Utdanningsforbundets strategiske plan august 2022 – desember 2023 (bokmål)

Utdanningsforbundets strategiske plan – revidert for august 2022 til desember 2023 (bokmål)

I Vi utdanner Norge 2020–2023 ligger den politikken som hele organisasjonen er forpliktet til å arbeide med i landsmøteperioden. For å gjøre tydelige prioriteringer og styrke den politiske påvirkningen, har organisasjonen også vedtatt en strategisk plan. Planen gjelder for perioden august 2022 til og med desember 2023. Vi utdanner Norge og Strategisk plan er viktige styringsdokumenter, som har ulike funksjoner og som utfyller hverandre.

I arbeidet med medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, utdanningspolitikk og organisasjonsutvikling, er Vi utdanner Norge et dokument som gir retning til handling for hele landsmøteperioden. Bredden i dette dokumentet er en styrke. Tillitsvalgte på alle nivå må legge til rette for at det skapes engasjement i hele organisasjonen, for å være beredt til å møte utfordringer i hele utdanningssystemet.

De strategiske satsingene er et uttrykk for de prioriteringene organisasjonen mener vi skal ha en særlig samordnet innsats på i de neste ett og et halvt årene.

En bred organisering av medlemmer og et sterkt tillitsvalgtapparat gir oss en unik mulighet for felles innsats og stor slagkraft. Lokallag, fylkeslag og sentralleddet skal legge til rette for god dialog og samhandling for at organisasjonen kan jobbe helhetlig og strategisk mot felles mål. Organisasjonen skal dra nytte av engasjementet blant alle medlemmer og tillitsvalgte i arbeidet med strategisk plan.

Etter prosesser og innspill fra organisasjonen har sentralstyret vedtatt at de fire strategiske satsingene i foregående år, videreføres med noen justeringer frem til og med desember 2023.

Disse er:

  • Trygge og helsefremmende arbeidsplasser
  • Styring av utdanningssektoren
  • Flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagen
  • Lønnspolitisk offensiv for lærere i skolen

Lokale, nasjonale og internasjonale rammer og strømninger preger utøvelsen av lærerrollen. I landsmøteperioden vi går mot slutten av, har vi tydeligere enn noen gang opplevd betydningen av hendelser internasjonalt og nasjonalt har for våre medlemmer, barnehagebarna, elevene og studentene.

Hele utdanningssektoren skal ta imot flyktninger, blant annet fra Ukraina. Pandemien har satt arbeidsmiljøet til våre medlemmer på prøve, klimakrisen har forsterket vårt samfunnsmandat om å gi barn og unge kompetanse for å kunne leve på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og en urolig verdensøkonomi utfordrer rammebetingelsene til våre lokale utdanningsinstitusjoner.

Klimakrise, pandemi, krig og økonomiske tilbakeslag i verdensøkonomien er dermed tett koblet til, og har understreket betydningen av, Utdanningsforbundets strategiske satsinger. Trygge og helsefremmende arbeidsplasser for våre medlemmer er en forutsetning for det faglige og pedagogiske tilbudet barnehagebarn, elever og studenter får.

Styring av utdanningssektoren må støtte opp under profesjonens etiske og faglige handlingsrom. Bedre relasjonelt arbeid, som kan skape større trivsel og gode vilkår for lek i barnehagen, forutsetter flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagen. Godt kvalifiserte lærere og ledere i barnehage og skole med faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse er det grunnleggende for å tilby barn og unge god kvalitet i utdanningen.

Styrket lønnsutvikling er avgjørende for å forsterke etterspørselen fra samfunnet og arbeidsgiver etter lærere med godkjent lærerutdanning.

Samtidig som det i perioden har vært hendelser internasjonalt med dyptpløyende og langvarige konsekvenser, innebærer ny sammensetning på Stortinget etter valget i 2021 både nye stortingsrepresentanter, ny regjering og nye politiske målsettinger som skal iverksettes.

Dette gir muligheter, men byr også på utfordringer, for å få gjennomslag for vår politikk og våre strategiske satsinger.

