Hvem og hva er FAS?

Faglig-administrativt støttesystem forkortes FAS og er en av Utdanningsforbundets fem medlemsgrupper.

Med litt over 6200 medlemmer er FAS den nest minste og mest sammensatte medlemsgruppene i Utdanningsforbundet. Her finnes blant annet de som jobber i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped), hos Fylkesmannen, i NAV, ved sykehus, i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon, i Utdanningsdirektoratet, i departementene, i barnevernet og i barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). De forskjellige gruppene er igjen spredt på forskjellige tariffområder med KS, staten og Spekter som de mest sentrale.

De andre medlemsgruppene i Utdanningsforbundet er barnehage, grunnskole, videregående utdanning/fagskole og universitet og høgskole. Totalt har forbundet rundt 170.000 medlemmer.

Kontaktforaene er en del av Utdanningsforbundets sentrale rådsstruktur. De ledes av et sentralstyremedlem og består ellers av én representant fra hvert fylkeslag. Fylkesrepresentantene er også kontaktpersoner for sine medlemsgrupper i fylkene.

Kontaktforum FAS ledes av sentralstyremedlem Gro Hartveit og møtes fire ganger i året for å diskutere saker som er særlig relevante for medlemsgruppen. For å sikre nødvendig faglig bredde, er kontaktforum FAS i tillegg supplert med hovedtillitsvalgte i Statped og Bufetat, samt sentral tillitsvalgt for Unio NAV.

- Vi er opptatt av at medlemsgruppen FAS skal bli mer synlig og bedre integrert som en naturlig del av Utdanningsforbundet. Medlemsgruppene jobber med og forholder seg til de samme barn, unge og voksne, om enn fra forskjellige ståsteder, og vi har behov for hverandres kunnskap og kompetanse, avslutter Gro Hartveit.

- Det lave lønnsnivået for medlemsgruppens en stor utfordring. Medlemmene har i stor grad både lang utdanning og høy kompetanse, og får ikke den lønnsmessige uttellingen de skulle hatt i forhold til andre grupper det er naturlig å sammenligne seg med. Dette er bekymringsfullt, både med tanke på å beholde kompetanse og for rekrutteringen til FAS-yrkene. Problemstillingen er noe kontaktforumet naturlig nok diskuterer og er opptatt av, sier Hartveit.

Disse personene utgjør kontaktforum FAS

Statped

Stortinget har vedtatt tre overordnede mål for Statped. Tjenesten skal være en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte til kommuner og fylkeskommuner. Videre skal Statped gi tjenester på både individ- og systemnivå og alle kommuner skal ha likeverdig tilgang til Statpeds tjenester. Stortinget legger til grunn at Statped skal ha spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder og bidra aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning på disse områdene. Videre skal Statped ha en strategi for prioritering av områder for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) og være en samarbeidspart for universiteter og høgskoler.

Statped har som overordnet oppdrag å gi veiledning og støtte til kommuner og fylkeskommuner. De kan ta kontakt med en av enhetene i Statped dersom det er behov for informasjon, veiledning og støtte utover det som det lokale hjelpeapparatet kan gi når det gjelder tilpasset opplæring.

Hovedansvaret for å gi barn, unge og voksne en tilpasset opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner.

Samisk spesialpedagogisk støtte

Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) er et nasjonalt samisk tjenesteytende system som bistår kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for en kvalitativt god opplæring for samiske barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov.

Se mer om Statped her

PP-tjenesten

Utdanningsforbundet arbeider for at PP-tjenesten skal ha god kvalitet og kan utføre de oppgaver som ligger til tjenesten. Det bør derfor innføres lovregulerte krav til saksbehandlingstid, bemanning og kompetanse i PP-tjenesten.

På landsmøtet i november 2015 ble det vedtatt at Utdanningsforbundet skal: ”arbeide for en fri og faglig uavhengig PP-tjeneste som kan komme med tilrådninger til beste for barn, unge og voksne, og at tjenesten skal ha kompetansekrav og bemanningsnorm.”

