Last ned Medlemsundersøkelsen 2017. Faktaark 2018:5

Utdanningsforbundet har som målsetting å være en organisasjon med et godt forankret medlemsperspektiv. Høsten 2017 ble den femte medlemsundersøkelsen i regi av forskningsstiftelsen Fafo gjennomført. De foregående undersøkelsene har blitt gjennomført året etter et landsmøte, i 2004, 2007, 2010 og 2013. Da Utdanningsforbundet endret perioden til fire år, ble intervallet på medlemsundersøkelsen også endret.

Her blir noen funn fra medlemsundersøkelsen 2017 presentert.

Utvalg, metode og svarprosent

På samme måte som i 2010 og 2013 ble undersøkelsen gjennomført som en web-basert undersøkelse, sendt per e-post til et utvalg på drøyt 15 500 yrkesaktive medlemmer fra alle medlemsgrupper: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, universitet og høyskole (UH) og faglig-administrative støttesystem (FAS). Vel 3200 var ledermedlemmer.

33,6 prosent (5200 personer) besvarte undersøkelsen, en økning på nesten 6 prosentpoeng siden forrige undersøkelse.

Tema for undersøkelsen

For å kunne følge utviklingstrekk og sammenlikne over tid, har mange av spørsmålene blitt gjentatt i alle undersøkelsene. Samtidig har noen nye spørsmål kommet til underveis, andre har gått ut. I den siste undersøkelsen ble det totale antallet spørsmål redusert, og de ulike medlemsgruppene fikk også noen spørsmål spesielt myntet på dem.

Spørsmålene i undersøkelsen er organisert rundt hovedtemaer, som hvordan medlemmene opplever ulike sider ved egen arbeidssituasjon, forholdet til den nærmeste tillitsvalgte, egen deltakelse og engasjement i organisasjonen, og hva som er viktig ved medlemskapet i Utdanningsforbundet. De tillitsvalgte på arbeidsplassene har fått spørsmål om de har nok tid til vervet, hvordan arbeidet i klubben fungerer, og om de trives som tillitsvalgt.

Utdanningsforbundets ledermedlemmer fikk et eget sett med spørsmål som bl.a. omhandlet hvordan det er å være leder og arbeidsgiver i samme forbund som de man er leder for, og om de opplever støtte fra eget forbund. Alle fikk også et åpent spørsmål der de kunne peke på én ting de mente Utdanningsforbundet burde prioritere framover.

Medlemmenes arbeidshverdag

På spørsmål om samspillet mellom kollegene på arbeidsplassen svarer 91 prosent av medlemmene i pedagogiske stillinger at de er enten svært eller ganske fornøyd. 88 prosent svarer at de er enten svært eller ganske fornøyd når det gjelder muligheten til å påvirke hvordan arbeidet blir lagt opp. Det er også mange som er enten svært eller ganske fornøyd med arbeidstidsordningen på arbeidsplassen; 81 prosent svarer at de er det.

Hva svarer de enkelte medlemsgruppene?

Alt i alt er pedagogene i barnehage mest fornøyd med arbeidshverdagen generelt, men de uttrykker misnøye med det fysiske arbeidsmiljøet, kontorfasilitetene og mulighetene til å bruke forberedelsestiden på en god måte.

Når det gjelder mulighetene for å prioritere kjerneoppgavene i yrket for pedagogene i grunnskolen og i videregående opplæring, er det mindre misnøye enn tidligere, men fortsatt er 44 prosent i grunnskolen misfornøyd, og 36 prosent i videregående opplæring. Fafo antyder at søkelyset som har blitt satt på såkalte tidstyver kan ha hatt en positiv innvirkning. Også i grunnskolen og i videregående opplæring er det mange som uttrykker misnøye med det fysiske arbeidsmiljøet, eksempelvis kontorfasiliteter. 39 prosent i grunnskolen og 31 prosent i videregående opplæring svarer at de er svært eller ganske misfornøyd.

Medlemmene i faglig-administrativt støttesystem er minst fornøyd med bemanningssituasjonen på arbeidsplassen, mens langt flere enn i skoleverket er fornøyd med mulighetene til å prioritere kjerneoppgaver. Medlemmene på universitet og høyskoler uttrykker misnøye med tiden de har til forskning og utvikling, personalledelse og muligheten til å skjerme egen fritid.

Hvorfor medlem?

Helt siden undersøkelsen i 2004 har medlemmene blitt spurt om hva som er det viktigste ved medlemskapet i Utdanningsforbundet. Medlemmene har blitt bedt om å prioritere tre av ti forhold.

Som i de foregående undersøkelsene er det også i 2017 muligheten for hjelp og bistand i ved problemer på arbeidsplassen (67 prosent) og at Utdanningsforbundet ivaretar lønnsinteressene (65 prosent) flest trekker fram. Det tredje viktigste forholdet i 2017 er «Jeg mener man skal være organisert», 32 prosent har valgt det.

Ledermedlemmer

Også lederne svarer at de er medlem fordi Utdanningsforbundet ivaretar lønnsinteressene og gir hjelp og bistand ved problemer.

Hvordan opplever ledermedlemmene det å være medlem og samtidig ha en lederstilling? 73 prosent av lederne er enig i at det er viktig at det er ett forbund for alle ansatte med samme utdanningsbakgrunn, mens 22 prosent ikke er enig i det. Sammenliknet med medlemsundersøkelsen fra 2010, kan det se ut som om ledere opplever medlemskap i samme forbund som de man leder som noe mindre krevende. Ledere ser heller ikke ut til å oppleve press fra arbeidsgiver, tillitsvalgte eller medlemmer, vel 5 prosent svarer at de opplever et slikt press. 30 prosent av lederne sier at de er uenige i påstanden om at de får den hjelpen og støtten de har behov for i lokale lønnsforhandlinger.

