Barnehagelærerutdanningen

Barnehagelærere planlegger
Barnehagelærerutdanningen trådte i kraft august 2013.

Utdanningsforbundet jobber for å sikre barnehagelærerutdanningen gode rammevilkår, slik at studentene får en best mulig lærerutdanning.

I 2013 ble førskolelærerutdanningen lagt om til den nye barnehagelærerutdanningen. Denne trådte i kraft i august 2013. 

En viktig hensikt med omleggingen har vært at den nye utdanningen bedre skal møte praksisfeltets behov, uten å fire på kravene til kvalitet og faglig dybde. Den tydeligste nyskapningen i barnehagelærerutdanningen er at innholdet er ordnet i tverrfaglige kunnskapsområder, i stedet for i klassiske vitenskapsfag.

Utdanningen må styrkes

Følgegruppen for barnehagelærerutdanning (følgegruppe BLU) har siden oppstarten levert tre rapporter om den nye utdanningen. Følgegruppens rapporter viser at utdanningsinstitusjonene er på vei mot å innfri flere av intensjonene ved omleggingen. Imidlertid kreves det noen tiltak for å styrke dette arbeidet.

Tre hovedpunkter vi mener må forbedres: 

  • Barnehagelærerutdanningen må løftes til samme finansieringskategori som grunnskolelærerutdanningen
  • Pedagogikkfaget må styrkes som profesjonsfag, og det må sikres at faget er gjennomgående i alle studieårene
  • Det er behov for en strategi for at flere praksislærere får tilbud om å ta videreutdanning i veiledning

Utdanningsforbundet mener omleggingen fra førskolelærerutdanningen til den nye barnehagelærerutdanningen har gjort behovet for en kategoriheving av utdanningen prekær.

Da grunnskolelærerutdanningen ble lagt om, ble den løftet til en høyere kategori i hierarkiet for ressurstildeling. Rapportene fra følgegruppe BLU viser at den nye barnehagelærerutdanningen er minst like tid- og ressurskrevende som grunnskolelærerutdanningen. Det skyldes blant annet at den nye strukturen krever et tettere samarbeid mellom ulike faglærere, noe som krever tid og ressurser.

Pedagogikkens posisjon

Med den nye barnehagelærerutdanningen ser det foreløpig ut til at pedagogikken som profesjonsfag i utdanningen får dårligere vilkår. Dette har å gjøre med hvordan faget organiseres i de nye kunnskapsområdene. Til nå kan det se ut til at hovedtyngden av ressursene som tildeles pedagogikkfaget brukes i kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring. Ved 17 av 18 studiesteder avholdes alle timene i dette kunnskapsområdet allerede første studieår, noe som gjør at følgegruppa er bekymret for progresjonen studentene får i pedagogikkfaget.

Utdanningsforbundet vil jobbe for at pedagogikken blir et bærende profesjonsfag i barnehagelærerutdanningen, slik intensjonen er i rammeplan og nasjonale retningslinjer for utdanningen.

I de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanningen er det formulert et krav om at alle praksislærere må ha minst 15 studiepoeng i veiledning. Slik situasjonen er i dag, oppfyller kun et mindretall av praksislærerne dette kravet. Utdanningsforbundet jobber for at det skal legges til rette for at flere praksislærere får tilbud om den utdanningen som kreves.