Vern av streikerett

Det har vakt oppmerksomhet at Utdanningsforbundet nylig har klaget norske myndigheters beslutning om bruk av tvungen lønnsnemnd inn for ILO.

ILO er et organ i FN hvis mandat er å beskytte rettigheter innenfor arbeidslivet. Klagen til ILO er et tydelig politisk signal om at Utdanningsforbundet krever vern av lærernes rett til å benytte streik som kampmiddel. Klagene reiser også juridiske problemstillinger som tema for denne artikkelen. For hva innebærer egentlig rett til streik i rettslig forstand og hvilke begrensninger finnes?

I Grunnlovens paragraf 101 står det at alle har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Det er dette vi kaller organisasjonsfrihet, og denne retten forstås slik at retten til streik er en iboende side. Retten til arbeidskamp er en forutsetning for reell organisasjonsfrihet. Den europeiske menneskerettskonvensjonen og flere ILO-konvensjoner Norge har tiltrådt, beskytter retten til streik.

I vår nasjonale lovgivning følger retten til streik av arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens som gir bestemmelser om når streik kan anvendes. Streikeretten knytter seg her til opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.

Bruk av tvungen lønnsnemnd representerer en klar begrensning av streikeretten. Men hvordan kan det egentlig ha seg at myndighetene i det hele tatt med lov kan gripe inn i en arbeidskonflikt når retten til streik er så tydelig beskyttet så vel i nasjonal lovgivning som i folkeretten? Staten har anledning til å benytte tvungen lønnsnemnd, men denne retten er ikke uten grenser. Det følger av Norges internasjonale forpliktelser at staten bare kan gjøre inngrep i streikeretten i situasjoner med tydelig fare for liv, personlig sikkerhet eller helse. Inngrep i form av tvungen lønnsnemnd må skje ved lov. Vi har ingen alminnelig lov om tvungen lønnsnemnd i Norge. Dette innebærer at det må vedtas en egen lov for hvert enkelt tilfelle, enten ved en ordinær lovprosess for Stortinget eller, dersom Stortinget ikke er samlet, ved at regjeringen benytter sin lovgivningsmyndighet i form av en såkalt provisorisk anordning.

Ved siden av lovgivningskravet vil det bero på en konkret vurdering om situasjonen er slik at den berettiger og nødvendiggjør inngrep i streikeretten. I henhold til ILOs praksis kan det i utgangspunktet bare gripes inn i streik dersom arbeidskampen finner sted innenfor såkalte samfunnsnødvendige tjenester, og arbeidskampen representerer er klar trussel mot liv og helse for hele eller store deler av befolkningen. Undervisningssektoren er ikke en samfunnsnødvendig tjeneste i denne sammenhengen, hvilket i praksis innebærer at det skal atskillig mer til før en arbeidskonflikt har eskalert i den grad at det vil være rettslig adgang til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Her blir kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn veldig viktig.

Utdanningsforbundet mener det rettslige fundamentet sviktet fordi den faktiske situasjonen ikke var av en slik karakter at den berettiget inngrep. Fraværet av undervisning representerte ingen fare for liv og helse for hele eller en stor del av befolkningen. Regjeringens beslutning viste også at myndighetene tilla lærerne ansvar for helsen til elever langt utenfor det som er skolen eller lærernes mandat.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 10/2023

Signert

Avbildet: Ruth-Line Meyer Walle-Hansen
Ruth-Line Meyer Walle-Hansen

Advokat og seksjonsleder i Utdanningsforbundet