Overfor både nye og erfarne stortingsrepresentanter, må vi bruke vår innflytelse til å få forståelse av behovet for å styrke partssamarbeidet/medbestemmelse nasjonalt, lokalt og på arbeidsplassnivå. Dette, sammen med økt profesjonsfaglig innflytelse i alle ledd i utdanningssystemet, er sentrale forutsetninger for å bygge tillit til profesjonen og dermed viktige bidrag til å sikre at barn, unge og voksne får en god utdanning som er i tråd med det vedtatte formålet med opplæringen.

Vi må bruke dette nye politiske handlingsrommet til å synliggjøre og understreke at et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø øker muligheten for trivsel og profesjonell yrkesutøvelse. Flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagen vil styrke profesjonsfellesskapet, noe som igjen vil føre til videreutvikling av det pedagogiske arbeidet.

Vi må være tydelige på at lønn og arbeidsvilkår må støtte opp under ansvaret våre medlemmer har.

For å nå disse ambisiøse målene innenfor den strategiske planen, må vi jobbe med politisk påvirkningsarbeid både sentralt og lokalt, kortsiktig og langsiktig. Det er gjennom helhetlig strategisk arbeid vi er sterkest. En forutsetning for denne styrken er engasjerte og mobiliserte medlemmer og tillitsvalgte. Samordnet innsats og stor evne til å påvirke beslutninger, øker mulighetene til å oppnå resultater.

Vår profesjonsfaglige innflytelse utøves samtidig gjennom medbestemmelse, direkte medvirkning og andre former for formelt og uformelt partssamarbeid. Den nye regjeringens oppmerksomhet på den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet må vi bruke aktivt for å få gjennomslag for våre strategiske satsinger.

Vi må tilstrebe en praktisering av frontfagmodellen som også fungerer for utdanningsgruppene i offentlig sektor, og vi må fremheve koblingen mellom godt partssamarbeid og de ansattes mulighet til å utøve godt faglig skjønn.

Gjennom undervisning, danning og omsorg skal lærerne bidra til at barn, unge og voksne lærer og utvikler seg til det beste for seg selv og for det samfunnet de er en del av. Å være lærer innebærer et stort ansvar. Lærernes kunnskapsgrunnlag er sammensatt og komplekst, og fag, didaktikk og pedagogikk er nært bundet sammen.

En fellesnevner for våre strategiske satsinger, er en virkelighet hvor lærerrollen er under press. Vi har for eksempel over tid sett at lærerens rolle i barnehage og skole er blitt uklar og svekket. Det er ikke lenger selvsagt at elevenes rett til opplæring faktisk innebærer at de får opplæring fra en som er utdannet lærer.

Skole- og barnehageeiere omgår lovfestede regler om bemanning, hvor formålet ofte er økonomisk innsparing. Dette er en svært alvorlig utvikling og krever at bruken av ukvalifiserte og dispensasjoner fra utdanningskrav blir innskjerpet i lov- og regelverk.

Uavhengig av formelle og uformelle arenaer for medbestemmelse, er den viktigste forutsetningen for gjennomslag av våre strategiske satsinger at vi bruker profesjonsstemmen og snakker tydelig om vår betydning for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud.

Erfaringene vi har gjort oss med pandemi, flyktningstrømmer og økende ulikhet må vi bruke til å møte fremtidige utfordringer med kjerneverdiene samarbeid, samhold og solidaritet. Vi må delta i samfunnsdebatten, vi må skape tillit og gjøre det vi er gode på; å være lærere.

STRATEGISK SATSING AUGUST 2022 TIL DESEMBER 2023:
Utdanningsforbundet skal være en pådriver for arbeidsplasser preget av et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.

Arbeidet for trygge og helsefremmende arbeidsplasser krever målrettede og systematiske prosesser som tar utgangspunkt i de utfordringer lærere i barnehage og skole, lærerutdannere, ansatte i faglig og administrativt støttesystem og ledere opplever i hverdagen.

