Hva skjer videre i lønnsoppgjøret i KS?

Her finner du svar på hva som nå skjer i lønnsoppgjøret i kommunesektoren etter at regjeringen stoppet lærerstreiken. Stortinget skal snart behandle saken.

27. september stoppet regjeringen lærerstreiken ved tvungen lønnsnemnd. Frem til saken er behandlet i Stortinget og Rikslønnsnemda, er lønns- og arbeidsvilkårene for våre medlemmer i kommunesektoren slik de var per 30. april 2022.

Det er med andre ord den gamle tariffavtalen som gjelder for deg som jobber i KS-området inntil nemndas kjennelse er klar.

Hva er tvungen lønnsnemnd?

Tvungen lønnsnemnd er et tvangstiltak som myndighetene kan iverksette for å stoppe en pågående arbeidskonflikt. Iverksettelse av tvungen lønnsnemnd forutsetter at tvisten ikke har blitt løst ved forhandlinger eller mekling hos riksmekleren. Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget om en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Les mer om Rikslønnsnemnda

Hva skjer i en tvungen lønnsnemnd?

Ved tvungen lønnsnemnd innsettes Rikslønnsnemnda for å løse tvisten mellom partene med bindende virkning. Nemnda er oppnevnt av regjeringen, og skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ bestående av en leder og åtte medlemmer, inkludert to medlemmer som utpekes av hver av partene i den enkelte tvist.

Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda. I de fleste tilfeller har Rikslønnsnemnda stadfestet resultatet i skissen fra Riksmekler, men det kan også komme endringer.

Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den vil da gjelde fram til mellomoppgjøret våren 2023.

Når behandles saken i nemnd? 

Det vet vi ikke ennå, saken skal først behandles i Stortinget. Lovforslaget «Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022» er satt opp til behandling i Stortinget 29. november. Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil det berammes et endelig tidspunkt for lønnsnemndas behandling. Foreløpig dato for behandling i Rikslønnsnemnda satt til 13. februar.

Er det mulig at tvungen lønnsnemnd ikke blir vedtatt av Stortinget?

Lønnsnemnden kan vedtas på ulike måter. Når Stortinget er samlet er det vanlig at den vedtas i en særlov, og i praksis har flertallet stilt seg bak dette når det handler om liv og helse.

Hva slags avtale kan vi vente å få?

Hovedsammenslutningene har allerede godtatt en avtale med en ramme på 3,84 prosent. Lønnsøkningen, eller ramma som den kalles, er økningen i gjennomsnittslønna fra ett kalenderår til det neste.

Les også: Hva ble vedtatt i årets lønnsoppgjør? 

Dersom vår avtale blir noenlunde lik den de andre hovedsammenslutningene har godtatt, vil dette innebære at våre medlemmer får sentrale lønnstillegg fra 12 000 kroner (stillinger for de uten særskilt utdanning og kortest ansiennitet) til 16 100 kroner (for lektorer med tilleggsutdanning, uansett lengde på ansiennitet).

Når vil jeg merke oppgjøret på lønnsslippen?  

Virkningsdato for ny lønn vil være et resultat av Rikslønnsnemndas kjennelse. Når saken skal opp i nemda, vet vi altså ikke ennå.

Hvis lønnstilleggene for 2022 ikke kommer før i 2023, må vi da skatte av det i 2023?

Ja. Man må skatte av all inntekt, også av lønnstillegget man får ved etterbetaling. Når etterbetalingen skjer i 2023, vil dette først gi uttelling for feriepengene i 2024.

Skal resultatet ut på uravstemning?

Nei. Når det ble streik og denne ble stanset ved hjelp av tvungen lønnsnemnd, vil nemndas kjennelse få virkning som en tariffavtale. Det er ikke anledning til å si ja eller nei til en kjennelse fra Rikslønnsnemnda.

Denne saken ble oppdatert 22. november, blant annet med opplysninger om behandling i Stortinget.