt om lærerne blir involvert i valg av hvilke læremidler som skal kjøpes inn til skolene, og om det varierer ut fra om det er digitale eller papirbaserte læremidler som skal bli kjøpt inn.

[Til toppen]

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse og ble sendt respondentene per e-post 5. februar 2018. Verktøyet Questback ble benyttet til å programmere spørreskjemaet. Målgruppen for undersøkelsen var medlemmer av Utdanningsforbundet som jobber som lærere i videregående skole. Undersøkelsen ble sendt ut pr e-post til et utvalg av disse, til sammen 2018 personer. Av disse ble 97 utsendelser avvist, enten på grunn av feil e-postadresse eller av andre årsaker. Bruttoutvalget utgjorde dermed 1921 personer. Av disse svarte 398 på undersøkelsen, noe som ga en svarandel på 21 prosent.

Respondentene utgjør dermed et utvalg av populasjonen, og det vil alltid være noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. I denne undersøkelsen er imidlertid svarprosenten svært lav. En lav svarprosent er likevel først og fremst en utfordring hvis det medfører at de som svarer på undersøkelsen skiller seg fra de som ikke svarer på undersøkelsen på områder som har betydning for svarene.

For å undersøke om det er slike skjevheter i vårt utvalg, har vi foretatt en sammenlikning av bruttoutvalget og nettoutvalget når det gjelder fordeling på kjønn og alder. Vi fant kun små variasjoner mellom disse, noe som styrker kvaliteten på dataene. Vi kan imidlertid ikke utelukke at nettoutvalget kan være skjevt med hensyn til andre kjennetegn som kan ha hatt betydning for svargivingen. Vi ber derfor om at resultatene blir brukt med forsiktighet.

I tillegg til svarprosent har størrelsen på utvalget og hvordan svarfordelingen er, en betydning for hvor treffsikre resultatene er. Et lite utvalg der de fleste svarer det samme vil for eksempel kunne ha mindre feilmarginer enn et større utvalg der respondentene svarer ulikt. For å knytte det til vår undersøkelse, vil et utvalg på 400 respondenter hvor 95 prosent er enig i en påstand og 5 prosent er uenig, ha en feilmargin på 2,1 prosentpoeng, gitt at utvalget ikke er skjevt. Det betyr at man med 95 prosent sannsynlighet vil kunne si at mellom 92,9 og 97,1 prosent er enig i påstanden. Dersom 50 prosent av respondentene er enig og 50 prosent er uenig, vil feilmarginene ligge på 4,9 prosentpoeng. Tabell 1 nedenfor viser feilmarginer for utvalgsundersøkelser.

Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i tabeller og figurer som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget.

Definisjon av læremidler

Begrepet «læremiddel» er definert i forskrift til opplæringsloven (§ 17-1):

Med læremiddel meiner ein alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa. Dei kan vere enkeltståande eller gå inn i ein heilskap, og dekkjer aleine eller til saman kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

I undersøkelsen definerte vi digitale læremidler på denne måten:

Med digitale læremidler mener vi digitalt materiale som er spesielt utviklet med tanke på å dekke kompetansemål innenfor et bestemt fag i læreplanene.

Eksempler på digitale læremidler: E-lærebok, nettressurser som hører til lærebok, fagnettsteder som krever betalt lisens, gratis nettsider som er utviklet spesielt for skolen og apper og annen pedagogisk programvare som er utviklet for bruk i skolen.

Digitale læremidler skiller seg fra digitale læringsressurser, som er materiale som ikke primært er utviklet med tanke på eller for bruk i skolen, men som læreren velger å bruke i undervisningen.

Eksempler på digitale læringsressurser: youtubevideoer Wikipedia-artikler, artikler på Store norske leksikon o.l.

[Til toppen]

Resultater

Bruk av digitale læremidler

Senter for IKT i skolen gjennomfører jevnlig en undersøkelse av elevers bruk av IKT, kalt Monitor skole. Resultatene fra Monitor skole fra 2016 viser at andelen elever som bruker datamaskin/nettbrett i undervisningen i løpet av en skoleuke har økt betydelig de siste årene, og i dag bruker så å si alle elever det i løpet av en skoleuke.

Vi ønsket å vite hvor vanlig det er at skolene stiller egen PC eller eget nettbrett til rådighet for elevene, og ba derfor lærerne oppgi hvorvidt skolen de jobber ved gjorde det. 80 prosent svarte at skolen har stilt egen PC eller eget nettbrett til rådighet for elevene.