Dette arbeidet må skje på den enkelte arbeidsplass, da utfordringene kan være veldig forskjellige. De ulike nivåene i organisasjonen har alle viktige roller i arbeidet for gode arbeidsplasser.

En solid vernetjeneste, og en styrking av partssamarbeidet på den enkelte arbeidsplass, er avgjørende. Utdanningsforbundet trenger skolerte tillitsvalgte, ledere og medlemmer som kan delta i dette arbeidet.

I Vi utdanner Norge 2020–2023 forutsettes det at det finnes systematisk HMS-arbeid på den enkelte arbeidsplass, noe som også er lovpålagt. Alle arbeidsplasser bør ha en HMS-gruppe som kartlegger bevaringspunkter, utfordringer og risiko for skade og sykdom man kan ha på arbeidsplassen.

Partene i fellesskap (HMS-gruppen/arbeidsmiljøutvalget) skal lage tiltak med utgangspunkt i arbeidsplassens kartlegging. Likevel vet vi at offentlig sektor ikke har den samme tradisjonen for slikt systematisk arbeid som for eksempel industrien.

Dette er problematisert og dokumentert i forskning og må synliggjøres og tas tak i slik at arbeidsplassen blir i stand til å bygge en god kultur og gode prosesser i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

Det er viktig at HMS-gruppene videreformidler utfordringer og problemstillinger rundt arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass til virksomhetens/kommunens/fylkeskommunens Arbeidsmiljøutvalg (virksomheter med minst 50 ansatte skal ha AMU).

AMU skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.

Aktualitet
Koronapandemien har påvirket arbeidsmiljøet til medlemmene. Mange har opplevd denne tiden som utfordrende og krevende både når det gjelder smittevern og arbeidsbelastning. Det er også blitt synliggjort at der det ikke har vært et godt fungerende støtteapparat (PPT, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk mfl.), har belastningen i lærernes, ledernes og støttesystemets arbeidshverdag i barnehage og skole økt ytterligere.

Det har også kommet frem at arbeidsplasser som hadde etablert et godt og systematisk partssamarbeid, har klart å samarbeide bedre under pandemien.

Problemstillinger og utfordringer som følge av pandemien må inngå i det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassene.

I en undersøkelse Respons gjorde for Utdanningsforbundet høsten 2020, der pandemiens konsekvenser var tema, svarte hele 53 prosent av lærerne i skolen at de vurderte å søke, eller hadde søkt annen stilling i løpet av de to siste årene. Vi får signaler om at det samme gjelder for lærere i barnehager (FUS).

Når de akkumulerte belastningene blir så store som under pandemien, er det en fare for at det kan føre til økt sykefravær på sikt og flukt fra læreryrket.

Det blir viktig å ta med lærdommen fra tiden med pandemi, slik at en sikrer god beredskap dersom barnehager og skoler kommer opp i lignende situasjoner igjen.

Fafo-rapporten «Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor» viser at arbeidsmiljøutfordringene og arbeidsmiljøbelastningene er ulike i kvinnedominerte og mannsdominerte yrker i samme kommune. Arbeidsbelastningene er størst i de kvinnedominerte yrkene, samtidig som rommet for selvbestemmelse og autonomi er minst i disse yrkene.

Forskjellene har fått lite oppmerksomhet i kommunene. Forskerne etterlyser en diskusjon om hvordan en bedre kan beskytte ansatte med relasjonelt arbeid.

Å intensivere arbeidet med arbeidsmiljø har også relevans når det gjelder andre viktige utfordringer for lærere og ledere. Det kan for eksempel være områder som vold og trusler, emosjonelle belastninger, varsling og ytringskultur og bruk av avvikssystem.

IA-bransjeprogrammet for barnehagen har gjennom partssamarbeidet bidratt med kunnskap og erfaringer som viser at det er behov for en satsing på arbeid med helsefremmede arbeidsmiljø. Satsing og tiltak for et helsefremmende arbeidsmiljø må ta utgangspunkt i arbeidsplassenes utfordringer og rettes mot alle livsfaser.

