Morgendagens utdanning starter med lærerne

Verdens lærerdag markeres 5. oktober for å rette oppmerksomheten mot lærerens unike rolle, og er i tillegg en dag for å hedre lærere og lærerorganisasjoner for deres oppgaver og ansvar. Morgendagens utdanning starter med lærerne, og at det globalt satses på å øke tilgangen på kvalifiserte lærere er svært viktig. I forhold til barn i for eksempel Djibouti er våre norske elever heldige, der er bare 66,5 av barna i et grunnskoleløp. Her i Norge har barn og ungdom ikke bare rett til opplæring, de har også en lovfesta plikt til å fullføre 10 års grunnskoleopplæring. Det er da at paradoks at disse elevene ikke har lovfesta rett til en lærer med godkjent utdanning.

Lærernes dag kommer denne høsten med en noe bitter bismak, og det skyldes særlig retorikken KS har brukt gjennom konflikten med de streikende lærerorganisasjonene i siste års hovedoppgjør. Lærerne fikk seg også en skikkelig blåmandag da regjeringa varsla tvungen lønnsnemnd forrige uke. Argumentasjonen for tvungen lønnsnemd fra arbeidsministeren Marte Mjøs Persen var at streiken førte til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og ungdom, der hun i en pressemelding særlig uttrykte bekymring for elevenes opplæring, utsatte barn og ungdom, og deres psykiske helse.  

Verdens lærerdag har blitt markert årlig siden 5. oktober 1994 og markerer undertegnelsen av UNESCO og ILOs anbefaling om lærernes status og retningslinjer som ble underskrevet i 1966. Anbefalingene her viser viktigheten ved å gi trygge arbeidsvilkår til lærerne og styrke lærernes anerkjennelse og status. Om lønn står det at den skal reflektere den viktige samfunnsmessige funksjonen lærere ivaretar, noe som også kan reflekteres i arbeidsministerens argumentasjon for å avblåse streiken. 

Status, lønn og arbeidsvilkår for lærere i Norge har vært under angrep i lang tid. Søkinga til lærerutdanningene stuper, samtidig mener vi i Utdanningsforbundet at behovet for kvalifiserte lærere øker. Dette virkelighetsbildet hverken deles eller ønskes av KS, som stadig avblåser at vi har en lærerkrise og som har høy aksept for at lærere uten godkjent utdanning kan fylle opp undervisningsstillinger. Vi mener at bare kvalifiserte lærere er lærere, og at vi har en lærerkrise enn så lenge vi ikke kan fylle alle stillinger med utdanna lærere. Når arbeidsministeren avblåser streiken med begrunnelse i alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, er det vel nettopp fordi verdiene en lærer bidrar med har en samfunnsverdi. Det er merkelig at ikke KS som arbeidsgiver kan dele det samme synet. 

Det er mye som er godt med skolegangen i Norge. En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. FNs bærekraftsmål nr. 4 handler om god utdanning og sier at alle jenter og gutter skal ha lik tilgang til inkluderende, rettferdig og god utdanning, og at den skal være gratis. Globalt sett har vi en god skole i Norge, og vi støtter Norges bistandsarbeid for å sikre flere barn god utdanning. Sett opp mot FNs bærekraftsmål nr. 4 gjør vi altså mye bra, men vi har særlig et punkt vi kan bli bedre på: «Norge har mangel på kvalifiserte lærere og barnehagelærere.»

Lærernes dag er verdt å feire og markere, men samtidig må vi også gjøre opp status etter streiken. Vi ser ikke at KS bidrar hverken i forhold til statusbygging eller lønnsutvikling for å sikre god rekruttering til lærerstillinger og til lærerutdanninga, og vi ser faren for at enda flere velger å gå over i andre yrker i kjølvann av konflikten. Vi er lærere, vi er barnehagelærere og vi er lærerutdannere som alle reagerer på manglende støtte fra KS i kampen for den gode skole. Likevel feirer vi verdens lærerdag i dag. Vi skal kjempe videre for både status og lønn og for at ditt barn får god opplæring hele veien fra barnehagen til høyere utdanning. Vi tar den kampen videre og vi gir oss ikke, men vi må vel bare avrunde med Fredrik Solvangs bevingede ord etter debatten: Ikke særlig takk til KS. 

 

På vegne av Utdanningsforbundet Nordland

Renate K. Nordnes

Einar Hanssen

Trond Hagen

Elisabeth Tobiassen

Fylkesstyremedlemmer