For å rekruttere og beholde god kompetanse, er det nødvendig at tjenesten har gode lønns- og arbeidsvilkår og en lønn som minst tilsvarer lønnsnivået for andre ansatte med tilsvarende utdanning, kompetanse og ansvar i offentlig sektor.

Oppgavene til PPT

Opplæringsloven understreker at PP-tjenesten har to oppgaver: Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det, og skal samtidig bistå i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og unge med særlige behov.

Ingen krav til kompetanse, dimensjonering eller saksbehandlingstid

Det er ikke kompetansekrav til stillinger i PPT. Det er heller ikke krav til antall fagstillinger i tjenesten eller til saksbehandlingstiden fra tilmelding til sakkyndig vurdering foreligger.

Alle kommuner og fylkeskommuner skal imidlertid ha en PP-tjeneste. Tjenesten skal være organisert slik at sakene kan utredes innen rimelig tid, og at oppgaver kan utføres på en forsvarlig måte, ref. «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», pkt. 6.5.3.

Dersom PP-tjenesten ikke har den nødvendige kompetansen, må det innhentes kompetanse fra andre steder, for eksempel fra spesialpedagogisk kompetansesenter, privat sakkyndig eller andre kommunale tjenester.

Stortingsmelding 18

"I stortingsmelding nr. 18 (2010/2011) Læring og fellesskap" sier departementet at PPT skal være ”tettere på” barnehager og skoler og bruke mindre tid på sakkyndighetsarbeid.

Som et resultat av tiltak varslet i meldingen, har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en "strategiplan for etter- og videreutdanning av PP-tjenesten". Planen gjelder for 2013-2018, og prioriterte områder er organisasjonsutvikling /endringsarbeid, Læringsmiljø og gruppeledelse, Veiledning og rådgivning samt Lederutdanning. På udir.no står det at ”For å nå de politiske målsetningene om å heve systemkompetansen i PP-tjenesten, er det viktig at flest mulig PPT-ansatte gjennomfører etter- og videreutdanning, at deltakelsen oppfattes som meningsfull og at den gir et godt faglig utbytte.” Utdanningsforbundet støtter strategiplanen, men er opptatt av at det settes av nok ressurser, slik at man når målene man har satt seg.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet fire veiledende kvalitetskriterier for PP-tjenesten med forslag til hvordan PP-tjenesten kan arbeide og samarbeide med kommuner, fylkeskommuner, barnehager og skoler.

Utdanningsforbundets spesialiseringsordning

Et bidrag til kompetanseheving på feltet er "Utdanningsforbundets spesialistutdanning for pedagogisk-psykologisk rådgivning, spesialisutdanningen". Spesialiseringen er en etterutdanning som kan sammenlignes med spesialiseringsordningen for psykologer og er en faglig karrierevei for pedagoger. De som gjennomfører spesialiseringen har rett til tittelen spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning, Utdanningsforbundet, og er kvalifisert til å jobbe i blant annet PP-tjenesten, Statped, BUP; habiliteringstjenesten, universitet- og høyskolesektoren og offentlig administrasjon.

- Landsmøtevedtaket fra november 2015 sier at Utdanningsforbundet i denne landsmøteperioden skal: ”arbeide for en fri og faglig uavhengig PP-tjeneste som kan komme med tilrådninger til beste for barn, unge og voksne, og at tjenesten skal ha kompetansekrav og bemanningsnorm.”

 

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten er en del av det spesialpedagogiske støttesystemet. Våre medlemmer i har lang utdannelse og høy kompetanse. For å rekruttere og beholde høyt kvalifisert personale, er det nødvendig med gode lønns- og arbeidsvilkår.

Utdanningsforbundet har medlemmer som arbeider på ulike områder inne spesialisthelsetjenesten, f.eks. innen BUP og barnehabilitering. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom. Arbeidet er organisert som et poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0-17 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker.

