Kvinnehelseutvalgets mandat: Arbeidsmiljøets betydning må inkluderes

Velferdsstatens yrker krever mye av arbeidstakeren, både fysisk og mentalt. Utdanningsforbundet forventer at det regjeringsoppnevnte Kvinnehelseutvalget tolker sitt mandat så bredt at kvinners betingelser i arbeidslivet også kommer med.

Last ned Kvinnehelseutvalgets mandat: arbeidsmiljøets betydning må inkluderes. Faktaark 6:2022

Regjeringen Solberg oppnevnte i mars 2021 et utvalg med oppdrag om å utrede vilkårene for kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget ledes av Christine Meyer, siviløkonom og professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Etter Støre-regjeringens tiltredelse høsten 2021 ble utvalget styrket med tre nye medlemmer: en fastlege, en jordmor og en sykepleier. Disse representantene er oppnevnt gjennom fagbevegelsen. I tillegg til de tre nye utvalgsmedlemmene består utvalget i hovedsak av personer med helsefaglig kompetanse.

Utredningen skal leveres som en NOU innen 8. mars 2023.

Tilrådinger om kvinners helse fra 1999

Forrige gang kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv ble utredet, var i 1999. Arbeidet ble ledet av lege og professor Johanne Sundby. I utredningen, NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge, kom man med viktige tilrådinger innen arbeidsliv, men ikke alle ble fulgt opp:

  • Kjønnsspesifikk kunnskap om arbeidshelse og arbeidsmiljø må legges til grunn i overvåkingssystemer, utforming av helse- miljø og sikkerhetsarbeid og planlegging og organisering av arbeid.
  • Det er særlig behov for å fokusere pleie- og omsorgssektor, og utvikle internkontrollsystemer som er tilpasset disse yrkene.
  • Det må snarest vurderes å innføre krav om bedriftshelsetjeneste for pleie- og omsorgssektor. Kompetanse, oppgaver og ansvar må i så fall utformes i samsvar med de utfordringene, belastningene og behovene sektoren preges av, med vekt på forebygging og rehabilitering
  • Ingen sykdom må per definisjon utelukkes fra godkjenning som yrkessykdom. Forslaget krever lovendring.
  • Det anmodes om at den pågående utredningen om mulighetene for å likestille visse belastningslidelser med yrkesskade ivaretar kjønnsperspektivet.

Kvinnehelseutvalgets mandat 2021

Dagens kvinnehelseutvalg er blitt bedt om å se helse i et helhetlig perspektiv, hvor faktorer som utdanning og inntekt, alder, familie- og arbeidsforhold, geografi, oppgaver som pårørende, vold og overgrep samt hvilken innvirkning det kan ha å tilhøre minoritetsgrupper, skal trekkes inn. Det ‘helhetlige’ perspektivet synes ikke eksplisitt å omfatte arbeidsliv enn si det kjønnssegregerte yrkeslivet. Men samvirket mellom kjønn og andre faktorer som funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og sosioøkonomisk bakgrunn skal vurderes.

«Målet med utredningen er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. Utvalget skal se på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester. De skal også undersøke hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning» (fra utvalgets hjemmesider).

Videre sies det at det også er behov for å ha kunnskap om, og være bevisst utviklingstrekk som har skapt og kan skape utilsiktede kjønnsforskjeller i helse. Også at helseutfordringer henger sammen med faktorer som for eksempel utdanning og arbeid, inntekt og livssituasjon. Pårørendeansvar, vold og belastningsskader er eksempler på helsepåvirkning som kan være ujevnt fordelt.

Helse i et kjønnsperspektiv blant etniske minoriteter, som innvandrere, nasjonale minoriteter og urfolk står også på oppdragslista. Det skal også ses hen til hvordan kjønn samvirker med andre dimensjoner, som kan føre til forskjeller, for eksempelvis funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og sosioøkonomisk bakgrunn.

De største utfordringene for kvinners helse i ulike livsfaser er også tema, som kan/skal knyttes opp mot folkehelsearbeidet, forebygging, utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging i helse- og omsorgstjenestene. Hvorvidt man i helsefaglig forskning og utdanning ivaretar kunnskap om kjønn og om kvinners helse er også tema, og på hvilken måte utviklingen innen teknologi og digitalisering kan påvirke kjønnsulikhet i helse og helsekompetanse.

Mål for utredningen

Det heter videre at utredningen skal gi en kunnskapsoversikt over temaene kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv, samt foreslå tiltak som kan ha betydning for å styrke ivaretakelsen av kvinners helse og kjønnsperspektivet i folkehelsearbeidet, helse- og omsorgstjenestene og helsefaglig forskning og -utdanning.

I mandatet står det videre at utvalget bør søke å komme med anbefalinger om noen prioriterte innsatsområder og tiltak som er relevante i utarbeidelsen av regjeringens strategi for kvinnehelse. Utvalget skal vurdere hvordan tiltak kan gjennomføres innenfor dagens ressursbruk i sektoren, og vurdere de økonomiske og administrative, og andre vesentlige konsekvenser på kort og lang sikt, i samsvar med utredningsinstruksen.