Gode tiltak og ordninger må iverksettes for å fremme helse samt bidra til å forebygge tidlig avgang fra yrket. I tillegg må det vurderes om særaldersgrense er et nødvendig virkemiddel for barnehagelærere.

Hele og faste stillinger er viktige faktorer for trygge og helsefremmende arbeidsplasser. Dette er viktig for alle medlemsgrupper. Problematikken med midlertidige stillinger har vært en spesielt stor utfordring i universitet- og høgskolesektoren.

Utdanningsforbundet støtter regjeringens pågående arbeid med å fremme faste stillinger og heltidskultur.


VI UTDANNER NORGE 2020–2023:

  • Utdanningsforbundet vil arbeide for et helsefremmende arbeidsmiljø.
  • Helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø forutsetter at det arbeides systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS) på den enkelte arbeidsplass. Dagens HMS-bestemmelser og yrkesskadelovgiving er i for liten grad tilpasset offentlig sektor, hvor mange får langsiktige og stressrelaterte belastningsskader.
  • Ansatte må beskyttes mot vold, og trusler om vold og mobbing, både i arbeidssituasjonen og i digitale medier. Utdanningsforbundet vil intensivere arbeidet for at sentrale myndigheter og arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for å forebygge, håndtere og følge opp denne type hendelser.
  • For å kunne følge opp arbeidsmiljøarbeidet må medlemmer være godt informert og tillitsvalgt og verneombud må være godt skolert.

STRATEGISK SATSING AUGUST 2022 TIL DESEMBER 2023:
Utdanningsforbundet skal være pådrivere for at nasjonal og lokal styring og utvikling av utdanning, bygger på et bredt forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag, og støtter opp under en bred målforståelse.

Nasjonale utdanningsmyndigheter har det overordnede ansvaret for utdanningssektoren og bruker et bredt spekter av virkemidler i sin styring av utdanningsinstitusjoner, eiere og lokale myndigheter. Dette omfatter blant annet administrativ, juridisk og økonomisk styring. Den nasjonale regelstyringen og finansieringen setter rammene for den lokale styringen.

Staten har også et bredt spekter av såkalte «myke» styringsvirkemidler, som veiledning, tilskuddsordninger og kompetanseutvikling – som også påvirker den lokale styringen.

Lokale myndigheter, universitet og høyskoler utvikler også ulike styringsverktøy som kommer i tillegg til nasjonale virkemidler.

De ulike delene av dette komplekse og omfattende styringssystemet må virke sammen på en måte som fremmer det brede samfunnsmandatet, likeverdig opplæring og profesjonens pedagogiske, etiske og faglige handlingsrom.

Den samlede virkemiddelbruken til nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter må legge til rette for nødvendig profesjonell skjønnsutøvelse, sterke profesjonsfellesskap og profesjonsutvikling på alle nivå i utdanningssystemet samt i det faglige og administrative støttesystemet.

Aktualitet
Det er stor interesse for styring av offentlig sektor generelt og for lokale rammer for utvikling av utdanningssektoren spesielt. Regjeringens store ambisjoner for en tillitsreform i utdanningssektoren har forsterket dette, og mange sentrale utdanningspolitiske aktører legger sin forståelse av innholdet i reformen.

Å styrke partssamarbeidet/medbestemmelse og økt profesjonsfaglig innflytelse både nasjonalt, lokalt og på arbeidsplassnivå må være viktige målsetninger med reformen. Dette må også gjelde utfordringene med medbestemmelse i virksomheter organisert som interkommunale selskap.

Økt bevissthet om og praktisering av hovedavtalene er de grunnleggende redskapene for å sikre arbeidstakerne reell innflytelse på organisering av arbeidet og på valg og videreutvikling av arbeidsmetoder.

En helhetlig gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i skolen er i gang. Det er stor oppmerksomhet rundt omfanget av testing og kartlegging, sammen med diskusjonen rundt en snever mål- og resultatstyring og vektlegging av kvantitative mål i utdanningssektoren.

Hvilket kunnskapsgrunnlag som skal danne utgangspunktet for arbeidet med god utdanning, må stå sentralt. Vurderingssystemer må baseres på tillit og ha refleksjon, læring og utvikling som mål.

