Stig Vaagan er lektor ved Hamar katedralskole og sitter i kommunestyret i Hamar. Han har sendt en henvendelse til kommunedirektøren med tre konkrete spørsmål i etterkant av rikslønnsnemndas kjennelse. I henvendelsen etterspør han hvor mye penger Hamar kommune sparer på den sene virkningsdatoen, og hva kommunen planlegger å bruke disse pengene på.

Vaagan er bekymret for at rikslønnsnemndas avgjørelse gjør at det blir enda mindre attraktivt å være ansatt som barnehagelærer, lærer, adjunkt eller lektor i Hamarskolen, og mener det er viktig og riktig at han som lektor og politiker sier ifra.

- Kreden må gå til Herman Ekle Lund i Drammen Venstre som har forfattet dette. Jeg følger opp for Hamar Venstres del med å sende inn samme tekst og spørsmål som Lund. Venstre har tatt opp saken i flere kommuner og fylkeskommuner i det siste, senest i Viken. Det er stor samstemmighet om at nå er det lærernes tur. Det gleder meg, både som lektor og Venstremann, sier Stig.

Stig antar at Hamar kommune har tatt høyde for at Rikslønnsnemnda kunne satt virkningstidspunktet fra 1. mai og dermed allerede har satt av disse midlene. Han utfordrer dermed kommunedirektøren på å vurdere selv å etterbetale lærere i barnehage og skole fra et annet virkningstidspunkt enn det Rikslønnsnemnda landet på.

Viktige politiske stemmer

Fylkesleder Thore Johan Nærbøe har etterlyst politikerstemmen når det gjelder lærerlønn over tid, og er godt fornøyd med at Stig Vaagan nå stiller konkrete spørsmål til kommunaldirektøren i Hamar kommune.

- Det er flott at Stig her i Hamar og Venstre i hele landet løfter dette som spørsmål inn til kommunal administrasjon. Jeg tenker at det sender et sterkt signal om at man er uenig i måten KS håndterer lønnsutviklingen for lærergruppene i offentlig sektor på. Og det sier kanskje også noe om at man fra politisk nivå anerkjenner at lønnssystemet vi har i dag ikke klarer ivareta alle yrkesgrupper, sier han.

Han håper flere partier nå bruker sin stemme til å stille spørsmål vedrørende KS sin håndtering av tariffoppgjøret.

- Venstre sitt utspill kan sikkert leses på flere måter, men jeg velger å tolke dette som en utålmodighet fra politisk nivå. Man ser at arbeidsgiveren til lærerne faktisk legger hindringer i veien for de politiske ambisjonene man har heller enn at de bidrar til å løse utfordringene man ønsker løse, sier han.

Følger med på behandlingen av debattheftet

I forkant av fjorårets tariffoppgjør undersøkte Utdanningsforbundet Innlandet på hvilken måte debattheftet var politisk behandlet samt hvilken debatt det faktisk var i hver enkelt kommune. Thore Johan har også i år gjennomgått hvordan KS sitt debatthefte er behandlet politisk. Han er glad for at flere kommunepolitikere i år ser ut til å være mer delaktige i behandlingen.

- Utdanningsforbundet har lenge etterlyst et tydeligere politisk engasjement inn mot KS sitt hovedstyre og de avgjørelsene dette organet skal fatte. I tariffoppgjørene viser KS selv til at politikere har gitt et mandat, men vi vet etter gjennomgang av fjorårets behandling av KS Debatthefte 2022 at dette var en sannhet med modifikasjoner. Det var i høyeste grad administrasjonens forslag som lå til grunn for vedtakene, i hvert fall i Innlandet. I år ser vi heldigvis at flere kommunepolitikere er mer delaktige i behandlingen. Det er bra for demokratiet og vil forhåpentligvis legge grunnlag for fremtidig arbeid, sier Thore Johan.

Han er allikevel fortsatt bekymret for at KS ikke tar inn over seg de enorme utfordringene som finnes når det gjelder mindrelønnsutviklingen i skoleverket og oppfordrer flere politikere til å gjøre slik som Venstre nå gjør i flere kommuner.

- Jeg oppfordrer flere politiske partier til å følge Venstre sitt initiativ, nettopp for å vise at det er sammenheng mellom utdanningspolitikk og lønnspolitikk, sier han.