Åpent brev om bemanningsnormen i barnehagene

Utdanningsforbundet Eventyråsen barnehage
Utdanningsforbundet Oliviabakken barnehage
Fagforbundet Oliviabakken barnehage
Foreldrerepresentantene i SU i Oliviabakken barnehage
Utdanningsforbundet Nordli barnehage
Fagforbundet Nordli barnehage
Foreldrerepresentantene i SU i Nordli barnehage
Utdanningsforbundet Hoffsvangen barnehage
Utdanningsforbundet Bonderudbakken barnehage
Utdanningsforbundet Kapp Barnehage
Foreldrerepresentantene i SU i Kapp barnehage
Utdanningsforbundet Vilberg barnehage
Utdanningsforbundet Kolbu barnehage
Utdanningsforbundet Fredsvoll barnehage
Utdanningsforbundet Lena FUS barnehage
Utdanningsforbundet Østre Toten v/Lokallagsledelsen 

Kjære nyvalgte politikere

Først av alt, gratulerer med valget! Vi har stor tiltro til at dere vil forvalte deres ansvar på en god måte, et ansvar som innebærer å gjøre kommunen vår til landets beste oppvekstkommune. I landets beste oppvekstkommune får barn det beste utgangspunktet i livet. De får begynne i barnehagen når de er klare for det, og de får gå i barnehager med høy pedagogisk kvalitet.

Rundt seg i barnehagen har de trygge voksne som ser dem, hjelper dem når de trenger det og utfordrer dem slik at de utvikler seg til trygge, robuste barn som mestrer livet godt som voksne. I barnehagen vil vi at barna alltid skal få et trygt fang å sitte på når de trenger det, at de alltid blir sett når de har det tøft, alltid får hjelp til å løse konflikter, eller en samtalepartner som kan være med å undre seg over alle livets finurligheter: Rett og slett voksne som ser dem og har tid til å følge dem opp på en god måte.

Dette er arbeid knyttet opp til barnas psykiske helse, tidlig innsats, forebygging av mobbing og å hjelpe de barna som strever. De ansatte i barnehagene har høy yrkesstolthet, og jobber knallhardt for at alle barn skal få det de har behov for til en hver tid. Likevel opplever dessverre mange at de ikke alltid strekker til.
For det har det seg sånn at når et barn har behov for et fang, har gjerne flere andre det samtidig. Sannsynligheten for når et barn trenger tørr bleie eller må følges på do skjer som regel 5 minutter etter at man blir igjen alene voksen med en ungeflokk på åtte 2-åringer.

I tillegg kan man være sikker på at når man er i en situasjon hvor et barn trenger oppmerksomheten din, enten som omsorgsgiver eller veileder, oppstår det ett eller annet rett bak deg som krever akutt handling fra din side. Den dagen hvor du har noen ekstra minutter til å være med "Per" på å studere forskjellen på to steiner, eller lure på om det bor noen nedi et kumlokk, føler du at du virkelig har gjort jobben din.

Du er gjerne alene voksen i soveskuret og skal trille fem vogner, slik at barna sovner og ikke vekker de som allerede sover. Kollegaen, som du ser bakhodet på, kan ikke hjelpe til. Han er på vei inn med et barn som har tisset på seg og må skifte. Rett før du skal til pause kommer det en som har slått seg og trenger plaster, etterfulgt av en som trenger et bleieskift. Omsorg kommer først, og pausa di kuttes med ti minutter, slik at naboavdelingen kan gjennomføre sitt avdelingsmøte. Om pausa flyttes vil det ikke være nok voksne ute til å ivareta sikkerheten, siden "Jan" har planleggingstid.

Innenfor de timene man er på jobb skal det gjennomføres daglig pauser, ukentlige avdelingsmøter og ledermøter. Pedagogiske ledere har 4 timer planleggingstid i uka, og assistenter og fagarbeidere med ansvar for å gjennomføre ulike oppgaver har ukentlig 1 time til planlegging. Lærlinger skal ha oppfølging ukentlig, og det holdes samarbeidsmøter med foreldre og samarbeidsinstanser. Det er heller ikke ukjent at mange barnehager strever med høyt sykefravær.

Når noen må gå fra for å gjennomføre disse oppgavene blir det færre voksne igjen sammen med barna. Det settes ikke inn ekstra bemanning, for bemanningsnormen krever ikke det. Den teller nemlig antall barn og voksne til stede under samme tak, og tar ikke hensyn til om de befinner seg i samme rom eller på samme sted. At det i praksis alltid er noen borte fra barna og avdelingen er en klar realitet. Normen tar heller ikke hensyn til at åpningstiden på 10 timer er lengre enn de ansattes arbeidsdag. Dette påvirker antall voksne til stede med barna gjennom dagen.

Barnehagen er ikke lenger en oppbevaringsplass, men en utdanningsinstitusjon som skal holde høy pedagogisk kvalitet. Det vi ønsker oss er å kunne gjøre jobben vår slik vi er utdannet til, i en hverdag hvor foreldrene alltid kan føle seg trygge på at deres barn blir sett, møtt og tatt vare på slik det skal, til enhver tid. Vi mener at dette krever en barnehagehverdag med flere voksne.

Bemanningsnormen er en minimumsnorm, og det er ingen ting i veien for å finne bedre løsninger lokalt, slik de gjør i blant annet Stavanger og Tønsberg.
Dere har sjansen: Vi håper dere vil bruke den tillitten dere har fått til å gjøre barnehagene i Østre Toten til foregangsbarnehager som resten av landet kan se opp til.