På årsmøte i Utdanningsforbundet Innlandet i mai var det rektor Kjell Erik Vingebakken som foreslo at det må nedsettes et utvalg som må se på lærerrollen anno 2023. I dag ble dette foreslått fra landsmøtets talerstol av nestleder og lederrepresentant Torill Beitdokken.

- Kapteinene på de store og små skutene som barnehage og skole er, er i aller høyeste grad en del av laget rundt. Lederrollen i skole og barnehage er noe helt annet enn den var for få siden. I mange kommuner ser man på ledelse i skole og barnehage gjennom briller som er tilpasset virkeligheten slik den var for 20 år siden, sa hun fra talerstolen.

I mange kommuner ser man på ledelse i skole og barnehage gjennom briller som er tilpasset virkeligheten slik den var for 20 år siden.

Torill Beitdokken

Hun snakket om at den enkeltes rettigheter og samfunnet forventninger til hva skole og barnehage skal løse har endret seg mye de siste årene.

- Det er ikke slik at vi ønsker oss tilbake til gamle dager, men ledelse av skole og barnehage må tilpasses dagens situasjon. Laget rundt barn, unge og voksne vil være avhengig av ledelse dersom det skal bli vellykket. Den underfinansierte utdanningssektoren legger et stort press på lederne og de som nå jobber ute i skole og barnehage sier de må sette behov opp mot hverandre og bestemme hvem som skal få nødvendig hjelp og hvem som ikke skal få det, sa hun.

Den underfinansierte utdanningssektoren legger et stort press på lederne og de som nå jobber ute i skole og barnehage sier de må sette behov opp mot hverandre og bestemme hvem som skal få nødvendig hjelp og hvem som ikke skal få det.

Torill Beitdokken

Deretter trakk hun frem et sitat fra en leder som kom på årsmøtet til Utdanningsforbundet Innlandet i mai.

- En skoleleder i Innlandet har sagt det rett ut at han er nødt til å bestemme seg for hvilke lover han skal bryte for å greie å tråkle sammen et slags lappeteppe av knappe ressurser. Økonomihåndteringen er så krevende at det ikke blir tid til pedagogisk ledelse og det får store konsekvenser for den enkelte avdeling og det enkelte klasserom. Spørsmålet blir derfor hva slags lederrolle har dagens og morgendagens skole og barnehage behov for. Dette er en diskusjon Utdanningsforbundet må ta på lik linje med diskusjonen om lærerrollen. Utdanningsforbundet Innlandet ønsker derfor at det i neste periode blir nedsatt et utvalg for å utrede dagens lederrolle, sa hun.

Viktig å synliggjøre ledere i flere deler av dokumentet

Randi Kristin Pettersen, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Innlandet, fulgte opp med å foreslå å tydeliggjøre at både lærere og ledere trenger andre yrkesgrupper som kan støtte dem i arbeidet.

- Vi mener at det er viktig at lederne synliggjøres sammen med lærerne i dette dokumentet. Ledere i skole og barnehage står sammen med lærerne i utfordringene og er like avhengige av andre yrkesgrupper som kan være medansvarlige og støttende. Vi er opptatt av at hele laget rundt eleven skal ansvarliggjøres.  I hverdagen i skole og barnehagen er det mange eksempler på at både lærere og ledere føler at de blir stående alene med ansvaret for barnet og eleven, sa hun.

Helsesykepleiers viktige rolle

I tillegg til ledernes rolle har delegasjonen til Innlandet vært opptatt av at helsesykepleiere må være tilstede for barna, elevene og kjernelaget. Gry Rollag Føsker, kontaktperson videregående opplæring/fagskole var på talerstolen og fremmet forslag om at helsesykepleiere måtte synliggjøres i teksten.

- Vi mener at en setning om helsesykepleiere må inn i dokumentet og vårt forslag er at helesykepleier må være til stede for barnet, eleven og kjernelaget. Det er behov for mer enn spesialpedagogikk og karriereveiledning som det står noe om i dokumentet. Fordi lærere har elever som trenger hjelp til å ta livsviktige medisiner, elever som driver med selvskading, elever som utvikler spiseforstyrrelser, som kanskje opplever vold i hjemmet, som er traumatisert av krig, som har kjærlighetssorg eller som har blitt gravide altfor tidlig. Det er klart at vi skal bry oss og gi elevene trygge rammer. Det ligger i yrkets natur at vi får en spesiell relasjon mellom lærere og elever eller barnehagebarn. Men vi kan ikke ta på oss som tilhører andre profesjoners fag og kompetansefelt. Vårt mandat er først og fremst og fremme barnehagebarns og elevers læring, utvikling og danning, sa hun fra talerstolen.

