Torsdag ble Sintef-rapporten «Skoleadministrasjon på bedre vis? Erfaringer med bruk av nytt skoleadministrativt system i videregående opplæring» lansert. Hensikten var å finne ut hvordan et skoleadministrativt system virker inn på fag- og timefordeling, lærernes arbeidstid, tid brukt til administrasjon versus pedagogikk, autonomi, medbestemmelse og partssamarbeid.

Mange lærere advarte da VISMA gradvis ble innført for om lag fem år siden, da det ble funnet mange mangler i pilotskolene som hadde prøvd systemet.

– Store utfordringer

Funnene i rapporten, basert på fokusgruppeintervjuer med 54 lærere, skoleledere og tillitsvalgte, viser at det var god grunn til å rope varsko. Thom Jambak er bekymret over det som nå er kommet frem.

– Denne viktige rapporten avdekker store utfordringer rundt lærerens metodefrihet. Den bekrefter at Visma tilrettelegger for at skolene systematisk kutter i lærernes timer for å spare penger, spesielt i faget yrkesfaglig fordypning. Dette får store konsekvenser for elevenes opplæringstilbud.

– Jeg er bekymret over det rapporten viser, men basert på de tilbakemeldingene vi fikk før og under implementeringen er det dessverre ikke overraskende, sier Jambak, andre nestleder i Utdanningsforbundet.

Oppsummeringene av hovedfunnene i rapporten viser nemlig følgende:

• Visma InSchool (VIS) har gjort elevenes og lærernes timefordeling mer oversiktlig og transparent, samtidig som at systemet i seg selv oppleves som både komplekst og lite brukervennlig.
• Flere rapporterer om mindre fleksibilitet i måten man gjennomfører opplæringen på, og at VIS som system gir både intenderte og utilsiktede konsekvenser som redusert metodeansvar, mer deling av fag mellom lærere, og færre tverrfaglige aktiviteter for elevene.
• VIS har gitt større administrativ kontroll, mens den forespeilede gevinsten om mer tid til pedagogisk arbeid uteblir.
• Av mer positive funn er det at timeplanlegging, fagvalg, vikartimer og eksamensplanlegging blir trukket frem som oppgaver som går mye lettere i VIS enn i tidligere system.

Mangler oversikt over lærergitt undervisning

Videre har det vist seg vanskelig å dokumentere hvor mange undervisningstimer som faktisk blir gjennomført med lærer til stede. Et av funnene i rapporten viser at det lovfestede timetallet gjelder for elevene, og ikke lærerne. Dermed kan man ikke regne med at en faglærer har like mange årstimer som elevene i et gitt fag. Denne utfordringen ser vi særlig i faget yrkesfaglig fordypning (YFF).

– Dette mener vi får alvorlige konsekvenser for kvaliteten i elevenes opplæring, sier Jambak.

Også lærerne er bekymret for at ulike lærere brukes for å dekke ett fag.

«Det mest ekstreme eksempelet jeg kommer på er i et fellesfag med fire timer i uken, hvor elevene i løpet av et helt år har hatt tre forskjellige lærere lagt inn i timeplanen fordi dette går opp i Visma», sier en av lærerne.

På enkelte skoler opplever lærere med ansvar for YFF at de ikke lenger får godskrevet alle timene de bruker for å følge opp elever som er ute i praksis. De mener at noe av årsaken ligger i innføringen av det nye skoleadministrative systemet, nettopp fordi timetellingen i fag har fått så stort fokus.

Redusert fleksibilitet

Flere av lærerne gir videre uttrykk for at det er systemet som styrer pedagogikken, og ikke omvendt, da det legges for mye vekt på å få riktig antall timer i hvert fag i VIS.

– Dette begrenser muligheten til variasjon og fleksibilitet, som å gjennomføre tverrfaglige opplegg, ekskursjoner og kulturelle aktiviteter med elevene – ting de oftere kunne gjøre før innføring av VIS, sier Jambak.

Kroppsøvingslærerne som har vært med i prosjektet bemerker det samme, og sier samtidig at det nå er mye ekstraarbeid de ikke kompenseres for.

«Vi har jo hatt en del aktiviteter som cuper og sånt. Det er mye mer organisering for å få til det [i VIS] om vi i det hele tatt får det til. Den fleksibiliteten har blitt mye mindre»

«Det blir en god del dugnad. Men vi gjør det jo fordi at vi skal få gjennomført det.», siteres kroppsøvingslærerne på.

Forskerne anbefaler styrket partsarbeid

I rapporten kommer det også frem at hovedtillitsvalgte melder om begrenset reell medvirkning i valg og utvikling av systemet og etterlyser felles opplæring for ledelse og tillitsvalgte. Dette anbefaler forskerne bak rapporten å gjøre noe med:

«For å lykkes videre anbefaler vi styrket partssamarbeid og funksjonelle tilpasninger som ivaretar ulike studieretningers behov. Et skoleadministrativt system blir først vellykket når både teknologi og organisasjon utvikles i fellesskap, slik at alle brukergrupper og parter opplever reell nytte.», skriver de.

Her kan du lese hele rapporten.