Sannsynligvis vil det være tilstrekkelig med lærere med lærerutdanning i skolen framover til å styrke lærertettheten og sterkt redusere ansatte i undervisningsstillinger uten lærerutdanning, viser Statistisk Sentralbyrås nye framskrivninger, til tross for noen regionale og lokale forskjeller.

Les mer på ssb.no: Lærermangelen kan bli mindre i årene framover

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, synes det er særlig positivt at SSB nå så tydelig slår fast at det kun er de med lærerutdanning som teller med når det beregnes framtidig lærerbehov.

– Dersom det er politisk vilje, er det mulig å redusere lærermangelen, men det krever at vi fortsetter å utdanne lærere og at vi sørger for å bruke tiden til å øke andelen lærere med lærerutdanning, sier han.

Mulig å fastsette krav i opplæringsloven

Han mener at argumentet om at den kommende opplæringsloven fortsatt må ha stort handlingsrom for lokal arbeidsgiver til å kunne ansette ukvalifiserte på grunn av lærermangel, ikke står særlig sterkt med disse framskrivningene.

– De nye framskrivningene viser at det er fullt mulig å fastsette tydelige krav i opplæringsloven om at du må ha lærerutdanning for å bli ansatt i undervisningsstilling i skolen. Lærerne vil finnes i årene framover, og vi må derfor lukke bakdøra som nå står åpen for å ansette de uten lærerutdanning. Det må blant annet skje gjennom en lovendring. Samtidig må arbeidsgiverne sørge for at lærerne vil jobbe i skolen og at de blir i skolen når de først er ansatt, slik at elevene våre får den opplæringen de har krav på og fortjener, fastslår han.

SSB har gjort beregninger for fem utdanningsgrupper av lærere:

• Barnehagelærere
• Grunnskolelærere
• Faglærere, yrkesfaglærere og lektorutdannede
• Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
• Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning yrkesfag (PPU-Y)

Både for PPU-Y og barnehagelærerutdanningen er det allerede for lave studenttall til at det i fremtiden vil bli en mangel på lærere og barnehagelærere. Ifølge SSB er det nok barnehagelærere til å oppnå dagens krav om 50 prosent barnehagelærere, men for å nå regjeringens mål om 60 prosent barnehagelærere må det utdannes flere.

– Dette viser at situasjonen er veldig sårbar. Og å opprettholde gode søkertall til alle lærerutdanningene er viktig for kunne gi barn og unge god utdanning med lærerutdannede lærere i skole og barnehage også i fremtiden. Det er også viktig at det er attraktivt å være lærer i barnehage og skole for at disse prognosene skal innfri, sier Handal.

Færre barn og elever i årene framover

De nye beregningene viser at fram mot 2040 vil vi kunne øke dagens lærertetthet. Årsaken er at det vil bli færre elever i grunnskolen framover: Fra 640.000 personer mellom 6–15 år i 2022 til 590.000 i 2040, ifølge SSB.

Med lærertetthet menes antall lærerutdannede årsverk per barn i barnehage og antall lærerutdannede årsverk per elev i skolen. Det forutsetter at det utdannes like mange som i dag, og at like mange velger å jobbe i barnehage og skole.

Dersom det blir flere elever i grunnskolen enn det som er lagt til grunn, vil imidlertid etterspørselen etter lærere i grunnskolen øke og det beregnede overskuddet vil minke. Graden av framtidig innvandring er også en kilde til usikkerhet når SSB gjør framskrivninger.