Mange saker aktualiserer styring – dette er noen:
Selv om regjeringen har gitt uttrykk for at den ikke vil innføre plikt til språkkartlegging før skolestart, er det stadig ulike initiativ som utfordrer barnehagelærernes metodeansvar og barnehagens brede samfunnsmandat.

Barnehagens rammeplan forstås som et politisk styringsverktøy, og hvordan denne blir iverksatt er nå under evaluering. Det er et ønske om lokal tilpasning og mangfold i barnehagetilbudet, samtidig som det problematiseres at det finnes variasjon i tilbudets kvalitet. Økt omfang, og bruk av standardiserte kvalitetsvurderingsverktøy på lokalt nivå, utfordrer den nasjonale styringen av sektoren.

Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov skal overleveres Stortinget våren 2023. Regler som kan bidra til å styrke lærerrollen, er blant annet å lovfeste lærers faglige ansvar for opplæringen og bestemmelser som støtter opp under lokalt og nasjonalt kvalitetsarbeid. Det spesialpedagogiske feltet er i endring, med omorganisering av Statped og overføring av midler til kommunene.

Økt ansvar som følge av nye oppgaver og svak ressurstilgang, innebærer ytterligere utfordringer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, og for barnehager, skoler og støttesystemet.

Det har vært endringer i strukturen i høyere utdanning det siste tiåret. Institusjoner er slått sammen, og styringsstrukturen innad på flere institusjoner er endret på måter som gir mindre medvirkning og medbestemmelse.

I tillegg skal det nasjonale styringssystemet for universitet og høyskoler endres, og styringen skal bli mer langsiktig, overordnet og differensiert.

Disse pågående prosessene stiller krav til at Utdanningsforbundets tillitsvalgte på alle nivå, deltar i det offentlige ordskiftet, driver politisk påvirkningsarbeid og gjennom partssamarbeidet fremmer våre løsninger.


VI UTDANNER NORGE 2020–2023:

  • Nasjonal og lokal styring av utdanning må ha som formål å fremme likeverdig opplæring innenfor det brede samfunnsmandatet. Styring og ledelse skal støtte opp under profesjonens etiske og faglige handlingsrom, og må bygge på den norske samfunnsmodellen.

STRATEGISK SATSING AUGUST 2022 TIL DESEMBER 2023:
Utdanningsforbundet skal være en pådriver for sterkere lovverk sentralt, og utvikling av lokale tiltak som kan bedre barnehagens bemanning og barnehagelærertetthet.

Utdanningsforbundet vil med denne satsingen intensivere arbeidet med å nå følgende mål:

Minst 50 % barnehagelærere
Utdanningsforbundet jobber for en ny barnehagelærernorm som sikrer at det er maksimalt 6 barn per barnehagelærer for barn under 3 år, og maksimalt 12 barn per barnehagelærer for barn som er 3 år eller eldre.

Tilstedeværende styrer
Utdanningsforbundet jobber for en styrernorm som knyttes opp mot antall årsverk i barnehagen, og for at det skal være tilstedeværende styrer i hver barnehage.

Økt bemanning
Utdanningsforbundet jobber for en ny bemanningsnorm som sikrer at det er maksimalt 2 barn per ansatt for barn under 3 år, og maksimalt 5 barn per ansatt for barn som er 3 år eller eldre.

Hele organisasjonen involveres i satsingen, for å bidra til politisk gjennomslag også på kommunenivået. Det sentrale leddet og fylkeslagene initierer aktiviteter og støtter lokallag i partssamarbeid og politisk påvirkningsarbeid som bidrar til å nå de ovennevnte målene. Kontaktforum barnehage, fylkeslag og sekretariatet vil også ha en sentral oppgave i å samle og dele erfaringer som gjøres lokalt.

Slik kunnskap vil igjen kunne styrke arbeidet med de nasjonale normene.

For å nå våre målsettinger, er vi avhengig av at satsingen skaper engasjement blant styrere, tillitsvalgte og det øvrige profesjonsfellesskapet.