Les mer om tilbudet på BUP barn og BUP ungdom

Barnehabiliteringen er en tverrfaglig tjeneste for funksjonshemmede barn mellom 0-18 år. Tjenesten gir et tilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne - der dette skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander, eller skader i nervesystem eller bevegelsesapparat.  Våre medlemmer er både spesialpedagoger og spesialister i klinisk pedagogikk, alle med lang utdanning og høy kompetanse.

Barnehabiliteringen har et nært samarbeid med det lokale hjelpeapparatet, som barnehage, skole og PPT, og andre institusjoner som BUP, Hjelpemiddelsentralen, regionssenteret for døvblinde og Autismeenheten i de aktuelle helseregionene.

Utdanningsforbundet har også medlemmer som arbeider som miljøarbeidere, logopeder m.m. i spesialisthelsetjenesten.

 

Fylkesmannen

Barn og unge har rett til et godt utviklings- og opplæringsløp fra barnehagealder til fullført videregående opplæring.

Fylkesmannen informerer og veileder innbyggere og eiere av barnehager og skoler etter opplæringsloven, privatskoleloven og barnehageloven med tilhørende forskrifter. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak på dette området og fører tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven.

Tilskudd til skoler og barnehager

Det er i hovedsak skole- eller barnehageeieren og kommunene som har rett til offentlige tilskudd. Fylkesmannen har oppgaver knyttet til kontroll, klage og oppfølging av slike tilskudd.

Barnehage

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som gir barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Alle kommuner har en lovfestet plikt til å tilby nok barnehageplasser. Ut over foreldrebetalingen er det kommunene som er ansvarlige for å finansiere barnehagene.

Fylkesmannen veileder kommuner og ikke-kommunale barnehageeiere etter barnehageloven og fører tilsyn med at kommunene utfører de oppgavene de skal etter barnehageloven og tilhørende forskrifter.

Fylkesmannen behandler klager på enkeltvedtak etter bestemmelsene i barnehageloven og tilhørende forskrifter.

Grunnskole og videregående opplæring

Fylkesmannen har ansvaret for at eksamen i grunnskolen og på videregående skole, nasjonale prøver og obligatoriske elektroniske kartleggingsprøver blir gjennomført etter gjeldende lover og retningslinjer.

Fylkesmannen veileder fylkeskommunale, kommunale og private skoleeiere etter opplæringsloven og privatskoleloven. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med at skoleeierne driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Fylkesmannen behandler klager på enkeltvedtak etter bestemmelsene i opplæringsloven og privatskoleloven med tilhørende forskrifter. En klage på et enkeltvedtak sendes først til den instansen som har truffet vedtaket. Dersom denne instansen ikke gir medhold i klagen, eller ikke avviser saken, skal den oversendes Fylkesmannen for endelig behandling.

Opplæring innen kriminalomsorgen

Ifølge internasjonale konvensjoner skal ingen nektes rett til utdanning. Retten til opplæring og utdanning er den samme for innsatte i fengsel som for øvrige borgere i Norge. Fylkeskommunene er faglig og administrativt ansvarlige for utdanningen i fengslene. Lokale videregående skoler har det praktiske ansvaret for opplæringen.

Fylkesmannen i Hordaland har det nasjonale ansvaret for all opplæring innen kriminalomsorgen.

PP-tjeneste ved norske skoler i utlandet

Etter privatskoleloven har elever rett til spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Fylkesmannen i Oslo og Akershus står for driften av denne tjenesten, og Utdanningsdirektoratet er klageinstans. PP-tjenesten i utlandet er for elever både i grunnskolen og i videregående opplæring. Barn under opplæringspliktig alder (førskolealder) har ikke lovfestet rett til pedagogisk-psykologisk tjeneste.    

