Tariffguide for nybegynnere

Brosjyre

Ordsky med bl.a. ordene lønn, tariffavtale, tariffoppgjør, Unio,KS, medlemmer, barnehager, tillegg, lønnsmemd

Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet innføring til deg som er fersk i spørsmål om lønn og tariff.

Publisert 16.11.2016

Tariffguide for nybegynnere

Utdanningsforbundet har over 170.000 medlemmer i hele utdanningssystemet.

Vi arbeider for å ivareta medlemmenes interesser i spørsmål om lønn og arbeids­vilkår og i spørsmål om vår profesjon og utdanningspolitikk.

Arbeidet vårt knyttet til barnehage, skole og høyere utdanning er med på å forme morgendagens samfunn. Som profesjon stiller vi tydelige krav til politikere, arbeidsgivere og skole- og barnehageeiere om saker på våre fagområder – som inkluderer gode lønns- og arbeidsvilkår.

Å arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår er en prioritert oppgave for Utdanningsforbundet. Og det er viktig at du og medlemmene har kunnskap om lønn, tariffavtaler og lønnsoppgjør.

Har du spørsmål, kan den tillitsvalgte på arbeidsplassen eller i lokallaget hjelpe deg.

Du skal ha ordnede lønns- og arbeidsforhold

En tariffavtale gir deg rettigheter knyttet til lønn og arbeidsvilkår. Lønns- og arbeidsvilkår er dels regulert gjennom lover, dels gjennom tariffavtaler.

De viktigste lovene som omhandler dine rettigheter som arbeidstaker, er arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven. 

Du kan lese mer om lover og forskrifter på www.udf.no. 

Har du tariffavtale?

De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer omfattes av en tariffavtale – én avtale for hvert av våre tariffområder. Tariffavtalen består av en hovedavtale og en hovedtariffavtale.

Hovedavtalen omhandler i hovedsak medbestemmelse, rettigheter og plikter for den tillitsvalgte og permisjonsregler. Den regulerer ikke lønn. Hovedavtalen gjelder som regel for fire år (av gangen).

Hovedtariffavtalen regulerer i hovedsak forhold som omfatter lønn, arbeidsvilkår, pensjon og forsikringsordninger.

Hvilken tariffavtale som gjelder for deg, avhenger av hvor du arbeider. Les mer om tariffavtaler på www.udf.no.

Særavtaler. En tariffavtale kan ha flere særavtaler. I Kommunesektorens inter­esse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er det to typer særavtaler: Sentral generell særavtale (SGS) som gjelder alle ansatte. Og sentral forbundsvis særavtale (SFS) som gjelder for enkelte sektorer, yrkesgrupper o.l., for eksempel særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet.

Uten tariffavtale?

Alle våre medlemmer omfattes ikke av en tariffavtale. Men det er en målsetting for Utdanningsforbundet å sikre at alle medlemmer skal være det. Vi jobber derfor hele tiden for at det skal skje. Hvis du jobber i en virksomhet som ikke har tariffavtale, ber vi deg ta kontakt med fylkeslaget. På nettsiden vår kan du sjekke om du har tariffavtale.

Du kan lese mer i disse brosjyrene:

Arbeider du i en privat skole? Har skolen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage? Har barnehagen tariffavtale?

Hva er et lønnsoppgjør?

Det gjennomføres lønnsoppgjør hvert år, vanligvis innen utgangen av april.

Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annet hvert år. Hovedoppgjøret er det mest omfattende.

Hovedlønnsoppgjør

Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedlønnsoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

Mellomoppgjør

Et mellomoppgjør gjennomføres året mellom to hovedlønnsoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om lønn for det andre avtaleåret. Disse forhandlingene føres vanlig-vis med bakgrunn i pris- og lønnsutviklingen første avtaleåret, og hvordan denne utvikler seg det andre avtaleåret.

Noen vanlige tariffbegrep

I tariffsammenheng er det noen begreper som går igjen. Det er:

Ramma

Ramma for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I ramma kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning som er en del av ramma. Deler av lønnsramma kan også avsettes til lokale forhandlinger.