Aktualitet
Utdanningsforbundet har arbeidet godt med å utvikle barnehagelærernormen og å få innført en bemanningsnorm, men vi er ikke i mål.

I Hurdalsplattformen har regjeringen formulert politikk som langt på vei harmonerer med Utdanningsforbundets målsettinger.

For det første vil regjeringen at minst 50 % av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere.

For det andre vil regjeringen stille krav til at barnehager skal ha tilstedeværende styrer.

For det tredje vil regjeringen styrke bemanningen i barnehagen ved å stille krav til bruk av vikarer, vurdere hvilke arbeidsoppgaver som tar de ansatte bort fra barna og gå igjennom finansieringsordningen for barnehagene.

Av våre mål er det den nye barnehagelærernormen det i dag er bredest politisk enighet om. Det er likevel et stykke fra politisk lovnad til faktiske endringer i lovverket, og videre til at normen oppfylles i hver enkelt barnehage.

Å jobbe for at den nye normen vedtas i inneværende stortingsperiode, er av den grunn en viktig prioritering for Utdanningsforbundet.

For at normen skal oppfylles, må også det arbeides for rekruttering til og styrking av barnehagelærerutdanningen. Samtidig er det også varslet at regjeringen vil komme med forslag til en ny lovtekst som omhandler styrerressursen.

Når denne sendes på høring, vil Utdanningsforbundets innspill være avgjørende for at lovteksten skal få det innholdet vi ønsker. Dette er spesielt viktig, etter at våre krav om styrerressurs ikke ble innfridd ved forrige reforhandling av SFS 2201.

Når det gjelder arbeidet for en ny bemanningsnorm, er dette både et langsiktig og et kostbart mål. Samtidig vet vi at bemanningssituasjonen er presset, og at det er viktig å få på plass tiltak raskt.

Arbeidet med å styrke barnehagens bemanning gjennom ulike virkemidler, bør derfor intensiveres frem mot kommunevalget i 2023.

Barnehagelærere har i perioden med pandemi gjort seg erfaringer med kortere åpningstider, mindre barnegrupper og mindre grad av praktisk og administrativt arbeid. Samtidig ser vi at det også i samfunnet ellers, er økende forståelse for hvilken betydning de ansattes kompetanse har for den omsorgen barn gis i barnehagen, og den arenaen barnehagen er for barnas lek, læring, utvikling og danning.

Dette gir oss argumenter og moment til å være en betydelig pådriver for økt bemanning, tilstedeværende styrer og flere barnehagelærere, i perioden vi har foran oss.

 

VI UTDANNER NORGE 2020–2023:

  • Normer for lærerressurser, ressurser til ledelse og støttesystem, og krav til fysiske rammevilkår, må reguleres på nasjonalt nivå. De lovfestede bemannings- og lærernormene i barnehage og skole må styrkes, og mulighetene som ligger i dem må utnyttes av profesjonsfellesskapet.
  • Norm for bemanning i barnehagen må gjelde i hele åpningstiden og ved fravær.

STRATEGISK SATSING AUGUST 2022 TIL DESEMBER 2023:
Utdanningsforbundet vil arbeide for at den lave lønnsutviklingen for undervisningsstillinger blir stoppet og kompensert for. Utdanningsforbundet skal arbeide for skjerpede krav i samfunnet til at alle elever skal ha lærere med godkjent lærerutdanning i alle undervisningstimer.

Utdanningsforbundet skal fortsette arbeidet for å kompensere for den lavere lønnsveksten som har vært for undervisningsstillinger og for å stoppe en fortsatt lavere lønnsvekst. Gjennom den lønnspolitiske offensiven vil vi bl.a. kunne informere om sammenhengen mellom dårlig lønnsutvikling og svak rekruttering.

Medlemmene er kjent med problemstillingen, men det krever tid å etablere en problemforståelse blant foreldre, myndigheter og skoleeiere.

