Regler om inntak til videregående opplæring er på dagsordenen, igjen. Det er ikke rart. Disse reglene handler om hvordan man skal regulere fordelingen av en elevrettighet. Det handler med andre ord om en av skolens viktige funksjoner: sortering av elevers rett til begrensede goder.

Bakgrunnen for at saken nå er på dagsordenen, er at byrådet i Oslo diskuterer et forslag om å endre dagens inntaksregler hvor elevene som søker seg til studiespesialiserende program, rangeres kun på grunnlag av karakterpoeng ved avslutningen av ungdomstrinnet.

Det forslaget som nå er lagt på bordet er utviklet gjennom tre års arbeid. Dette skal nå diskuteres både i partiene, i Utdanningsforbundet, i lærerkollegiene, og ikke minst i Elevorganisasjonen, skolegårdene, i ungdomspartiene og rundt middagsbordene.

Bakgrunnen for arbeidet i Oslo er at dagens inntaksordning har ført til at bare en liten gruppe elever med særs gode resultater fra ungdomstrinnet, har kunnet velge fritt mellom skoler. Dermed har elever med gode resultater blitt konsentrert på noen skoler, mens elever med dårlige resultater har blitt konsentrert på andre skoler.

Denne modellen er av tilhengerne kalt «fritt skolevalg» og påstås å være rettferdig fordi innsats på ungdomstrinnet fører til at man kommer inn på skolene hvor de flinke elevene er konsentrert.

Alle som har vært lærer, vet imidlertid at dette premisset ikke holder. Det finnes elever som får gode resultater til tross for at de ikke investerer veldig stor innsats. Og motsatt, det finnes elever som legger ned en formidabel innsats uten å få betalt i form av gode karakterer.

I tillegg omfatter de målte elevresultatene langt fra alle kompetansene som står beskrevet i læreplanene, og elever med særskilt anlegg for teoretisk og abstrakt kompetanse har trolig en stor fordel.

En opphopning av elever med de største læringsutfordringene på noen skoler fører også til at man ikke får utnyttet det forholdet at elever lærer mest av hverandre når de er på ulike kompetansenivåer. I en tid med kamp om kvalifiserte lærere kan det også bli ekstra vanskelig å rekruttere lærere til skoler med lave inntakspoeng.

Motsatsen til «fritt skolevalg»-modellen har vært geografibasert inntak hvor elevene plasseres i geografiske inntaksområder hvor de får forrang til inntak på nærmeste skole, eller en liten gruppe skoler i inntaksområdet. Dersom inntaksområdet representerer en differensiert befolkning, vil også elevsammensetningen på slike skoler være tilsvarende differensiert.

Problemet oppstår når det er store sosioøkonomiske forskjeller mellom inntaksområdene. Da vil en slik inntaksordning bidra til å «stenge inne» elever som ønsker å «konkurrere seg ut av området» fordi de ønsker miljøforandringer. En slik mekanisme vil typisk gjelde i Oslo hvor politikk på andre områder enn utdanning har ført til relativt store sosiale og økonomiske skiller mellom ulike bydeler.

Det er i denne konteksten den foreslåtte modellen i Oslo er viktig og av nasjonal interesse. For første gang har vi et forslag på bordet som er noe annet enn karakterbasert eller geografibasert inntak.

Modellen går i korthet ut på at det bare er fri konkurranse på grunnlag av karakterer om 50 prosent av plassene ved hver skole. Resten av plassene deles i fem ulike karakternivåer som elever som faller innenfor disse nivåene, konkurrerer om. Hva som er grenseverdiene for hvert område, vil være ukjent for elevene fordi de avgjøres av resultatene samlet.

Ingen kan vite sikkert hvordan en slik ny modell vil virke fordi alle slike modeller vil påvirke elevenes søkeradferd. Og det kommer garantert til å bli strid om modellen fordi den truer noens interesser.

Den vil heller ikke tilfredsstille alle Utdanningsforbundets prinsipper for inntaksmodeller i like stor grad. Men dersom den kan bidra til i noen grad å gi en mer mangfoldig sammensetning av elevmassen, bør den få en sjanse.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 4/2022.