Slik kan skolegårdene bli bedre

Skolegården er helt avgjørende for elevenes fysiske og mentale helse og utvikling, viser forskning. Likevel er mange skolegårder altfor små – og altfor dårlig utformet.

Denne episoden av Lærerrommet handler om skolegårdene i Norge – og hvordan de kan bli et bedre sted å være for alle elever.

Hør episoden her:

Episode 124: Slik kan skolegårdene bli bedre

Tre engasjerte gjester

En fersk kartlegging viser at nesten halvparten av norske skolegårder er for små, og enda flere ikke er utformet for å møte barns og unges behov for lek, sosialt samvær og fysisk utfoldelse. Likevel snakkes det aldri om utearealene når politikerne setter norsk skole og utdanning på dagsorden.Altfor lite, mener de tre engasjerte gjestene vi har i studioet vårt:

  • Kine Halvorsen Thorèn, professor emeritus ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun er blant de ansvarlige for en stor rapport om utearealene i barnehager og skoler i 2019 – og bidro også til å stifte et nasjonalt nettverk for bedre utearealer i barnehagen og skolen.
  • Lisa Mari Watson, daglig leder i Tverga - en frivillig organisasjon som veileder blant annet kommuner i utviklingen av områder for idrett og fysisk aktivitet.
  • Ragnhild Herzberg Sagen, rektor ved Hvalstad skole i Asker der skolegården har fått et skikkelig ansiktsløft med svært vellykket resultat.

blobid1.pngFra høyre Kine Halvorsen Thorèn, Lisa Mari Watson og Ragnhild Herzberg Sagen. Foto: Rikke Bjurstrøm

Guttene favoriseres

For noen år siden ba Kine Halvorsen norske barn om å forske litt i egne skolegårder, og materialet hun fikk fra dem var svært nedslående: Store, grå asfalterte flater preget bildene elevene sendte henne. I episoden snakker gjestene om hvordan dette påvirker barn og elever negativt, både fysisk og psykisk. De forklarer også hvorfor dagens skolegårder favoriserer guttene – og hvordan selve utformingen av utearealene kan virke ekskluderende for enkelte elever og øke hierarkiet blant dem.

Gjennomtenkt utforming viktig

Skolegården skal ivareta mange ulike formål og må tilpasses alle aldersgrupper, påpeker gjestene våre: Vel så viktig som størrelsen er en gjennomtenkt utforming. Utearealene skal fungere godt som sosiale møteplasser, inspirere til lek og aktivitet, men også ha steder der barna kan trekke seg litt tilbake, alene eller med noen får andre. Mye gress og natur er viktig, ifølge Kine Halvorsen. Hun er også opptatt av at leker og lekeapparater ikke skal være monofunksjonelle, men kunne brukes på mange ulike måter.
De tre gjestene svarer også på spørsmål som:

  • Sonedeling er viktig i skolegårdene. Hvorfor, og på hvilken måte kan dette gjøres?
  • Dere slår et slag for å redusere størrelsen på ballarealene. Hvorfor
  • Hvordan kan man møte så mange ulike behov i en trang skolegård?
  • Er delt friminutt en løsning – eller tilleggsarealer?

Asker-skolen før og etter

I siste del av episoden forteller rektor Ragnhild Herzberg Sagen ved Hvalstad skole i Asker hvordan skolen, takket være en ildsjel av en far, fikk nye og veldig forbedrede utearealer. Hun beskriver hva de gjorde – og forteller at trivselen økte og mobbingen ble mindre etter at elevene fikk ny skolegård.

Podkasten for alle i utdanningssektoren

Lærerrommet går i dybden på ulike temaer innen utdanningsfeltet for å gi ny og oppdatert innsikt. Podkasten er for alle som jobber i – eller er opptatt av – barnehage og skole. På gjestelisten vår finner du blant annet forskere, lærere, elever, ledere og politikere. Abonner på Lærerrommet i din podkastkanal, den er helt gratis.

Her finner du alle de publiserte episodene av Lærerrommet