Stort potensial for bredere medvirkning i arbeidet med fagfornyelsen

– Tillitsvalgte trenger mer skolering i å være utviklingspartnere, mener forsker Lisbeth Øyum, som har ledet arbeidet med en ny rapport om fagfornyelsen.

– Det vi ser, både i dette prosjektet og i tidligere forskning, er at tillitsvalgte er trent i å være en forhandler og et bindeledd, ikke i å være en utviklingspartner. Hvordan blir man skolert til dette arbeidet? Verken arbeidsplasstillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte er sikre på hvordan de skal gjøre det, forteller Lisbeth Øyum, seniorforsker ved SINTEF.

  • Profesjonsfellesskapet defineres ulikt ved de fem skolene og også aktører utenfor skolen kan være viktige samarbeidspartnere selv om de ikke defineres som en del av profesjonsfellesskapet.
  • Arbeidet med de overordnede temaene fungerer godt som samlende utgangspunkt for arbeidet til profesjonsfellesskapet. Nå starter arbeidet med å «få flyttet det ut i klassene».
  • Arbeidet med fagfornyelsen har gitt lærerne et større handlingsrom ved at ledelsen har vist tillit til at de kan utvikle ny undervisningspraksis og lage planer for å realisere fagfornyelsen. Samtidig er det viktig at det blir lagt tydelige rammer og struktur for arbeidet.
  • Samtlige skoler i prosjektet har tatt i bruk kompetansepakkene til Utdanningsdirektoratet, og de fungerte godt som et utgangspunkt.
  • Partsdialogen mellom tillitsvalgte og skolens ledelse, og mellom skoleeier og hovedtillitsvalgte er ikke utnyttet godt nok, men begge parter ønsker et tettere samarbeid.

Mer om rapporten finner du her: Rapport: Fagfornyelsen, profesjonsfellesskap og partssamarbeid

Viktig med trygghet i rollen

Sammen med flere forskerkollegaer ved SINTEF, NTNU Samfunnsforskning AS og NTNU Institutt for lærerutdanning, har hun undersøkt nærmere hvordan det har gått med innføringen av fagfornyelsen ved fem ulike skoler. Et av spørsmålene de har sett nærmere på er hvordan tillitsvalgte ved skolene er blitt involvert i utviklingsarbeidet.

Her ligger det et stort potensial for bredere medvirkning i utviklingsarbeid generelt, mener hun. For å få til dette, mener hun at trygghet og skolering i rollen som plasstillitsvalgt er viktig. Hun understreker at det ikke er noe i dagens lov- og regelverk som hindrer utviklingsarbeid i partssamarbeidet. Hun mener også det er viktig at medlemmene forstår hva det vil si at den tillitsvalgte jobber med utviklingsarbeid sammen med ledelsen.

– Trygghet i rollen er viktig for at de tillitsvalgte ikke skal være redd for å «gå for langt» i samarbeidslinja og reservere seg som utviklingsaktør. Samtidig er medlemsmøtene en viktig arena for de tillitsvalgte når de skal jobbe utviklingsorientert i partssamarbeidet. Medlemmene må også trene på dette. Møtene bør brukes til å snakke om hva dette innebærer, sier hun.

Lisbeth Øyum, seniorforsker ved SINTEFLisbeth Øyum, seniorforsker ved SINTEF. Foto: Eli Kristine Korsmo

Øyum forteller at det de så i prosjektet var at medlemmene henvendte seg til de tillitsvalgte mer som en «arbeidsmiljøpartner» enn «utviklingspartner». De ble for eksempel bedt om å passe på arbeidsbelastningen til de ansatte i arbeidet med fagfornyelsen.

Det er viktig å rydde konflikter av veien. Når tillitsvalgte og ledelse skal jobbe mer utviklingsorientert sammen, har de bare ett produksjonsmiddel og det er tillit.

Lisbeth Øyum, seniorforsker

– Godt å få inn ekstern part

Forskerteamet fikk i oppdrag av Utdanningsforbundet og KS å se på tre problemstillinger knyttet til fagfornyelsen:

  • Hvordan arbeider profesjonsfellesskapet med å realisere fagfornyelsen
  • Hvilken rolle spiller partssamarbeidet for arbeidet ved skolene?
  • Hva kan partene gjøre for å støtte og styrke profesjonsfellesskapet i arbeidet med å realisere fagfornyelsen?

Forskerne gjennomførte intervjuer, arbeidsverksteder ved skolene og en dialogkonferanse.

Håvard Faanes er tillitsvalgt ved Steinkjer videregående skole, en av skolene som var med i prosjektet.

– Vi har hatt partssamarbeid som tema i en del år, det er ganske vanskelig, men ekstremt viktig. Jeg er glad for at vi har en ledelse som setter det på agendaen, og vi som er tillitsvalgte er positive til det. Jeg tror det var godt at vi fikk med en ekstern part i arbeidet med fagfornyelsen, sier Faanes.

Viktig å ha eierskap til prosjektet

Skolen hadde jobbet litt i forkant med innføring av fagfornyelsen, med støtte fra fylket. Så kom forskerne inn.

– Jeg synes det var bra med en tredjepart som framsto objektivt og kunne utfordre oss litt. Vi har et potensial til å utvikle et godt partssamarbeid. Alle partene er interessert og ser verdien av det, det er bra, forteller han.

Han mener andre skoler kan dra nytte av erfaringene de har gjort med et utviklingsorientert partssamarbeid.

– Ledelsen kan invitere de tillitsvalgte inn, da kan vi ha noen felles mål og det er lettere å ha et felles prosjekt. Det er viktig at ansattgruppa har et eierskap til det, på den typen arbeidsplass som skolen er.

Profesjonsfellesskapene defineres ulikt

Hva med profesjonsfellesskapene? Hvem er de? Det generelle bildet er at i barneskolen forstås profesjonsfellesskapet mye bredere enn i videregående. Og det forstås bredere innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram enn studiespesialiserende.

– Forståelsen av profesjonsfellesskap definerer hvem som er involvert i arbeidet med fagfornyelsen. Selv om sosiallærere, barnevernspedagoger, assistenter og SFO-ansatte kan inngå i profesjonsfellesskapet i barneskolen og bedriftsansatte, veiledere og instruktører i yrkesfaglige studieretninger, er det lærerne på skolen som har vært med i arbeidet med å realisere fagfornyelsen, forteller Øyum.

 

Prosjektet er et felles initiativ og samfinansiering mellom KS og Utdanningsforbundet.
Det empiriske arbeidet har vært gjennomført ved Gjernes barneskule i Voss herad kommune, Batnfjord skule i Gjemnes kommune, Vestbygda ungdomsskole i Fredrikstad kommune, Meldal videregående skole og Steinkjer videregående skole i Trøndelag.

Det er gjennomført intervjuer med tillitsvalgte, skoleledere, skoleeiere og lærere, og totalt 57 personer har deltatt i enten fokusgruppeintervjuer eller individuelle intervjuer. I tillegg er det gjennomført arbeidsverksteder ved skolene og en dialogkonferanse.

Prosjektarbeidet har pågått i perioden fra oktober 2020 til juni 2022. Det har vært preget av pandemi, og gjort at ikke alt som var planlagt lot seg gjennomføre.