Ny master i grunnskolelærerutdanning og undervisningskompetanse

Student som leser papirer i et bibliotek.
Fra 2017 er grunnskolelærerutdanningen (GLU) forlenget med ett år.

Denne høsten startet de første studentkullene opp på ny femårige grunnskolelærerutdanning. Både undervisningsfagene og praksisopplæringen er styrket i utdanningen. Hva gjør dette med kompetansen til fremtidige lærere?

Fra 2017 er grunnskolelærerutdanningen (GLU) forlenget med ett år. Undervisningsfagene og praksisopplæringen er blitt styrket og studentene uteksamineres som master i grunnskolelærerutdanning. Dette gir uttelling som lektor i kompetanselønnssystemet. Ved hovedopptaket i år fikk 3688 studenter tilbud om studieplass ved de nye GLUene. Utdanningsforbundet har jobbet for en grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå av flere grunner.

Lærerprofesjonens samfunnsbyggende oppdrag stiller krav til kompetanse. Utdanningsforbundets kompetansestrategi har tre hovedelement: Bygge kompetanse, verdsette kompetanse og gi myndighet til kompetanse.

Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap. Den nye grunnskolelærerutdanningen er et viktig bidrag for å rigge profesjonen for fremtiden. Utdanningsforbundet har over mange år jobbet for å styrke profesjonen. Læreryrkets anseelse bygges både gjennom en yrkespraksis som gir anseelse i samfunnet, men også gjennom en utdanning som har god kvalitet og er attraktiv. De andre profesjonsutdanningene det er naturlig å sammenligne grunnskolelærerutdanningen med lønnsmessig, har utdanning på masternivå. Antallet studenter med masterutdanning øker innenfor de fleste studieretninger.

Utdanningsforbundet har gjennom mer enn ti år utviklet en profesjonsargumentasjon for å styrke lærernes mulighet til å ha innflytelse på egen arbeidshverdag. Gjennom styrket kompetanse styrkes også lærernes autonomi. Behovet for målstyring av lærerhverdagen minsker når lærere driver opplæring og evaluering av egne opplegg som er basert på forskning.

En styrket kompetanse og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag vil forsterke grunnlaget for profesjonens delaktighet i arbeid med utforming av utdanningssektoren. Dette vil styrke kvaliteten i opplæringen, og vil gi positiv effekt på samspillet med elevene.

Undervisningsfag i ny lærermaster

Strukturen på ny 5-årig GLU bygger i stor grad på samme modell som den 4-årige grunnskolelærerutdanningen. Grunnskolelærerutdanningen skal være integrert, profesjonsrettet basert på forskning og erfaringskunnskap. I tillegg skal utdanningen gi mer faglig fordypning i gjennom masterfaget, større integrasjon av fagdidaktikk og en mer grundig praksis.

Studenter som gjennomfører grunnskolelærermasteren for 1.-7. trinn (GLU 1-7) vil etter endt utdanning ha 3-4 undervisningsfag som hvert utgjør 30 eller 60 studiepoeng, og samt masterfaget på 90 studiepoeng. Norsk og matematikk er obligatoriske undervisningsfag i utdanningen, og begynneropplæring og klasseromsledelse vektlegges i studiet.

Studentene på grunnskolelærermasteren for 5.-10. trinn (GLU 5-10) vil etter endt utdanning ha 2-3 undervisningsfag. Alle undervisningsfag er valgfrie i denne utdanningen. I studiet vektlegges dybdekompetanse i undervisningsfagene.

Lærerne som utdannes for barnetrinnet har flere undervisningsfag i sin fagkrets enn lærere på ungdomstrinnet. Lærere på lavere trinn vil fortsatt kunne undervise en klasse i mange fag slik at elevene ikke vil møte nye lærere i hvert enkelt fag.

Bedre rustet til å takle utfordringer i yrket

Styrking av den faglige fordypningen i lærerutdanningen startet allerede med reformen som gav oss den fireårige allmennlærerutdanningen av 1992. Professor Gustav E. Karlsen skriver: «i et historisk perspektiv kan reformen (i allmennlærerutdanningen, min presisering) avgjort betegnes som en fagsentrert reform med stor tro på styrking av lærernes faglige kompetanse, særlig i basisfag som norsk og matematikk».

Utdanningsforbundet har støttet større faglig fordypning og prinsippet om dybdelæring, noe som vil gi lærerne bedre muligheter for å drive helhetlig opplæring der elevene går i dybden og ser sammenhenger. Denne måten å arbeide på er farlig krevende. Læreren må ha solid faglig kunnskap på et rimelig høyt nivå, være fagdidaktisk og metodisk dyktig med god elevkunnskap.

Læreryrket er et av samfunnets viktigste kunnskapsyrker. Et bedre fundament, med en grunnskolelærerutdanning som også er forskningsbasert, vil gi framtidige lærere bedre muligheter for å takle de krevende og komplekse utfordringene de vil møte i yrket. I grunnskolelærermasteren vil studentene få faglig spesialisering med større faglig fordypning i ett undervisningsfag, pedagogikk, spesialpedagogikk, eller begynneropplæring, kombinert med en solid profesjonsretting og forskingsforankring.

Mastergradsutdanning har viktige kvaliteter som utdanning på lavere grads nivå ikke har. Kjernen i mastergraden ligger i muligheten til faglig fordyping, forskingsforankring og metoder for å kunne løse komplekse oppgaver i et samfunn i endring. En femårig masterutdanning vil gi studentene bedre vilkår for å få den faglige, pedagogiske og didaktiske trygghet de trenger i framtidens skole.