Fredag offentliggjorde Kunnskapsdepartementet årets opptakstall til høyere utdanning. For lærerstudiene er bildet sammensatt.

– Det er gledelig at flere vil bli lærere i skolen. Fortsatt utføres rundt 20 prosent av undervisningen av personer uten fullført lærerutdanning, så behovet er stort, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.

15 prosent økning

Totalt 3 982 søkere har fått tilbud om plass på de to grunnskolelærerutdanningene – 1 630 flere enn i fjor. Det er det høyeste antallet siden 2020 og tilsvarer en økning på rundt 15 prosent.

– Dette er en utvikling vi håper vil fortsette. Det vil fortsatt være behov for mange nye lærere i årene fremover.

Han minner samtidig om at opptakskravene er endret:

– Nå kreves det ikke lenger karakteren 4 i matematikk og 3 i norsk for å komme inn på de fleste grunnskolelærerutdanninger.

– Det gjør utdanningen mer tilgjengelig, men stiller også høyere krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er svært viktig at studentene får tett faglig oppfølging, slik at ikke mange faller fra underveis, understreker Røsvoll.

Kraftig nedgang for barnehagelærerutdanningen

For barnehagelærerutdanningen er bildet et annet. Antall tilbud har sunket med hele 26 prosent – fra 2 823 i fjor til 2 078 i år.

– Det kan være flere grunner til den drastiske nedgangen, men hovedproblemet ligger i arbeidssituasjonen – ikke utdanningen, mener Røsvoll.

– Vi vet at barnehageyrket er svært givende, men det er også krevende. Samtidig er det ofte for få ansatte på jobb. De siste to årene har bemanningskrisa i barnehagen blitt godt belyst og dokumentert. Når lønnsnivået også henger etter, er det ikke overraskende at færre velger dette studiet.

Han er bekymret for de langsiktige konsekvensene.

– Å jobbe i barnehage har dessverre blitt så krevende at mange velger det bort. Undersøkelser blant ansatte i både private og offentlige barnehager viser at dårlig bemanning er viktigste grunn til at ansatte forlater barnehagen.

– Men bedre bemanning er også viktigste tiltak for at folk skal bli værende i barnehagen. Derfor må alle politikere nå prioritere store ressurser og varig innsats for økt bemanning og flere barnehagelærere. Hvis ikke vil utfordringene i sektoren bare eskalere, sier Røsvoll.

Forventer politisk prioritering

Røsvoll understreker at det er helt avgjørende at politikere i alle fargenyanser nå prioriterer bemanning som jobb nummer én i barnehagen.

– Tallene som kom i dag er bare enda et bevis på at de store pengene i barnehagesektoren må brukes på bemanning.

– Det vil være en alvorlig feilprioritering å bruke milliarder på løfter om gratis barnehage eller løpende opptak før skikkelig bemanning og kvalitet i tilbudet til barna er på plass, sier Røsvoll.

Tilbud om studieplass på en lærerutdanning i hovedopptaket til høyere utdanning i 2025 (tall: Samordna opptak)

(*) Samordna opptak: I etterkant av hovedopptak i 2024, fikk lærerutdanningsinstitusjoner muligheten til å søke dispensasjon fra de ordinære opptakskravene og anledning til å gjennomføre lokale opptak med endrede opptakskrav.

(**) Database for statistikk om høyere utdanning (DBH): Tallene omfatter alle som takket ja til en studieplass i hovedopptaket og i lokale opptak, og møtte til studiestart i 2024.