– Barnehagelærere må få uttelling for utdanningen sin

Barnehagelærere tjener mindre i løpet av yrkeskarrieren sin enn arbeidstakere som kun har videregående utdanning, ifølge en ny SSB-rapport. – Uholdbart, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.

Mens barnehagelærere har en gjennomsnittlig livsløpsinntekt på 17,3 millioner kroner, tjener de som kun har videregående opplæring i snitt 18,8 millioner kroner i løpet av sin yrkeskarriere.

Det kommer frem i en ny SSB-rapport om livsløpsinntekt for ulike grupper i norsk arbeidsliv. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Unio. 

Les også: Lønner seg ikke med høyere utdanning i offentlig sektor

  • Høyere utdanning lønner seg ikke for alle. Utdanningene som får en beregnet lavere livsløpsinntekt sammenlignet med de som bare har fullført videregående skole er: barnehagelærere, ergoterapeuter, tannpleiere, grunnskolelærere, adjunkter, sykepleiere, radiografer, bibliotekarer og sykepleiere.
  • Offentlig sektor kommer dårlig ut. Det er tildels store kjønnsforskjeller: Blant utdanningsgruppene på videregående- og bachelornivå med lavest livsløpsinntekt er kvinneandelen stort sett over 80 prosent, mens den stort sett er under 20 prosent i gruppene med høyest inntekt.
  • Lektorer er blant dem som har lavest inntekt i gruppen av ansatte med mastergrad. En lektor som har tatt fem års høyere utdannelse, har en livsløpsinntekt på 22 millioner kroner.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mener funnene viser at det må tas grep for å gjøre barnehagelæreryrket mer attraktivt lønnsmessig. 

– Vi er svært bekymret for rekrutteringen til yrket. Hvis vi skal rekruttere flere barnehagelærere og få flere til å bli værende i yrket, må lønnsnivået stå i stil med utdanningen og kompetansen. Det må rett og slett lønne seg å ta høyere utdanning også for barnehagelærere, sier Skyvulstad.

– En uholdbar situasjon

Det er i dag stor barnehagelærermangel i Norge. Samtidig har søkertallene til barnehagelærerutdanningen falt kraftig de siste årene.

Til syvende og sist går denne situasjonen utover barna. Vi kan ikke sikre alle barn i Norge et forsvarlig og godt pedagogisk barnehage-tilbud uten flere barnehagelærere, understreker Skyvulstad.

– Vi er glade for at regjeringen i vår presenterte et mål om at minst 60 prosent av de ansatte i norske barnehager skal være barnehagelærere innen 2030. Men økt barnehagelærertetthet kommer ikke av seg selv. Å oppnå denne målsettingen vil kreve en mye større politisk innsats enn vi har sett til nå, sier han.

Utdanningsforbundets viktigste krav i valgkampen i år er en storsatsing på flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagene. Utdanningsforbundet har lansert en modell som kan bidra til å styrke bemanningen i norske barnehager med minst én ekstra barnehagelærer i alle landets barnehager.

– Vi er også klare på at et av de aller viktigste tiltakene kommunene kan gjøre for å rekruttere og beholde barnehagelærere er å øke lønnen. Det kan ikke være sånn at barnehagelærere skal tape på å ta en treårig utdanning sammenlignet med grupper med lavere utdanning, sier Skyvulstad.