Videre ønsket vi å få et inntrykk av hvilken plass digitale læremidler har i undervisningen på videregående skoler. Vi ba derfor lærerne om å oppgi hvor ofte de tar i bruk digitale læremidler i undervisningen. 33 prosent oppga at de benyttet det daglig, mens 36 prosent oppga at de brukte dette ukentlig. Det er ingen forskjell ut fra om man underviser i fellesfag, studieforberedende, yrkesfag eller programfag.

Det digitale læremidlets rolle i undervisningen

For å få et bilde av hvordan lærerne bruker digitale læremidler og hvilken rolle disse har i undervisningen, spurte vi om digitale læremidler først og fremst ble brukt som et supplement til eller som en erstatning for en lærebok. 4 av 5 lærere (81 prosent) oppga at de brukte digitale læremidler som et supplement til lærebok. Kun 15 prosent sa at de brukte det som en erstatning for en lærebok. Dette er i tråd med funn i andre undersøkelser (Med ARK&APP, 2016).



NDLA

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et fylkeskommunalt samarbeid mellom 18 fylkeskommuner som tilbyr digitale læringsmidler for videregående opplæring. Oslo står som eneste fylkeskommune utenfor samarbeidet. NDLA oppsto etter at fylkesutdanningssjefene i de 18 deltakende fylkeskommunene i 2006 ble enige om å etablere et felles nettsted for alle fag i videregående opplæring. NDLA er i sin helhet finansiert av fylkeskommunene, med unntak av det første året da det var fullfinansiert av Kunnskapsdepartementet.

NDLA har vært gjenstand for mye diskusjon, både blant elever og i Elevorganisasjonen (EO), blant lærere, i lærerorganisasjonene og i forlagsbransjen. Med denne undersøkelsen ønsket vi å vite mer om hvordan de enkelte lærerne vurderer læremidlene fra NDLA.

Kjennskap til NDLA

Så godt som alle lærerne i videregående kjenner til NDLA. Kun 2 prosent oppgir at de ikke gjør det.

Hvor ofte bruker lærerne digitale læremidler fra NDLA?

Lærerne ble med utgangspunkt i faget og trinnet de underviser mest på, bedt om å svare på hvor ofte de benytter læremidler fra NDLA. Resultatene viser at lærerne deler seg i to grupper. Rundt halvparten (49 prosent) oppga at de bruker læremidler fra NDLA ofte, mens den resterende halvparten oppgir at de sjelden eller aldri bruker det.



Begrunnelser for ikke å bruke NDLA

Lærerne som oppga at de sjelden eller aldri bruker læremidlene fra NDLA, til sammen 154 respondenter, ble bedt om å oppgi grunnen til det. Slik figur 5 viser, oppga 38 prosent at de foretrekker å bruke bøker, noe som må antas å gjelde digitale læremidler generelt og slik sett ikke kan tilskrives kvaliteter ved NDLA. Ingen oppga manglende IKT-utstyr som grunn for at de ikke bruker digitale læremidler fra NDLA, men 5 prosent oppga at de manglet kompetanse til å ta det i bruk på en god måte. Det er kanskje et uttrykk for at tiden da mangel på IKT-utstyr og kompetanse til å ta det i bruk var en utfordring så godt som er tilbakelagt i den videregående skolen. Om lag halvparten av respondentene oppga lav kvalitet ved NDLAs læremidler som årsak til at de ikke benyttet det, og 36 prosent sa de bruker digitale læremidler fra andre leverandører isteden.



29 prosent, eller 38 respondenter, oppga at deres manglende bruk av læremidler fra NDLA skyldtes andre ting enn alternativene foreslått i spørreskjemaet. Disse fikk anledning til å gi en kort beskrivelse av disse. Etter at vi har kategorisert begrunnelsene finner vi at 14 lærere begrunnet sin manglende bruk av NDLA med at de syntes brukervennligheten var for dårlig. Videre oppga 4 av respondentene at NDLA ikke hadde utviklet læremidler i det faget de underviste i. 4 respondenter oppga at de ikke ønsket å bruke NDLA av prinsipielle årsaker.

Det digitale læremidlet fra NDLA sin rolle i undervisningen

Digitale læremidler fra NDLA har samme rolle i undervisningen som digitale læremidler generelt. Én av fem lærere oppgir at de bruker læremidlene fra NDLA som et supplement til en lærebok.
At et læremiddel fungerer som supplement kan være et uttrykk for at lærere i mindre grad legger opp undervisningen etter en bestemt lærebok, men at de henter lærestoff fra ulike kilder.