Det er klart at vi skal bry oss og gi elevene trygge rammer. Det ligger i yrkets natur at vi får en spesiell relasjon mellom lærere og elever eller barnehagebarn. Men vi kan ikke ta på oss som tilhører andre profesjoners fag og kompetansefelt.

Gry Rollag Føsker

En debatt med mange innspill

Debatten om laget rundt inneholdt mange ulike perspektiver og var en debatt med mye engasjement. Charlotte Hemmingsen, kontaktperson Faglig, administrativt støttesystem var på talerstolen for å snakke om PPT og deres rolle som sakkyndige instans.

- I et par tiår har det vært fokus på at PP-tjenesten skal dreie arbeidet fra individrettet til mer systemrettet arbeid. Og altså bistå mer i barnehagers og skolers kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Men alt kan ikke ivaretas med systemperspektiv. Noe individrettet arbeid vil det alltid være. Med stortingsmelding 6, nedbygging av statsped og oppgaveoverføring til kommunene så virker det som «svaret» på oppdraget er kompetanseløftet og kollektive kompetanseutviklingsprosesser ute i skole og barnehage. Det holder ikke. Og vi kommer heller ikke utenom at vi også i fremtiden vil ha behov for en PP-Tjeneste med spisset kompetanse på barn og elevers lærevansker og særskilte behov, sa hun.

Vi kommer heller ikke utenom at vi også i fremtiden vil ha behov for en PP-Tjeneste med spisset kompetanse på barn og elevers lærevansker og særskilte behov.

Charlotte Hemmingsen

Hun foreslo at dette tydeliggjøres i Vi utdanner Norge.

Et spørsmål om politisk vilje

Linn Therese Myrvold, lokallagsleder og hovedtillitsvalgt i Østre-Toten var på talerstolen og uttrykte bekymring for at tverrfaglighet pekes ut av politikere og byråkrater som den nye opphøyde løsningen uten at det følger med økte ressurser.

- Dette fokuset kan ende opp som enda et effektivitets- og sparetiltak under dekke av gode intensjoner. Jeg synes det er veldig rart at løsningen på utfordringen som vi ansatte i offentlig sektor står i alltid virker å være økt kompetanse og at vi må løse oppgavene raskere og annerledes med de folkene vi har. Eller helst med færre folk. Vi jobber knallhardt ut i lokallag når kommunebudsjett skal vedtas for å synliggjøre de utfordringene vi står i og for det store behovet for at det satses på laget rundt. De siste årene har flere av oss blitt møtt med en kald skulder fra våre kommunebyråkrater og kommunepolitikere. De viser til demografiske endringer som fører til at ressurser fremover må flyttes fra utdanningssektoren til helsesektoren for å løse de økte behovene der. Men det er et premiss jeg ikke er villig til å akseptere, sa hun.

Jeg synes det er veldig rart at løsningen på utfordringen som vi ansatte i offentlig sektor står i alltid virker å være økt kompetanse og at vi må løse oppgavene raskere og annerledes med de folkene vi har. Eller helst med færre folk.

Linn Therese Myhrvold

Hun fortalte at hun ikke forstår hvordan man kan ta ressurser fra en sektor som roper høyt om underbemanning og utfordringer med å utføre lovpålagte oppgaver.

- At det fødes færre unger i årene som kommer, reduserer ikke behovet for støtte og oppfølging for de som er her nå. Det viktigste bidraget vi kan gi til en helsesektor under økende press, det er å lykkes i vårt arbeid med å hindre frafall slik at enda flere kommer ut i utdanning og ut i arbeid, slik at de kan leve gode og helsefremmende liv. Dette er ikke et spørsmål om penger, men om politisk vilje og evne til å prioritere, sa hun.

Redaksjonskomiteen skal nå jobbe med alle de innkomne forslagene, og et nytt forslag legges frem for landsmøtet senere i uka.