NAV

Utdanningsforbundet er opptatt at NAV skal ha god faglig kvalitet i møte med bruker og mestrer og utfører oppgavene som ligger til tjenesten.

Det er viktig at det finnes spesialpedagogisk spisskompetanse på områder som f.eks. NAV-kontoret i kommunen ikke kan forventes å ha. Denne spisskompetansen bør knyttes til Arbeids- og velferdsetaten ved ressurs- og kompetansesentre som NAV hjelpemiddelsentraler, arbeidsrådgivningskontor, arbeidslivssentre m.fl.

Sentrale tillitsvalgte Unio NAV, statlig område, representerer bl.a. Utdanningsforbundet (HA §9 pkt. 1 c), og deltar i partssammensatt gruppe for å bedre/løfte lønns- og personalpolitikken i Arbeids- og velferdsstaten. For kommunalt ansatte i NAV forhandles lønns- og personalpolitikk mellom partene i kommunene og etter avtaleverket i KS.

Om NAV

NAV forvalter 1/3 av statsbudsjettet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte. NAV ble etablert 1. juli 2006. Kommunene og staten samarbeider om å finne gode løsninger for brukere gjennom 465 NAV-kontor i kommuner og bydeler. Tjenestetilbudet varierer ut fra hva kommunen og staten blir enige om i partnerskapsavtalen.

NAV har 19.000 medarbeidere; 14.000 statlige og 5000 kommunalt ansatte. I tillegg til NAV-kontorene er det over hundre spesialenheter, deriblant 60 ressurs- og kompetansesentre som ved behov bistår NAV-kontor og brukere, inkl. arbeidsgivere, med rådgivning, veiledning og utredning, slik at flest mulig kommer i aktivitet og arbeid.

Eksempel på utviklingsarbeid i NAV: Innsats overfor utsatt ungdom. Ungdom som står uten opplæringstilbud eller arbeid over lengre tid, løper stor risiko for å stå varig utenfor arbeidslivet. For å forebygge denne trenden er det satt i gang et utviklingsarbeid i 14 kommuner/NAV-kontor. Målet med arbeidet er å utvikle samarbeidsmodeller, tiltak og virkemidler som bidrar til å fange opp «dropout» ungdom på et tidligere tidspunkt. Tett individuell oppfølging er stikkord i dette arbeidet, som retter seg mot ungdom i alderen 14-25 år.

Bufetat

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufetat er styrt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, et fagorgan som er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.

Utdanningsforbundet er opptatt av at barn, unge og deres familier skal få den hjelpen de har behov for, uavhengig av hvor de bor i landet. Bufetat er organisert i fem regioner som har ansvaret for statlige barne- og familieverntjenester. Lovverket som regulerer tjenesten er blant annet Lov om barneverntjenester og Lov om familievernkontorer.

Bufetat har cirka 5000 medarbeidere i de fem regionene. Bufetat sin hovedoppgave er å drive etatens institusjoner og familievernkontor, og gi spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet. I tillegg har Bufetat ansvaret for fosterhjemsrekruttering, opplæring og veiledning av fosterforeldre. Etaten skal også bistå barnevernet med å finne det riktige tiltaket og tilbudet til barn som har behov for plassering utenfor hjemmet.

Bufetat har videre ansvar for godkjenning av private og kommunale barneverninstitusjoner regionene har ansvar for behandling av adopsjonssaker i sin region og enkelte andre tiltak rettet inn mot kommunene.

Tverrfaglighet i personalgruppen er viktig. Det trengs bl.a. både sosial- og barnevernfaglig og pedagogisk kompetanse for å ivareta utviklingen til barn og unge som bor på institusjon best mulig. Barn og unge har også rett på en skoleansvarlig som kan følge opp leksearbeid, ha kontakt med skolen og aktuelle hjelpeinstanser som PPT, o.l. God kjennskap til opplæringsloven er en fordel og Utdanningsforbundet mener det er viktig/jobber for at den skoleansvarlige har en lærerutdannelse.