Hva ligger til grunn for ramma?

Ramma er basert på flere komponenter, blant annet legger regjeringen ofte sterke føringer for rammene for lønnsoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. Tall fra Teknisk beregningsutvalg for oppgjørene (TBU) er også viktig for beregning av den økonomiske ramma.

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen er en vesentlig del av den norske måten å forhandle lønn på. Modellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og legger de økonomiske rammene for de senere tariffoppgjørene. Frontfagsmodellen legger til grunn at den samlede lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for andre tariffområder. Den koordinerte lønnsdannelsen har medvirket til at lønnsforskjellende i Norge er mindre enn i mange andre land.

Siden både arbeiderne og funksjonærene i industrien forhandler lokalt etter at forhandlingene om sentrale tillegg er avsluttet, anslår NHOog LO en såkalt «troverdig ramme» for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er denne anslåtte rammen som er normgivende for forhandlingene i offentlig sektor.

Frontfagsmodellen vil trolig være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid fremover. Vi må sørge for en praktisering av modellen som er bedre tilpasset utfordringene i det enkelte tariffområde. De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må få en bedre lønnsmessig uttelling. For våre medlem­mer i offentlig sektor er det Unio som er forhandlingspart i tarifforhandlingene.

Generelt tillegg

Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, eller prosenttillegg eller en kombinasjon av disse.

Lønnsglidning

Lønnsglidningen er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved tilsetting. Størrelsen på lønnsglidningen varierer.

Lønnsoverheng

Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året, dvs. lønnen i desember minus gjennom­snittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året gir større overheng.

Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er 1. mai til 30. april.

Tariffområder

Utdanningsforbundets medlemmer tilhører ulike tariffområder. Hvert tariffområde har egne tariffavtaler. De ulike områdene er:

KS som omfatter bl.a. undervisningspersonale, skoleledere og mange ansatte i kommunale barnehager, med unntak av ansatte i Oslo kommune.

KS-bedrift omfatter kommunale foretak og noen private virksomheter som er medlem i KS-bedrift.

Oslo kommune er et eget tariffområde, og omfatter undervisningspersonale, skoleledere og mange kommunalt barnehageansatte i Oslo kommune.

Staten omfatter bl.a. ansatte på høgskoler og universitet, kompetansesentra og statlig administrasjon.

Spekter omfatter ansatte som arbeider i helseforetak, Lovisenberg diakonale sykehus og studentsamskipnader.

Virke (tidligere HSH), hovedorganisasjonen for handel og tjenesteytende næringer i Norge, omfatter ansatte i private barnehager og skoler som er medlem av Virke.

Kirkelig arbeidsgiverforening (KA) omfatter ansatte i private barnehager og andre kirkeansatte som er medlem i KA.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) omfatter ansatte i private barnehager som er medlem i PBL.

FUS AS omfatter ansatte i private barnehager som eies av Trygge Barnehager.

På våre nettsider finner du mer informasjon om de største tariffområdene og de ulike tariffavtalene.

Tariffavtale?

Vet du om arbeidsplassen din har tariffavtale?

Det kan du sjekke på www.udf.no.

Unios rolle i lønnsforhandlingene

Utdanningsforbundet er med i hovedorganisasjonen Unio – som omfatter 12 fagforbund om lag 340.000 medlemmer. I lønnsoppgjørene forhandler Utdanningsforbundet gjennom Unios ulike forhandlingsutvalg på de fleste tariffområdene.

Forhandlingsutvalgene i Unio forhandler med ulike arbeidsgivere avhengig av hvilket avtaleområde medlemmene tilhører. KS (kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon), Oslo kommune og staten er eksempel på noen forhandlingsmotparter.

Ledere med flere roller

Under lønnsoppgjøret fungerer Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, også som leder av Unios forhandlingsutvalg på KS-området. Det innebærer at han er forhandlingsleder for samtlige medlemmer på KS-området i Unio, som i tillegg til undervisningspersonale og førskolelærere i kommunene, også omfatter kommunalt ansatte sykepleiere m.fl.

