Etiske refleksjoner og handlinger har til alle tider vært en viktig del av profesjonens hverdag, både gjennom utdanningen og yrkeslivet. Men det var først i 2012 at man samlet seg om et felles dokument, der verdigrunnlaget og det etiske ansvaret ble nedfelt.  

Dette dokumentet, vedtatt på Utdanningsforbundets landsmøte, fikk navnet Lærerprofesjonens etiske plattform. Den slår fast fire grunnleggende verdier for profesjonen: Menneskeverd og menneskerettigheter, Profesjonell integritet, Respekt og likeverd, og Personvern.  

I tillegg peker den ut tre ansvarsområder for lærernes etiske ansvar: I møte med barnehagebarn, elever og foresatte; for arbeidsplassen; og for barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner.  

Nå som vi markerer at plattformen fyller ti år, stiller vi spørsmålet: Hvordan har plattformen lyktes? Og hva er veien videre?  

Dette blir tema for kveldsseminar i Lærernes hus, 31. oktober kl. 18.00. Velkommen! 

Til seminaret kommer blant annet nåværende og tidligere leder av Utdanningsforbundet, lærerprofesjonens etiske, forskere og Pedagogstudentene.  

Se hele programmet og meld deg på her!

Her finner du lenke til Facebook-arrangementet.

Fordyp deg i etikken med Bedre Skole 

Siste nummer av Bedre Skole (3/2022) har som tema nettopp lærernes profesjonsetikk. Flere av sakene herfra vil legges ut på nett i løpet av den kommende uken. 

I et intervju til Bedre Skole sier mangeårig rådgiver for Utdanningsforbundet, Jens Garbo, dette om hvorfor plattformen ble laget:  

– Hva vil det si å være lærer, ut over at man har en lærerutdanning og er sertifisert? Hva kjennetegner profesjonen, hva er så å si vår selvforståelse? Hvordan håndterer vi, som profesjonsfellesskap, den usikkerheten og kompleksiteten som alltid vil prege vårt arbeid? Jeg tror den profesjonsetiske plattformen var viktig som utgangspunkt for å løfte slike spørsmål.  

Plattformen ble evaluert allerede i 2015. Hilde Afdal, professor i pedagogikk, ledet evalueringen og etterlyste den gang mer debatt. Hun sier til Bedre Skole at plattformen er til god hjelp når man klarer å peke på konkrete utfordringer på sin egen skole, og samtidig får hjelp til å tolke og sette ord på utfordringen. 

– Men jeg ser at lærere i stor grad har vært opptatt av den ene delen som handler om møtet med elevene, mens de to andre, som handler om arbeidsplassen og skolen som samfunnsinstitusjon, har fått mindre oppmerksomhet. Her har vi fortsatt et stykke vei å gå, påpeker Afdal.  

Rom for mer politiske debatter?  

I hvor stor grad plattformen gir rom for å gå inn i de politiske dimensjonene av læreryrket og skolen som samfunnsinstitusjon, er altså en viktig diskusjon i det videre arbeidet med etikken og plattformen.  

Ingunn Folgerø er leder av Lærerprofesjonens etiske råd. Rådet ble opprettet i 2016 og skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Deres oppgave er å løfte profesjonsetiske spørsmål av prinsipiell karakter inn i profesjonen og i samfunnsdebatten.  

Til Bedre Skole påpeker Folgerø at plattformen er tydelig på at lærernes lojalitet først og fremst ligger hos elevene eller barnehagebarna.  

– Det viktigste i plattformen er lærerens profesjonsansvar, det at læreren skal opptre på en etisk måte, kunne begrunne sin praksis ut fra hva som er til beste for elevene, sier Folgerø.  

Hun sier at mange av sakene som Rådet diskuterer handler om at profesjonen må få både tillit og ansvar til å treffe de beste beslutningene.  

Metodebruk og eksterne tilbydere som vil selge ulike program eller verktøy, klager mot lærere fra enkeltelever og diskusjoner om rettsvern, samt grensene for lærernes ansvar for elevenes psykiske helse, er problemstillinger som ofte kommer opp når Rådet møtes.  

Ressursside 

På Utdanningsforbundets temasider for profesjonsetikk finner du et vell av nyttige ressurser, inkludert konkrete etiske dilemmaer som lærerkollegiet kan diskutere, filmer, nyheter og annet. Her kan du også laste ned selve plattformen.