Kvalitet på læremidler fra NDLA

Senter for IKT i utdanningen har utviklet en veileder til bruk i vurdering av kvalitet i digitale læringsressurser (Senter for IKT i utdanningen, 2012). I veilederen blir det gitt kriterier for hvordan man kan vurdere ressursens egnethet i pedagogisk sammenheng. Kriteriene er organisert i tre brede kategorier, med tilhørende underpunkter (konkretiseringer).

Brukerorientering

  • muligheter for individuell differensiering
  • utnyttelse det digitale mediet med tanke på elevens læring
  • henvender seg til målgruppen på en engasjerende måte
  • universell utforming
  • læringsressursen er selvinstruerende

Den digitale ressursens egenart – muligheter og begrensninger ved digitale ressurser

  • læringsressursen legger opp til interaksjon med den lærende
  • læringsressursen utnytter kommunikasjon for å styrke læringsarbeidet
  • læringsressursen gir muligheter til oppdatering av innhold
  • læringsressursen virker inspirerende
  • læringsressursen utnytter ulike mediers særlige egenskaper i læringsarbeidet

Faglig og pedagogisk orientering – lærings- og vurderingspotensialet

  • læringsressursen er koblet til gjeldende læreplaner
  • læringsressursen støtter samarbeidslæring
  • læringsressursen treffer målgruppen godt
  • læringsressursen har innbygde vurderingsmuligheter
  • læringsressursen kan suppleres med eget innhold og har lærerveiledning

Vi har tatt utgangspunkt i disse kategoriene da vi utviklet spørsmålene vi stilte lærerne for å få deres vurderinger av kvaliteten på de digitale læremidlene de hadde erfaring med. Vi hentet inn vurderinger av både brukerorientering, den digitale ressursens egenart og den faglige/pedagogiske orienteringen. Spørsmålene som ble brukt for å vurdere dette ble utformet med utgangspunkt i konkretiseringene i veilederen (vist ovenfor), men vi har gjort noen tilpasninger.

Brukerorientering

For å få et inntrykk av hvordan lærerne vurderte det digitale læremiddelet når det gjaldt brukerorientering, stilte vi spørsmål om hvordan de generelt vurderer brukervennligheten for henholdsvis elevene og lærerne. I tillegg har vi mer spesifikt spurt om mulighetene læremidlet gir for individuell differensiering, om læremidlet henvender seg til elevene på en engasjerende måte, og om det bidrar til å gjøre det enklere å lage varierte undervisningsopplegg og tilpasse undervisningen til elevenes behov.

Lærerne i undersøkelsen vurderer brukervennligheten for lærerne som bedre enn for elevene. Mens 76 prosent vurderer brukervennligheten for lærerne som god, vurderer en noe lavere andel på 63 prosent den som god for elevene. Én av fem, eller 22 prosent, vurderer brukervennligheten for lærerne som dårlig, mens én av tre, eller 32 prosent, vurderer brukervennligheten for elevene som dårlig.

Videre mener hovedvekten av lærerne at læremidlet fra NDLA gir muligheter for individuell differensiering (52 prosent), og at det gjør det lettere å lage varierte undervisningsopplegg (57 prosent), men andelen som er uenige i dette er også betydelig (34 prosent for begge). Lærerne er delt i vurderingen av om læremidlene har gjort det lettere for dem å tilpasse undervisningen til elevenes behov eller ikke. 46 prosent mener de har gjort det lettere, mens 45 prosent mener de ikke har det. Til slutt mener 59 prosent av lærerne at læremidlene fra NDLA henvender seg til elevene på en engasjerende måte. 32 prosent sier seg uenige i det.

Samlet viser resultatene at lærerne er delt i oppfatningen av hvor god brukerorienteringen i NDLA sine digitale læremidler er. En drøy halvpart av lærerne er gjennomgående fornøyd. Andelen som gjennomgående er misfornøyd er langt mindre, men utgjør likevel en betydelig andel av lærerne.

Figur 7 nedenfor viser lærernes tilbakemeldinger på hvordan de oppfatter brukervennligheten henholdsvis for elevene og seg selv.

Figur 8 nedenfor viser lærernes vurderinger av de mulighetene læremidlet gir for individuell differensiering, om læremidlet henvender seg til elevene på en engasjerende måte, og om det bidrar til å gjøre det enklere å lage varierte undervisningsopplegg og tilpasse undervisningen til elevenes behov.

Det digitale læremiddelets egenart

Vi har målt aspekter ved det digitale læremiddelets egenart gjennom å spørre om læremidlet utnytter de digitale mediers særlige egenskaper i læringsarbeidet, om elevene liker å arbeide med det og om læremidlet er faglig oppdatert.

