De ønsker en skole med høy kvalitet, høy gjennomføring og lavt frafall, lærerne skal være sjefen i klasserommet og alle elever skal følges tett opp, enten de har faglige utfordringer eller har høyt læringspotensial. Men hvordan? Utdanningsforbundet mener ett av tiltakene er å verne om minstenormen for lærertetthet som ble innført i grunnskolen for noen år siden.

Vi mener det er viktig med en slik minstenorm også i videregående skole. Slik situasjonen er nå, med sentralisering av de videregående skolene, blir klasserom og verksteder fylt til randen, uten at man tar hensyn til verken læringsmiljø eller HMS. Vi mener at tid til å følge opp hver enkelt elev henger nøye sammen med hvor mange elever man har å følge opp.

De som skriker høyest om at «elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive eller regne skikkelig», er de som vil fjerne minstenormen. De som er mest opptatt av kvalitet i skolen er ikke så opptatt av at det skal være en begrensning på hvor mange elever vi skal ha pr. lærer.

Alle som har fullført grunnskolen og «lært å regne skikkelig» forstår at en lærer med en klasse på 20 elever har bedre tid til å følge opp hver enkelt enn en lærer som har 30 elever i sin klasse. Det gjelder også i videregående opplæring.

Flere partier tar også til orde for å heve lærernes kompetanse i å fange opp elever som sliter, videreutdanning i klasseledelse, strengere kompetansekrav i enkelte fag osv.

Lærere er blant landets høyest utdannede arbeidskraft (master = 5 års universitets- eller høyskolestudier) og trenger ikke mer utdanning for å få til dette.

De trenger tid til å benytte den utdanningen de har til beste for elevene! Det oppnår vi blant annet gjennom å ha en grense for hvor mange elever hver lærer skal ha ansvaret for.