Dette kommer fram i doktorgradsarbeidet til førsteamanuensis Hege Fimreite ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har undersøkt hvordan kollegaveiledning i gruppe kan åpne opp for kritiske blikk på praksis. Kort fortalt dreier dette seg om læring i fellesskapet.

Styrerkonferansen 2022 nylig serverte ulike ledelsesperspektiver og forsking til styrere fra hele landet under temaet «Mer enn et menneske kan makte? Styrerrollen i endring.».

Fimreites doktoravhandling bygger på samtaleanalyser der barnehagelærernes forståelser av egen praksis er i sentrum. Les mer om forskningen hennes her. 

– Struktur på veiledningen i grupper fremmer læringsprosesser. Barnehagen må selv ha eierskap til veiledningen og ulike innganger til å analysere praksis må inn i dette. Vi trenger systemer som bryter fastlåste kommunikasjonsmønstre, sier Fimreite.

Hun har selv har bakgrunn som styrer og er også en av forfatterne bak den ferske boka «Den kompetente barnehagen. Tre tilnærmingar til leiing og kunnskapsutvikling».

Styreren og prosessen

– Barnehagen trenger ledere som driver denne veiledningsprosessen. Dette må inn som en naturlig del av arbeidet i barnehagen. En systematisk ledelse sikrer at både konkrete og abstrakte arbeidsoppgaver blir tatt hensyn til i veiledningen. Styreren bør legge til rette for, initiere og motivere for denne typen kollegaveiledning, mener Fimreite.

Forskeren mener at systematisk kollegaveiledning kan være viktig for både utvikling og læring i barnehagen. Forskeren, som er opptatt av en autonom barnehagelærer, mener at kollegaveiledning kan fungere støttende i møtet med formelle krav og systemer rundt barnehagen.

Enkelt fortalt går kollegaveiledningen ut på at hver deltaker presentere et konkret problem fra egen arbeidssituasjon. Gruppa velger sammen ut hva de skal ta tak i. «Eieren» av problemstillingen skal så redegjøre nærmere, og sammen utforsker barnehagelærerne problemet via ulike spørsmål.

– Hvordan kan barnehagen gripe fatt i utfordringene? Å utfordre hverandres tenkning i veiledningen kan skape nye tanker, sier Fimreite.

Hun vektlegger at den daglige og faglige kunnskapen i barnehagen blir mer synlig med denne måten å drive veiledning på. Barnehagelærerne kan dra veksel på hverandres utfordringer og kompetanse.

Stress og spenning

Barnehagestyrerne til stede under styrerkonferansen fikk høre Fimreite skissere hvordan det i barnehagen kan oppstå en spenning mellom systemet og barnehagelæreren, og at den spenningen er et resultat av forhold i barnehagen. Stress kan føre til konservering av rutiner og lite nytenkning.

Veiledning i gruppe betyr også at barnehagelærerne settes mer inn i et system. Per nå er veiledning pålagt, men veiledning forstått som profesjonelt læringsfellesskap er fraværende i styringsdokument, opplyser Fimreite.

– Læringsaktiviteter som kollegaveiledning i gruppe bør få vare over tid, slik at man ser resultatene. Arbeidet må forankres i styringsdokumenter, hos ledelse og i barnehagen slik at barnehagelærerne også får et eget ansvar, mener Fimreite.

Spenning og stress i hverdagen var også et av poengene dosent i førskoledidaktikk Christian Eidevald fra Gøteborgs universitet når han snakket om hva som styrer utviklingen i barnehagens formål.

Eidevald trekker blant annet fram voksende barnegrupper i kombinasjon med økende krav, noe som kan føre til stort stress. Inn i dette er Eidevald opptatt av at barnet skal stå i sentrum og at barnets beste alltid skal komme først. Han viser til at å jobbe fra et mål er enkelt, men barnehagene nå ofte står i komplekse utfordringer.

– Kompleksiteten øker, det fører til økende konflikter om målet. Forskningen viser at komplekse systemer kremer mange komplekse løsninger. Dette vil vi ikke helt forstå. Kompleksitet krever styring, sa Eidevald i foredraget.