Ved regjeringsskiftet ble noen spørsmål særlig framhevet knyttet til seksuell og reproduktiv helse, samt belastningsskader. Det er også tydeliggjort at utvalget skal se på hvordan utredning, behandling og oppfølging av kvinners helse er i helsetjenesten, med særlig vekt på fastlegene.

Utvalget har avholdt webinarer og seminarer med et bredt tilfang av innledere med kvinnerelatert fagkompetanse: graviditet og fødsler, spiseforstyrrelser, minoritetskvinners helseutfordringer og annet.

Om betydningen av å vurdere kvinners arbeidshelse

I Utdanningsforbundets innspill til utvalget (via Unio) understreker vi at kvinner utgjør 47 prosent av den yrkesaktive befolkningen og at det ikke minst derfor er påfallende at man ikke tydelig har tematisert kvinners arbeidshelse (Utdanningsforbundet 2022). Oppmerksomheten rettes isteden mot det private kvinnelivet og de tidligere tradisjonelle kvinnerollene, som fødende, mor og kravene som følger skjønnhetsidealene. Heller ikke Støre-regjeringens mandatsutvidelse synes å inkludere betingelser for kvinners helse i arbeidslivet.

Kvinner har høyere sykefravær enn menn, de blir oftere uføretrygdet og pensjonerer seg tidligere. Sykefraværet er særlig arbeidsgiverne opptatt av og det diskuteres offentlig at kvinners sykefravær er høyere enn menns. Begrunnelsene man finner synes utelukkende å ligge i kvinners privatliv.

Da kvinnene begynte å arbeide utenfor hjemmet gikk de i stor grad inn i yrker som liknet dem de hadde hatt hjemme; omsorgsoppgavene måtte gjøres også etter at kvinnene hadde blitt yrkesaktive. De marsjerte ut i «velferdsstatens yrker», skriver Charlotte Koren (Koren, 2012, s. 12). Velferdsstatens yrker krever mye av arbeidstakeren, både fysisk og mentalt. Det er dessuten arbeidsplasser som er sterkt kvinnedominerte, og som har høyere sykefravær enn andre arbeidsplasser og yrker (STAMI).

Forskning på arbeidsliv i Norge, både fra arbeidsmedisin og andre forskningstradisjoner har i stor grad vært konsentrert rundt industriarbeidsplasser. Hele arbeidsmiljøloven er basert på forskning på industriarbeidsplasser på 60-og 70-tallet. Foreløpig er det gjort lite for å undersøke om loven gir tilstrekkelig vern for kvinnedominerte yrkesgrupper som barne- og ungdomsarbeidere (86 prosent kvinner), hjelpepleiere og omsorgsarbeidere (90 prosent kvinner), sykepleiere (92 prosent kvinner) og førskolelærere (93 prosent kvinner). Nesten hver fjerde sysselsatte kvinne i Norge arbeider i ett av disse yrkene. (Ose, Solveig et al, 2014)

Utdanningsforbundets forventninger til kvinnehelseutvalgets innstilling

Utdanningsforbundet forventer at Kvinnehelseutvalget tolker sitt mandat så bredt at kvinners betingelser i arbeidslivet også kommer med (Utdanningsforbundet, 2022). For å få svar på relevante spørsmål rundt kvinners helseutfordringer og deres sykefravær, er det nødvendig å relatere kvinners fysiologi og biologi til typen arbeid kvinner utfører og med hvilke arbeidsmiljøbetingelser.

Når omtrent halvparten av Norges arbeidsstokk er kvinner og vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, må dette trekkes inn for å få det ønskede helhetlige perspektivet på hva helse innebærer for kvinner, for som det står i mandatet: «Helseutfordringer henger sammen med faktorer som for eksempel utdanning og arbeid, inntekt og livssituasjon. Pårørendeansvar, vold og belastningsskader er eksempler på helsepåvirkning som kan være ujevnt fordelt.» Også i arbeidslivet opplever man vold, trakassering og belastningsskader av både fysisk og mental art.

Det er derfor relevant for Kvinnehelseutvalget å stille blant andre disse spørsmålene:

  • Hva vet vi om årsakene til kvinners sykefravær?
  • Hvilken sammenheng er det mellom det sterkt kjønnsdelte arbeidsmarkedet og det faktum at kvinner har høyere sykefravær enn menn? Kan det ha noe med arbeidsplassens utforming, med arbeidets innhold o.l.?
  • Hvilken sammenheng er det mellom jobb og helseplager? Hva med tilrettelegging av arbeidet med hensyn til helse og sikkerhet?
  • Hvilken betydning har HMS-arbeidet og arbeidsmiljølovens bestemmelser og utforming?
  • Hvilken betydning kan frihet, selvbestemmelse og kontroll i jobben ha for sykefraværet?
  • Hvilken betydning har det å ha en tidsstyrt jobb vs. en oppgavestyrt jobb?
  • Kan omfanget av deltid i kvinnedominert offentlig sektor ha betydning?

Kilder / les mer:

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.