I tariffsammenheng er hun altså forhandlingsleder og talsperson for både lærere og sykepleiere i kommunal sektor.

Du kan lese mer på www.udf.no.

Les mer om krav i «Tariffoppjøret skritt for skritt».

Våre forhandlingsmotparter

KS representerer landets kommuner – med unntak av Oslo kommune som er eget tariffområde. Utdanningsforbundet forhandler gjennom Unio med KS, som er den største forhandlingsmotparten til Unio. I Oslo kommune forhandler Unio direkte med Oslo kommune. Staten representerer de statlige institusjonene.

I privat sektor forhandler Utdanningsforbundet gjennom Unio med Spekter, med Virke og med KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon).

For de fleste medlemmene som jobber i private barnehager, forhandler Utdannings­forbundet direkte med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og FUS.

I tillegg forhandler vi med flere private skoler og barnehager.

Noen medlemmer har en arbeidsgiver som ikke er med i en arbeidsgiverorgan­isasjon eller som har inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet. Vi forhandler også med slike enkeltstående virksomheter/ bedrifter som ikke er medlem av en arbeidsgiverforening. Disse forhandler Utdanningsforbundet direkte med, og ikke gjennom Unio.

Les mer i avsnittet Tariffområder.

Lønnsoppgjøret skritt for skritt

Tariffavtale – oppsigelse

En tariffavtale er en avtale mellom to parter, en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver- eller arbeidsgiverforening om lønn og ansattes rettigheter i arbeids­forholdet.

Vanligvis gjelder en tariffavtale for to år. Fristen for å si opp denne står i avtalen. Forhandlingene om ny avtale kalles tarifforhandlinger. Det er dette som er et tariffoppgjør.

Kravene

Før tarifforhandlingene starter forbereder partene sine krav. Utdanningsforbun­det legger fram våre krav for Unio, og styret i Unio vedtar overordnede krav for sine medlemsforbund. Det enkelte forhandlingsutvalg i Unio vedtar endelige krav. Forhandlingsutvalgene er sammensatt av representanter fra de forskjellige fagfor­bundene som Unio representerer, bl.a. Utdanningsforbundet.

Kravene blir så lagt fram for motparten/arbeidsgiver – eksempler er KS og Oslo kommune. Se også Unios rolle i lønnsforhandlingene

Forhandlingene

Tarifforhandlingene føres enten sentralt, lokalt eller som en kombinasjon av disse. Bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger kan du lese i Hovedtariffavtalen på de ulike tariffområdene.

Sentrale forhandlinger

Sentrale forhandlinger føres sentralt. Disse forhandlingene dreier seg om endring av lønna/minstelønna/lønnstabellen, for eksempel det generelle tilleggetog eventuelt endringer i sosiale bestemmelser.

Sentrale justeringsforhandlinger dreier seg om endring av lønnsstiger og lønns-rammer. Disse forhandlingene gjennomføres primært i staten.

Lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger forhandles lokalt, f.eks. i kommunen. Disse forhandlingene, som skjer lokalt, er en del av det totale lønnsoppgjøret

I lokale forhandlinger er det partene lokalt som utvikler en egen lønnspolitikk som legges til grunn for forhandlinger og fastsetting av lønn. Partene skal finne en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål.

Du kan lese mer om forhandlingene på www.udf.no.

Brudd og plassoppsigelse

Dersom avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivers tilbud er for stor, blir det brudd i forhandlingene. Et forhandlingsbrudd medfører plassoppsigelse. Det er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler – og et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en bestemt dato. Riksmekleren skal varsles om plassoppsigelser.

Mekling

Ved forhandlingsbrudd vil mekleren etter en viss tid kalle inn partene til mekling. Mekleren legger fram forslag til ny tariffavtale. Dette kalles et meklingsforslag, eller Riksmeklerens skisse.

En streik skal ikke starte før mekling er forsøkt. Det er grunnregelen i både arbeidstvistloven og tjenestetvistloven.

Konflikt/streik og lockout

Dersom partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det konflikt/streik. Arbeidstakerne legger da ned arbeidet. Retten til å streike er en grunnleggende rett de ansatte har.

