Både forskning og erfaring viser at det har stor verdi at elever med ulike forutsetninger og faglig nivå går i samme klasse.

Dagens lovverk gir dessuten skolene et romslig handlingsrom til å dele elevene inn i mindre grupper i perioder – og det gjøres, ifølge en undersøkelse blant norske rektorer: Her går det fram at nesten alle norske skoler har hatt eller har ulike former for nivådeling av elevene. Skolene bruker dette handlingsrommet ved behov og når det er pedagogisk forsvarlig.

Opplæringslovens utgangspunkt

Opplæringsloven understreker at gruppeinndeling etter faglig nivå skal knyttes til særskilte og avgrensede deler av opplæringen. Hovedregelen er et mangfoldig fellesskap og sosial tilhørighet i klassen. Det stilles krav til å vurdere om nivådeling er nødvendig eller om elevens behov kan ivaretas gjennom andre tiltak.

Dette kan for eksempel være allsidig bruk av arbeidsmetoder, økt lærerressurs i den ordinære gruppen eller opplæring i smågrupper som ikke er organisert etter faglig nivå.

Hinderet for god og pedagogisk forsvarlig differensiering er ikke opplæringsloven, men skolenes ressurssituasjon.

Likevel kan det noen ganger være best for elevene å lære sammen med andre på eget nivå og med samme tilnærming til læring. På denne måten kan lærerne i større grad spisse sin tilrettelegging mot ett faglig nivå eller mot en bestemt arbeidsmåte. Det gir dem bedre mulighet til å følge opp elever som strever med ulike fag eller ferdigheter, basert på en konkret vurdering av deres behov. Dagens regelverk er ikke til hinder for slike tiltak.

Differensiering krever ressurser

Hinderet for god og pedagogisk forsvarlig differensiering er ikke opplæringsloven, men skolenes ressurssituasjon. God differensiering krever mulighet til å ta elever ut av den ordinære undervisningen i avgrensede perioder, gjerne i mindre grupper. Uten nok lærere lar ikke dette seg gjøre.

I tillegg må det være plass til dem, mange skoler mangler tilgjengelige gruppe/klasserom. Dessverre kuttes det i ressursene i norsk skole i dag. En lovendring vil ikke endre denne situasjonen.

Utdanningsforbundet mener det er viktig å ta vare på verdien av å lære i et mangfoldig fellesskap. En skole der elever med ulik bakgrunn, ulike erfaringer og ulike faglige forutsetninger lærer sammen, gir rom for faglig og sosial vekst for alle.

Det å være en del av et mangfoldig fellesskap bygger toleranse, respekt og samhold, som vi mener er egenskaper som er like viktige for framtiden som faglige prestasjoner. Derfor mener vi det er avgjørende at tiltak for tilpasset opplæring ikke bryter med fellesskapet permanent, slik også dagens lovverk understreker.

Kursplansystemet en fiasko

Vi har dårlig erfaring med permanent nivådeling av elevene her i Norge. Kursplansystemet på 1970-tallet, som innebar at ungdomsskole-elever kunne velge mellom tre ulike kursplaner i fag som norsk, engelsk, matematikk og tysk basert på deres faglige nivå, viste seg å være et stort feilgrep.

Barn utvikler seg i ulikt tempo. Derfor er det uheldig å fastslå elevenes evner tidlig i skoleløpet og sette dem i permanente gruppe

Barn utvikler seg i ulikt tempo. Derfor er det uheldig å fastslå elevenes evner tidlig i skoleløpet og sette dem i permanente grupper, der noen elever blir møtt med et lavere ambisjonsnivå fra ung alder.

Å flytte elever opp og ned mellom gruppene vil bli vanskelig å få til praksis. Erfaringer fra utlandet viser at nivådeling fort blir permanent og sementeres for resten av skoleløpet.