Litt over halvparten (54 prosent) synes læremidlene fra NDLA evner å utnytte de digitale mediers særlige egenskaper i læringsarbeidet. Samtidig er en andel på 31 prosent uenig i dette. 15 prosent av lærere oppgir at de ikke har noen oppfatning om saken. Videre oppgir halvparten av lærerne at elevene liker å arbeide med læremidlene fra NDLA. En andel på 27 prosent oppgir at elevene ikke gjør det. Så mange som 23 prosent av lærerne sier at de ikke har noe inntrykk av om elevene liker det eller ikke.

Over 70 prosent av lærerne gir tilbakemelding om at læremidlet de har brukt er faglig oppdatert. 21 prosent oppgir at det ikke har vært det. 8 prosent sier de er usikre på om det var oppdatert eller ikke. En svakhet ved disse resultatene er at vi mangler kunnskap om læremidlet er utformet på en måte som gjør det enkelt å oppdatere, eller om det er fordi læremidlet var utviklet relativt nylig, slik at behovet for oppdatering ikke hadde meldt seg ennå.

Faglig og pedagogisk orientering

Vi har målt aspekter ved den faglige og pedagogiske orienteringen i de digitale læremidlenes gjennom å spørre om læremidlet er i samsvar med gjeldende læreplaner, om læremidlet treffer elevene godt, og om kvaliteten på tekstene og kvalitetssikringen vurderes som god eller dårlig.

Resultatene viser at lærerne i stor grad vurderer at læremidlene de har erfaring med fra NDLA er i samsvar med gjeldende læreplaner. Hele 87 prosent mener det. En andel på 8 prosent mener de ikke er det. I tillegg er det en liten andel på 6 prosent som er usikre på om de er det. Videre gir 59 prosent av lærerne tilbakemelding om at de synes læremidlene treffer elevene godt. En andel på 29 prosent er uenige i det og 11 prosent sier de er usikre på hvordan læremidlet treffer elevene. De fleste lærerne gir tilbakemelding om at de synes tekstene i læremidlene er gode. 76 prosent vurderer tekstene som enten veldig eller ganske gode. En andel på 16 prosent vurdere tekstene som dårlige. Til slutt oppgir 68 prosent av lærerne at de synes den faglige kvalitetssikringen av læremidlene er gode. 15 prosent mener den er dårlig og 16 prosent sier de ikke har noen mening om det.

Samlet viser resultatene at de fleste lærerne gir læremidlene fra NDLA gode tilbakemeldinger når det gjelder den faglige og pedagogiske orienteringen. Samtidig er det også her en andel som gir dårligere tilbakemeldinger, selv om denne er langt mindre når det gjelder vurderingen av den faglig pedagogiske orienteringen enn for de andre aspektene.

Figur 11 viser oversikt over lærernes vurderinger av oppgavene, tekstene og den faglige kvaliteten på læremidlene fra NDLA.

Evaluering av NDLA

Vi ønsket å vite om lærerne har fått mulighet til å være med på å evaluere NDLA eller komme med innspill til hvordan NDLA kan bli bedre. 18 prosent av lærerne svarte at de hadde fått mulighet til det, mens 55 prosent svarte at de ikke hadde det. 28 prosent var usikre, eller oppga at spørsmålet ikke var relevant.

Det har vært uttrykt bekymring for at investeringen i NDLA ville bidra til å begrense skolenes mulighet til å kjøpe inn andre læremidler. For å få et inntrykk av om dette er tilfelle, spurte vi lærerne om de hadde opplevd at tilgangen til NDLA har blitt brukt som argument mot å kjøpe inn andre læremidler ved deres skole. Én av fem lærere (21 prosent) svarer at de har opplevd det. 63 prosent har ikke opplevd det. 15 prosent sier at de ikke vet eller at spørsmålet ikke er relevant. For lærere i Oslo er ikke spørsmålet relevant ettersom Oslo ikke er blant fylkene som har investert i NDLA.



At lærerne er delt i synet på NDLA kommer også til uttrykk når de skal vurderer hvordan de alt i alt vurderer det. Mens en majoritet på 70 prosent sier de har et ganske eller et veldig godt inntrykk av NDLA, oppgir rundt en fjerdedel (26 prosent) at de har et dårlig inntrykk. 5 prosent har ikke gjort seg opp en mening.