Arbeidsgiver kan igjen stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout.

Vanligvis ender en konflikt med at Riksmekleren innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten. Vedtak om lønnsnemd kan skje etter at en konflikt har pågått en tid.

Lønnsnemnd

Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan de bli enige om å la konflikten bli avgjort av en frivillig lønnsnemnd. Hvis det ikke skjer, kan Stortinget vedta en sær­lov om at konflikten skal avgjøres av tvungen lønnsnemnd. Resultatet av tvungen lønnsnemnd er endelig og kan ikke overprøves.

Ny tariffavtale

En ny tariffavtale kommer i stand på tre måter:

  1. Partene kan bli enige under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til uravstemning blant medlemmene dersom organisasjonen deres bruker uravstemning. Blir forslaget vedtatt, gjelder den nye avtalen fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling.
  2. Er forhandlingene gått til mekling, kan Riksmekleren framsette et forslag. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det ut til uravstemning i de organisasjonene som benytter det. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt.
  3. En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet i tariffavtalen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke overprøves eller sendes på uravstemning.

Uravstemning

Uravstemning er en avstemning over et anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat. Ved uravstemning i et forhandlings-/tariffområde får det enkelte medlem i tariff-området anledning til å si ja eller nei til et anbefalt forhandlingsresultat.

Det er ulike rutiner for uravstemning på de ulike tariffområdene. Det kan du lese mer om på www.udf.no.

På nettsiden finner du også en oversikt over lønnsoppgjøret skritt for skritt.

Om lønn og lønnsplassering

Minstelønn og lønnsplassering

Hva har du krav på å få i lønn, og hva kan du forvente å få?

Lønnsplassering er basert på to faktorer; lønn etter utdanning/kompetanse (dvs. at det er krav om utdanning til stillingen), eller lønn etter stilling. I KS sin tariff-avtale er lønn etter kompetanse omtalt i kapittel 4C i avtaleverket. I KS hører lønn etter stilling inn under kapittel 4B. f.eks. barnehagen, mens ansatte i skolen tilhører kap. 4C.

Stilling som for eksempel pedagogisk leder i barnehage, har krav til utdanning. Utdanningen avgjør hvilken minstelønn, eller nedre lønnsgrense, du skal ha. En oversikt over hvilken mistelønn du skal ha, finner du under den tariffavtalen du tilhører på Utdanningsforbundets nettsider www.udf.no.

Mange har lønnstillegg utover minstelønn. Når lønnen fastsettes skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, ansvar som er knyttet til stillingen og den ansattes kompetanse.

Pedagogisk leder skal ha høyere lønn enn en førskolelærer. Hvor mye, avgjøres lokalt.

Du finner mer om dette på Utdanningsforbundets nettsider www.udf.no.

Om likelønn

Vanligvis bruker vi begrepet likelønn om lik lønn for kvinner og menn i arbeidslivet. Men det brukes også om lik lønn for arbeid av lik verdi, lik lønn for likt arbeid og lik lønn ut fra utdanning, kompetanse og ansvar.

Flere ord og uttrykk

Du finner flere ord og uttrykk på www.udf.no.

Er du riktig registrert?

For at Utdanningsforbundet best mulig skal kunne ivareta dine interesser i lønnsoppgjøret, er det viktig at du er riktig registrert i vårt medlemsregister. Dine opplysninger kan du sjekke ved å logge deg inn på «Min side».

Vi ber deg sjekke opplysninger om:

  • arbeidsplass
  • kontingenten, betaler du det du skal? Sjekk lønnsslippen.
  • stillingstittel/-kode og lønnsopplysninger
  • privatadresse og e-postadresse

 Du kan eventuelt sende skjema for medlemsmelding som du finner på www.udf.no.

Skjemaet sendes medlem@utdanningsforbundet.no, eller Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO.

Har du spørsmål, kan du ta kontakt med den tillitsvalgte lokalt eller medlemsregisteret på e-post, eller telefon 24 14 20 00 – tastevalg 3.