Forslag til statsbudsjett er lagt fram. På Høgskolens hjemmesider uttrykker rektor Peer Jacob Svenkerud at selv om høgskolen på papiret får 13 millioner mer i overføringer, så vil realiteten være at de får titalls millioner i økte kostnader. Bakgrunnen for dette er lønns- og prisvekst og ikke minst høye strømpriser. Dette bekymrer Hovedtillitsvalgt Mari Gillund.

- Høgskolen får 13 millioner mer i overføringer, men vi ser at tre prosent prisvekst vil gi økte kostnader på 40 millioner i 2023. Hvis prisveksten blir enda høyere, blir konsekvensene enda større. Det er en alvorlig situasjon. Vi er, i likhet med rektor, bekymret for hva dette vil føre til for det tilbudet vi skal tilby. Helt konkret vet vi ikke hvilke konsekvenser det vil få på høgskolen i Innlandet, men arbeidsgiver og de tillitsvalgte har god dialog og et godt samarbeid, sier Mari.

Ikke fullfinansiert master i lærerutdanningen

Årets statsbudsjett fører heller ikke til fullfinansiering av innføringen av en femårig master i lærerutdanningen. I tillegg blir ekstra studieplasser som ble opprettet som fireårige plasser knyttet til koronapandemien endret til treårige plasser, og finansieringen av det fjerde året vil da falle bort.

- Høgskolen har ikke økonomi til å finansiere dette selv. Det er alvorlig når midler faller bort på denne måten. Vi trenger flere lærere i dette landet, men høgskolene har ikke mulighet til å dekke disse kostnadene innenfor det eksisterende budsjettet. Da må høgskolen spare, med de konsekvensene det får for tilbudet til studentene. I tillegg er nedgangen i antall søkere til lærerutdanningen bekymringsfull. Fakultetet for lærerutdanning og pedagogikk er avhengig av at finansieringen til UH-sektoren er forutsigbar og god, det er den ikke i dag, sier Jill Johansen.

Strømutgiftene er store

Høgskolen i Innlandet har flere studiesteder og mange bygg som krever strøm. Kostnadene til energi har derfor vært store, og gjør det utfordrende å holde et budsjett som bruker midlene på studentene, forskning og undervisning. De tillitsvalgte forstår at økte strømutgifter kan bli en stor utfordring.

- Her på Østlandet har strømmen vært veldig dyr. Rammene til høgskolene er i utgangspunktet stramme, og når en så stor andel av midlene må brukes til å betale energiutgifter så vil det til syvende og sist få konsekvenser for ansatte og studenter. Det er skuffende at ikke regjeringen har tatt bedre høyde for dette. I og med at strømprisene er veldig ulike rundt om i landet, rammer kostnadene ulikt. Dette er alvorlig, da vi er opptatt av at alle studenter skal få likt tilbud uansett hvor man studerer, sier Mari.

Heller ikke barnehagelærerutdanningen blir fullfinansiert fra staten.

- Barnehagelærerutdanningen er heller ikke fullfinansiert. På grunn av at lærerutdanningene har praksis, er det kostbare utdanninger. At slike studier ikke fullfinansieres fra staten, er urovekkende. Når statsbudsjettet ikke innfrir UH-sektorens forventninger om økte tilskudd, er jeg redd for at det på sikt kan få noe å si for kvaliteten i utdanningen, sier Jill.