Korpås mener teknologiens påvirkning av utdanningssektoren fortsatt bare er i startgropa.
– Mange av oss er litt lei av festtaler om teknologi og digitalisering i utdanning. Det er viktig at alle som er interessert i utdanning, og som jobber med skoler og barnehager, utvikler forståelse av teknologi og kompleksiteten knyttet til bruken av den - altså digital kompetanse, mener Korpås.

I april ga han på vegne av Utdanningsforbundet innspill til regjeringens «Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring». Regjeringen skal utvikle den nye strategien i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og KS. Etter planen skal strategien være ferdig i desember, og vare til 2030.

Her på regjeringen.no kan du lese mer om arbeidet med den nye strategien. 

Korpås er glad for grunnpilarene i dette arbeidet. Han trekker samtidig fram utviklingshastigheten, og er inn i det spørrende til om strategivarigheten fram mot 2030, som regjeringen har satt, er for lang.
– En digital strategi må ta inn over seg at digitaliseringen endrer både institusjonene og vår tankemåte, og her ligger et potensiale for raske endringer, sier lederrådets leder.

Mye mer enn skjerm

Korpås legger vekt på bredden i digitalisering og teknologi, og at det handler om mye mer enn økt bruk av skjermer.

– Digital teknologi gir mer kontroll over prosesser, og kan slik gi dramatiske forbedringer og endringer i hvordan vi gjør ting, i samfunnet og industrien. Dette gjelder også for skoler og barnehager, understreker han.

Regjeringen fikk også delt erfaringer fra koronapandemien inn i strategiarbeidet. I skolesammenheng påpeker Utdanningsforbundet spesielt at den individualiserte hjemmeskolen har begrensninger.

– Læring handler ikke bare om kunnskap, men også om sosiale relasjoner og samhandling. Skolens rolle som sosial arena blir stadig viktigere, når samfunn og omgangsformer ellers i økende grad flyttes over på digitale plattformer, påpeker Korpås.

Pedagogiske muligheter

Han trekker også fram at det er hensiktsmessig å skille mellom logistisk og pedagogisk bruk av digital teknologi.

– Grunnleggende bruk av Teams og Zoom er logistisk bruk som er viktig, men nå bør oppmerksomheten rettes mot de pedagogiske muligheter som bare kan realiseres gjennom digital teknologi. Ikke for å erstatte fungerende metoder og prosesser med digitale alternativer, men heller for å nyttiggjøre oss nye og ukjente muligheter, sier Korpås.

– For at dette skal bli virkelighet må lærere og lærerkollegiet gjøre de pedagogiske vurderingene av læremidlene, vurderingene av de personvern- og datasikkerhetsmessige sidene ved læremidlene bør i hovedsak gjøres på sentralt eller nasjonalt nivå. Erfaringene fra piloteringen av en nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler blir viktige i denne sammenhengen.

Korpås legger til at inntrykket fortsatt er at en del skoler har behov for oppdatering av grunnleggende fysisk infrastruktur som mobilnett, bredbånd og teknisk utstyr, og at det bør prioriteres å kartlegge og utbedre manglene.

Prioriteringer

Utdanningsforbundet ber regjeringen om å særlig prioritere blant annet disse områdene i den nye strategien:

• Arbeidet med personvern og datasikkerhet i skole og barnehage bør ha høy prioritet. Samtykkeerklæringer er ikke egnet for å sikre personvern i skoler og barnehage.
• Videre satsing på digitale læremidler viktig, samtidig som muligheten til fortsatt å kunne velge analoge/trykte læremidler der dette gir best pedagogisk mening bør beholdes.
• Satsing på kompetanseutvikling for lærere og ledere i barnehage, skole og høyere utdanning blir fortsatt viktig, både i lærerutdanningene og gjennom etter- og videreutdanning. Slik vi ser det må kompetanseutviklingen baseres på en bred forståelse av digital kompetanse.

Når det gjelder barnehager mener Utdanningsforbundet at også de må sikres en trygg innramming av det digitale miljøet.

– Rammeplanen danner et godt utgangspunkt for strategiarbeid på feltet. Det må legges bedre til rette for at personalet i barnehagen kan realisere de målsetningene som er angitt her, mener Korpås, og viser særlig til «Barnehagens digitale praksis» i kapittel 8.

Utdanningsforbundet mener dessuten at det er strategisk viktig at det skaffes mer kunnskap om skjermbruk hos de yngste barna, og om langsiktige konsekvenser av dette.

Her kan du lese Utdanningsforbundets plattform i digitaliseringspolitikken.