Gjeldende IA-avtale ble underskrevet 18. desember 2018. Dette er den femte IA-avtalen. Den første IA-avtalen ble inngått i 2001.

IA-avtalen for 2019-2024 gjelder hele det norske arbeidslivet. For å lykkes med IA-arbeidet, forutsettes det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Både arbeidsgiver, verneombud og tillitsvalgte har en viktig rolle i IA-arbeidet. Samarbeid mellom partene er det viktigste virkemiddelet i inkluderingsarbeidet.

I forbindelse med prolongeringen av dagens IA-avtale ble det spesielt understreket at en skulle forsterke innsatsen med å redusere sykefraværet og rette fokus mot frafall i arbeidslivet.

Det som særlig ses som viktig, er det forebyggende arbeidsmiljø- og sykefraværsarbeidet. Lykkes en med dette, vil det være et godt bidrag til å øke sysselsettingen.

Siden vi fikk den første IA-avtalen, har målene for arbeidet vært noe ulike.

To nasjonale mål

I dagens avtale er det satt opp to nasjonale mål:

For det første skal en søke å redusere sykefraværet 10 prosent, sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2018. I bransjer der sykefraværet er lavt, er målet å opprettholde det lave fraværet. Fokus vil da være rettet mot det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

For det andre skal en søke å redusere frafallet fra arbeidslivet, det vil si få tidligere yrkesaktive som har vært ute av arbeidslivet tilbake i arbeid etter fravær.

Ulike bransjer har ulike utgangspunkt og utfordringer. Partene har forpliktet seg til sammen å avklare hvilke bransjer og sektorer som skal stå i fokus, og til å avgjøre hvordan en skal følge opp denne sektoren spesielt, gjennom å etablere bransjeprogrammer. Eksempel på bransje-programmer i IA-avtalen er barnehager og sykehus/sykehjem.

Det er viktig at det igangsettes målrettede tiltak og virkemidler som på best mulig måte bidrar til en bedre måloppnåelse.

Det legges stor vekt på kunnskapsutvikling og formidling i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Hele arbeidslivet gis tilgang til arbeidslivssentrenes ressurser. Innsatsen og søkelyset rettes mot bransjer der en har vurdert at det foreligger et særlig potensial for å lykkes i å redusere sykefravær og frafall.

For de virksomhetene som har etablert ordninger med utvidet egenmelding, foreslås det at disse fortsetter med det. Dessuten oppfordres det til at de virksomhetene som ikke har utvidet egenmelding vurderer om ordningen også skal gjelde for disse. Det innføres en plikt for arbeidsgiver å drøfte om en skal etablere en slik utvidet rett til egenmelding.

Ingen endring i sykelønnsordningen

Det foreslås ikke endring i sykelønnsordningen i perioden med mindre partene blir enig om noe annet. Dette utelukker imidlertid ikke at partene kan diskutere problemstillinger som kan ha med sykelønn å gjøre.

Det er nedsatt ei koordineringsgruppe som er gitt ansvar for å følge opp IA-avtalen. I denne gruppa deltar IA-partene, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeidstilsynet. Arbeidet skal ferdigstilles før 1. februar 2023. Et viktig tema som bør diskuteres, vil være hvordan en skal kunne vitalisere og forsterke det lokale IA-arbeidet. Det er viktig at det som skal gjøres, må skje på en enkel og ubyråkratisk måte og være tilpasset virksomhetens utfordringer når det gjelder sykefravær og frafall.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 14/2022

Arbeidsmiljø
Sykepenger