[Til toppen]

Lærernes rolle i valg av læremidler

I Norge er det lang tradisjon for at lærerne velger læremidler til sin undervisning. I følge opplæringsloven og læreplanen Kunnskapsløftet (KL 06) står skolene fritt til å velge både metoder i undervisningen og læremidler for undervisningsforløp i arbeid med kompetansemålene. Like fullt framstår valg av læremidler i dag som stadig mer komplekst. Studien Ark og APP viser at læremidler i all hovedsak blir valgt av lærerfellesskapene og at grunnlaget for valget er relatert til lærernes faglige autonomi slik den kommer til uttrykk på ulike nivåer i grunnopplæringen. Studien viser også at lærernes autonomi i valg av læremidler er større i videregående skole sammenliknet med i grunnskolen (Med ARK&APP, 2016).

Med økt digitaliseringen i skolen og bruk av digitale læremidler må man forholde seg til flere faktorer i valg av læremidler enn om man kun forholder seg til trykte læremidler (Monitor skole, 2016). For eksempel blir tekniske standarder og spesifikasjoner relevante vurderingskriterier.

I undersøkelsen har vi derfor ønsket å undersøke følgende: Er det forskjeller når det gjelder hvem som er med på å bestemme innkjøp av henholdsvis digitale læremidler og papirbøker?

Resultatene viser at lærerne – representert både gjennom den enkelte lærer, et lærerteam eller lærerkollegiet/fagseksjon, er mer involvert når det gjelder innkjøp av papirbaserte læremidler enn ved digitale læremidler. Analyser som sammenstiller slike tilfeller med tilfeller der ledelsen ved skolen og/eller fylkeskommunen også er involvert, understøtter dette. Mens 93 prosent av lærerne sier at lærere er med og velger ut papirbaserte læremidler, oppgir 72 prosent at lærere er med på å velge ut digitale læremidler.



At lærerne er mindre involvert i valg av digitale læremidler enn i valg av papirbaserte læremidler, kommer også til uttrykk i deres vurderinger av egen innflytelse over innkjøpene. Mens 73 prosent sier de i stor grad har innflytelse over innkjøpene av papirbaserte læremidler, er det kun 56 prosent som sier det samme når det gjelder innkjøp av digitale læremidler. At andelen «vet ikke» er større for vurderingen av digitale læremidler kan også være et uttrykk for at lærerne i mindre grad er involvert i innkjøpene av dette.



Lærernes vurdering av læremidler

9 av 10 lærere (93 prosent) sier det finnes kompetanse i lærerkollegiet til å vurdere læremidler, og like mange (92 prosent) sier at de har denne kompetansen selv også. Det er likevel en noe mindre andel som oppgir at det er vanlig at lærerne vurderer læremidlene før de tas i bruk ved deres skole. 79 prosent oppgir at de gjør det, mens 11 prosent sier de ikke gjør det. 10 prosent er usikre på om det blir gjort eller ikke.

Oppsummering

Undersøkelsen viser at digitale læremidler har blitt en naturlig del av de fleste læreres hverdag, men først og fremst som et supplement til læreboka, ikke som en erstatning. Når det gjelder bruk og vurdering av digitale læremidler fra NDLA, er lærerne delte. Mens en drøy halvpart gjennomgående gir gode vurderinger av kvaliteten på læremidlene, gir en noe mindre men likevel betydelig andel tilbakemeldinger om at de vurderer kvaliteten som dårlig. Likevel sier de fleste at de alt i alt har et positivt inntrykk av læremidlene fra NDLA.

At én av fem lærere i undersøkelsen rapporterer om at fylkeskommunens investering i NDLA er blitt brukt som argument mot å kjøpe inn andre typer læremidler er likevel bekymringsverdig. Utdanningsforbundet er opptatt av å sikre gode betingelser for at læreren skal få bruke sitt profesjonelle skjønn for å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. At lærere har mulighet til å velge og tilpasse læremidler etter den pedagogiske konteksten er viktig for å ivareta dette. Slik sett er også undersøkelsens funn om at graden av lærerinvolvering i valg og innkjøp av læremidler reduseres når læremidlene er digitale bekymringsfull, fordi det medfører en innskrenking i lærernes mulighet til å velge hvilke læremidler de skal benytte.

[Til toppen]

Litteratur

Gilje, Øystein m.fl. (2016): Med ARK&APP. Bruk av læremidler og ressurser for læring på tvers av arbeidsformer. Universitetet i Oslo

Senter for IKT i utdanningen (2016): Monitor skole 2016. Skolens digitale tilstand

Senter for IKT i utdanningen (2012): Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Utdanningsforbundet (2017): Åtte overordnede prinsipper for Utdanningsforbundets arbeid med læremidler i skolen

[Til toppen]

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.