Deltakelse i egen organisasjon

Kommer medlemmene på klubbmøter? De tidligere medlemsundersøkelsene har vist at de fleste medlemmer er ansatt på arbeidsplasser der det blir avholdt møter. I undersøkelsen fra 2017 svarer 68 prosent at det innkalles til klubbmøter på arbeidsplassen, men det er en del små arbeidsplasser – særlig i barnehage – hvor det ikke blir innkalt. Størst aktivitet finner vi i grunnskole og videregående opplæring. De som svarte ja til at de blir innkalt til møter på arbeidsplassen fikk spørsmål om de deltar, og 64 prosent svarer at de alltid deltar, mens 29 prosent deltar av og til. Pedagogene i grunnskole møter hyppigst opp, med 73 prosent som deltar på alle møter.

Tidspunktet for klubbmøtet har stor betydning for oppmøtet. I barnehagen er det kun 13 prosent som har klubbmøter i arbeidstiden, mens det i videregående opplæring er 82 prosent som sier at de har møter i arbeidstiden.

Medlemmer uten verv og som ikke er ledere ble spurt om de selv hadde fremmet en sak eller et standpunkt som de ønsket at klubben eller den tillitsvalgte skulle ta videre. Én av fire sier at de har gjort det, og av disse igjen svarer 63 prosent at de i stor grad har opplevd at innspillet ble tatt på alvor. 10 prosent opplevde at innspillet i liten grad ble tatt på alvor.

Vel 20 prosent svarer at de har deltatt på møter i lokallaget siste året, mens 12 prosent sier at de har vært på kurs og konferanser Utdanningsforbundet har arrangert.

Tillitsvalgte

Av de som besvarte undersøkelsen oppga 11 prosent at de har et verv på arbeidsplassen.
De fleste tillitsvalgte, ni av ti, svarer at innflytelse på beslutninger på arbeidsplassen er den viktigste grunnen til å ha vervet, mens åtte av ti svarer at de tror de har mye å bidra med, og at det er en nyttig erfaring. Over halvparten av de tillitsvalgt svarer at de ikke har nok tid til vervet, særlig er det tillitsvalgt i barnehage som svarer dette. Nesten 80 prosent av de tillitsvalgte sier at de også må bruke av fritiden.

De aller fleste trives med vervet, 23 prosent svært godt, og 71 ganske godt. Det er 83 prosent som svarer at de helt klart eller mest sannsynlig vil ta gjenvalg, og det har vært en jevn økning i andelen som svarer dette siden den første medlemsundersøkelsen ble gjennomført. Når medlemmer uten verv blir spurt om de kan tenke seg å ta på seg et verv de kommende to årene, svarer 17 prosent at de vil si ja, mens like mange ikke er sikre. Det er blant de yngste medlemmene flest svarer positivt. Den viktigste begrunnelsen for å si ja er at det gir innflytelse og at man har mye å bidra med.

25 prosent av de tillitsvalgte opplever at det er lett å få medlemmene til å komme på møter, mens 37 prosent svarer at det er vanskelig. Det er noe enklere når møtene blir lagt i arbeidstiden.

På spørsmål om tillitsvalgte blir behandlet med respekt av arbeidsgiver, svarer ni av ti at de alltid eller som regel blir det. I hvilken grad blir tillitsvalgt inkludert i beslutningsprosesser? Det er flere som trekkes med i beslutninger som gjelder arbeidsplassen og medlemmer enn i faglig-pedagogiske spørsmål.

Anbefalinger til Utdanningsforbundet

60 prosent svarte på det åpne spørsmålet der man kunne peke på én ting man mente Utdanningsforbundet burde prioritere framover. Blant medlemmer i pedagogiske stillinger tar mange opp tema som lønn, arbeidstid, pedagognorm og bemanning. Lederne trekker fram profesjon og pedagogikk, forholdet mellom lønn og lederlønn, arbeidstid og arbeidsmengde. Tilbakemeldingene gir inntrykk av at Utdanningsforbundet har en medlemsmasse med klare og til dels tøffe forventninger til forbundet, inkludert en del kritiske synspunkter, skriver Fafo.

På spørsmål om hvor fornøyd medlemmene alt i alt er med sitt medlemskap (jf. figur 1), svarer 21 prosent at de er svært fornøyd, mens 66 prosent er ganske fornøyd. 8 prosent er ganske misfornøyd, mens 1 prosent er svært misfornøyd.

Fig. 1: Alt i alt – hvor fornøyd er du med ditt medlemskap? Etter stilling (n=5200)

Fafo peker på at det ikke er store forskjeller i undersøkelsene fra 2013 og 2017. Utdanningsforbundet har en solid organisasjon, skriver de, men trekker også fram store ulikheter mellom sektorer og medlemsgrupper. En viktig oppgave for forbundet framover vil være å sikre gode kår for fagforeningsarbeid og vedlikehold av organisasjonsapparatet, skriver Fafo.

Oppfølging

Medlemsundersøkelsen 2017 vil lik de foregående medlemsundersøkelsene fra Fafo bli gjenstand for bred organisasjonsmessig behandling. Utdanningsforbundet har som mål å synliggjøre helheten i medlemmenes samfunnsmandat, samtidig som det særegne ved de enkelte medlemsgruppene skal komme mer til uttrykk og bli ivaretatt.

Kilder

• Fafo-rapport 2018:12: Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2017
• Utdanningsforbundet (2015): Vi utdanner Norge
• Fafo-rapport 2014:12: Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2013
• Fafo-rapport 2011:06: Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2010
• Fafo-rapport 2008:13 Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007
• Fafo-rapport 472/2005: Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004