Bufetats fem regioner:

  • Region Øst - Dekker fylkene Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark. (I tillegg Oslo når det gjelder familievernet) Regionkontoret ligger i Oslo
  • Region Sør - Dekker fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Regionkontoret ligger i Tønsberg
  • Region Vest - Dekker fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Regionkontoret ligger i Bergen
  • Region Midt – Norge - Dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Regionkontoret ligger i Trondheim.
  • Region Nord - Dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Regionkontoret ligger i Alta

Samarbeidsinstanser

Utdanningsforbundet har medlemmer spredt i mange ulike statlige og kommunale etater som skal samarbeide om hjelp og støtte til barn, unge og deres foreldre.

Utdanningsforbundet er opptatt av at det skal være et godt samarbeid i kommunene rundt barn og unge som har behov for hjelp og støtte og mener det er et stort forbedringspotensiale på det området. Helhet krever tverrfaglig kompetanse og tverretatlig samarbeid.

Utdanningsforbundet understreker at det må legges til rette for bedre samarbeidsrutiner og trekkes tydelige grenser mellom pedagogiske oppgaver og oppgaver som må håndteres av andre tjenester i kommunen.

Opplysningsplikt

Personalet i skolen har opplysningsplikt til barnevernstjenesten etter opplæringsloven §15-3 og til sosialtjenesten etter opplæringsloven § 15-4. Personalet i barnehagen har opplysningsplikt til sosialtjenesten etter § 21 og til barnevernstjenesten etter § 22 i barnehageloven.

Barnevernet

Barnevernet skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlige behov for hjelp. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel støttekontakt, avlastning i hjemmet og barnehageplass.

Barnevernet kan også formidle plass i fosterhjem eller institusjon.

Barnevernmyndighetens ansvar og oppgaver er regulert i lov om barnevernstjenester og gir barnevernet plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere i enkeltsaker.

Helse- og omsorgstjenester

For barn og unge er følgende tjenester aktuelle: helsestasjon og skolehelsetjenesten, fastlegeordningen, rusarbeid og psykisk helsevern, pleie og omsorgstjenesten, habilitering og rehabilitering i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Kliniske pedagoger, logopeder, spesialpedagoger er medlemsgrupper som kan være knyttet til disse arbeidsplassene. Helsestasjon og helsesøster er nært knyttet til barnehage og skole.

Politiet har forebyggende og trygghetsskapende oppgaver, hvor skolen er en sentral arena.

Sosiale tjenester er samlet i ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). NAV yter primært tjenester og stønader til personer over 18 år. NAV har sammen med oppfølgingstjenesten et ansvar for oppfølging av ungdom som slutter sin skolegang uten å ha fullført opplæringsløpet.

Individuell plan etter sosial- og helselovgivingen skal utarbeides av fire instanser: barnevernet, kommunehelsetjenesten, den kommunale sosialtjenesten og helseforetakene, inkludert institusjoner som inngår i det psykiske helsevernet. Det forutsettes at kommunen etablerer rutiner for samarbeid og at disse rutinene følges opp.

Utdanningsforbundet har signalisert overfor myndighetene at individuell plan har et bredere utgangspunkt enn pedagogiske oppgaver og derfor ikke bør hjemles i opplæringsloven.

Administrativt tilsatte

Utdanningsforbundet har medlemmer i ulike virksomheter, også utenfor hovedstrukturen i forbundet.

Det gjelder medlemmer som:

  • er ansatt i administrasjon i kommune, fylkeskommune eller hos fylkesmannen
  • er ansatt i statlig eller regional virksomheter
  • er ansatt på arbeidsplasser for å sørge for opplæring knyttet til en virksomhet

Disse medlemmene har den samme retten som andre medlemmer til hjelp og støtte fra Utdanningsforbundet, for eksempel når det gjelder juridisk bistand eller hjelp knyttet til tariffspørsmål.