Gjennom kampanjen «savnet.no» har Utdanningsforbundet adressert viktigheten av å ha en lærerutdannet lærer i klasserommene. En lønnspolitisk offensiv kan ikke bare handle om å kompensere for skjevheter i lønnsutviklingen. Den må også bidra til å styrke etterspørselen fra samfunnet og arbeidsgiver etter lærere med godkjent lærerutdanning.

Dette kan skje gjennom politisk påvirkningsarbeid, blant annet knyttet til kommune- og fylkesvalg i 2023, og gjennom påvirkningsarbeid overfor stortingspolitikere i forkant av at ny opplæringslov skal vedtas våren 2023.

For å lykkes med en lønnspolitisk offensiv som sikrer et sentralt lønnsløft for lærere, og for å oppnå større etterspørsel etter lærere med godkjent lærerutdanning, må det mobiliseres både lokalt og sentralt.

Dette betyr at alle ledd i organisasjonen må arbeide koordinert med å formidle:

  • betydningen for elevene av å ha lærere med godkjent lærerutdanning
  • den høye andelen undervisningspersonale som ikke har godkjent lærerutdanning
  • håndheving av og tydeligere krav til godkjent lærerutdanning i opplæringsloven
  • den svake lønnsutviklingen for undervisningsstillinger

Med bakgrunn i påvirkningsarbeidet som ble gjort i forbindelse med savnetlærer.no-kampanjen, blir det viktig å diskutere videre hvordan vi følger opp dette fremover.

Aktualitet
I løpet av de siste tariffoppgjørene har det bygget seg opp en utålmodighet blant lærere. Utålmodigheten kom til uttrykk i stor streikevilje blant medlemmer og tillitsvalgte under streiken i 2021 i KS og Oslo kommune.

Uavhengig om man regner på kort eller lang sikt, vil lønnsstatistikken i KS-området vise at den samlede lønnsveksten for undervisningsstillingene er lavere enn for andre kommunale stillinger i kapittel 4.

Det er viktig å bruke oppgjørene fremover til å snu og stoppe den negative lønnsutviklingen lærerne i skoleverket har hatt.

Under meklingen i mellomoppgjøret i 2021 viste det seg at KS ikke anså seg forpliktet til å videreføre egne rapporter for lønnsveksten for undervisningsstillinger sammenlignet med øvrige stillingsgrupper i KS-området.

Det betyr at innrapportering av lærerstatistikk fra TBSK (tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren) til regjeringens tekniske beregningsutvalg (TBU) er og blir særdeles viktig for å kunne følge med på lønnsutviklingen.

Alliansen med Skolenes Landsforbund er viktig slik at LO støtter opp om denne innrapporteringen.

Under meklingen i hovedtariffoppgjøret i 2020 ble KS og Utdanningsforbundet enige om å nedsette et partssammensatt utvalg. Oppgaven til utvalget var blant annet å «drøfte og beskrive endringer i tariffbestemmelser som kan øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning».

I sluttrapporten står det:

«Partene har ulik oppfatning av omfanget av lærere uten godkjent utdanning. Partene har i dette PSU-arbeidet vektlagt å komme med forslag til ulike tarifftiltak som kan øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning. Det vil være ulike syn på hvilke tarifftiltak partene mener vil være treffsikre for å øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning».

Arbeidet med å sikre elevene lærere med godkjent lærerutdanning i alle undervisningstimer, er en viktig forutsetning for å kunne realisere den lønnspolitiske offensiven for lærere i skolen.

 

VI UTDANNER NORGE 2020–2023:

  • Lønnsnivået for lærere i barnehage og skole er for lavt sammenliknet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. I barnehagen har lønnsutviklingen vært bedre de siste årene, men uttelling for videre- og etterutdanning må styrkes.
  • Lærerne i skoleverket har gjennom mange år hatt svakere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og det har ført til et lavt lønnsnivå. Mindrelønnsutviklingen må derfor stoppes og kompenseres for.
  • Prinsippet om likeverdig opplæring svekkes dersom ikke opplæringen gis av kvalifiserte lærere. Utdanningsforbundet vil arbeide for at bruken av ukvalifiserte og dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet i lov- og regelverk.