Hva betyr det egentlig å jobbe praktisk i naturfag? For noen er det synonymt med klassiske eksperimenter. For andre handler det om programmering, modellering og å løse teknologiske utfordringer. I lys av fagfornyelsen må vi våge å utvide og utfordre hva vi mener praktisk arbeid i naturfag kan og bør være.

Praktisk naturfag – mer enn reagensrør og natron

I mange naturfagrom forbindes praktisk arbeid med klassiske forsøk. Vi blander natron og eddik, måler bobler fra en vannplante eller fyrer av en rakett laget av brusflasker. Det spruter, koker og fenger – og det skal det få lov til. Forsøkene engasjerer, konkretiserer abstrakte begreper, og gir elevene erfaring med naturfaglig tenkemåte. Likevel er det en risiko for at de blir “partytriks” uten særlig dybde, særlig hvis de ikke er forankret i refleksjon, tolkning og faglige samtaler. Spørsmålet vi må stille oss er: Gir klassiske forsøk elevene det de trenger for å forstå og anvende naturfag i møte med virkelige problemer?

Ulike forståelser, ulike konsekvenser

Det finnes et spenn mellom de som ser praktisk naturfag som håndverksferdigheter (måle, blande, observere) og de som vektlegger kognitive ferdigheter (modellering, koding, systemtenkning). Begge perspektiver har verdi, men prioriteringene får konsekvenser: For elevengasjement, for kjønnsbalanse, for inkludering – og ikke minst for vurdering. Er eleven "praktisk flink" når de bygger en god krets, eller når de forklarer hvorfor den virker?

En bredere tilnærming til praktisk naturfag

Praktisk naturfag handler ikke utelukkende om å “gjøre noe med hendene”, men om å tenke naturfaglig gjennom handling. Enten det skjer via en termometer-måling i et klasserom eller en simulering på skjermen, skal elevene utvikle kompetanse til å utforske, forklare og vurdere naturfaglige sammenhenger.

Skal vi lykkes med dybdelæring og utforsking, må vi inkludere flere uttrykk for praktisk arbeid:

• Programmering kan hjelpe elevene å visualisere naturfenomener.
• Modellering og simulering kan gjøre komplekse prosesser tilgjengelige, uten kostbare eller farlige forsøk.
• Designoppgaver kan utfordre elevenes kreativitet og koble naturfag til bærekraft og teknologi.

Hva trenger vi nå?

Vi trenger først og fremst en felles forståelse i lærergrupper og skoler: Hva legger vi i “praktisk naturfag”? Hvordan varierer vi mellom det konkrete og det abstrakte, det analoge og det digitale?

Vi trenger verktøy og vurderingsformer som fanger opp hele spekteret av elevenes naturfaglige kompetanse – ikke bare det som kan observeres i et klasserom med sprutbeskyttelse. For å lykkes med dette, er det nødvendig at skolens ledelse gir tid og rom til å utvikle nye praksiser sammen.

Når hver lærer må forme sin egen praksis, blir det praktiske arbeidet svært prega av den enkelte lærers bakgrunn. Ved skoler som legger til rette for godt faglig samarbeid, får lærerne anledning til å bruke sine egne styrker undervisningen samtidig som de lærer av hverandre. Det legger til rette for engasjerende, likeverdig undervisning for alle skolens klasser.

Å jobbe praktisk i naturfag handler om å lære gjennom å gjøre, men også om å forstå gjennom å utforske. La oss bevare det beste fra tradisjonene – og samtidig åpne døren for det naturfaget elevene møter i verden utenfor skolen.

Les mer: Fagnettverk i norsk, naturfag, matte og kroppsøving