For tredje året på rad synker antallet som har fått tilbud om plass på lærerutdanningene. Når man ser på grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen, ligger nedgangen på mellom 4,4 og 6,0 prosent.

Nedgangen i antallet som har fått tilbud om en plass på barnehagelærerutdanningen er på nesten 27 prosent. Les egen sak her.

– Det er allerede i dag stor mangel på lærere med lærerutdanning i skolen. En nedgang i antallet som har fått tilbud om plass på lærerutdanningene vil bety at lærermangelen vil øke ytterligere. Det går til syvende og sist utover elevene, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Antall som har fått tilbud om plass de ulike lærerutdanningene (endring fra 2021 til 2022):

• Barnehagelærerutdanning (BLU) – minus 26,9 prosent
• Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (GLU 1–7) – minus 4,4 prosent
• Grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (GLU 5–10) – minus 5,3 prosent
• Lektorutdanning for trinn 8–13 (lektor) – minus 6 prosent
• Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag (LUPE) – pluss 518,6 prosent
• Faglærerutdanning (FLU) – minus 58,6 prosent

Den treårige utdanningen i praktiske og estetiske fag fases ut og blir nå en femårig utdanning. Ser man på disse utdanningene samlet har 454 søkere fått tilbud om plass, mot 543 i fjor. 

Alle elever skal ha en lærerutdannet lærer

Utdanningsforbundet mener at en godkjent lærerutdanning må være et minimumskrav for å kunne jobbe som lærer, og at alle elever skal ha en lærerutdannet lærer i alle fag.

Nesten en av fem (18,2 prosent) som står i landets klasserom og underviser i dag gjør det uten godkjent lærerutdanning, og er ikke egentlig lærere. De mangler lærerutdanning og dermed viktig kompetanse for jobben.

– Utfordringene med å rekruttere og beholde lærere er så store at det mange steder i landet svekker muligheten til å gi et godt tilbud til elevene. Dette burde bekymre både arbeidsgivere og myndigheter i langt større grad enn det de gir uttrykk for i dag, sier Handal.

Han peker blant annet på at KS i flere innlegg denne våren påpeker at lærerutdanning ikke er nødvendig for å jobbe som lærer.

– Det er å undergrave hele statusen til læreryrket og profesjonen.

– Nasjonale myndigheter har brukt mange år på å snakke om betydningen av lærerkompetanse og lengere utdannelse og videreutdanning. Så opplever vi en arbeidsgiver som egentlig legger opp til det motsatte. Det er veldig rart, sier Handal.

Han løfter fram at når elever ikke møtes av den kompetansen som lærerutdannede lærere har, så blir skolegangen deres dårligere.

Læreryrket må verdsettes høyere

Skal man lykkes med å gjøre lærerkompetansen og lærerprofesjonen attraktiv for unge mennesker må også lærerjobbene verdsettes, påpeker Handal. Men at det er det motsatte som skjer.

– Seks år på rad har skolelærerne vært lønnstapere. Lærere tjener minst av alle andre yrker med like lang utdanning.

– Lærerkrisen forsterkes, men vi har en arbeidsgiver som viser null interesse for å gjøre noe med det. KS hadde en mulighet til å snu dette i årets lønnsoppgjør, men har nok en gang valgt å nedprioritere lærerne, fastslår Handal.

Derfor er Utdanningsforbundet nå i streik.

– Dersom vi skal lykkes med å få flere til å ønske å bli lærer, og klare å rekruttere de beste folkene til å utdanne Norges framtid, må læreryrket verdsettes høyere, sier en kampklar Handal.

– Skal KS satse på elevene, må de satse på lærerne. Det er det dessverre ingenting som tyder på at de gjør i dag.