Ifølge SSB mangler rundt 17 000 lærerårsverk en lærerutdanning. Det tilsvarer nesten 1 av 5 årsverk (18,8%). Dette er den totale lærermangelen i Norge i både grunnskolen og videregående, offentlige og private skoler (2021). 

Statistikken til SSB gir oss mulighet til å beregne hvor stor andel av de samlede lærerårsverkene som er utført av ansatte som mangler lærerutdanning i hver kommune, i både offentlige og private grunnskoler og videregående skoler. 

I sin siste publisering av GSI-tallene (2022), gjør Utdanningsdirektoratet rede for forskjellene mellom statistikkkildene SSB og GSI. Der SSB beregner andelen lærere uten lærerutdanning, er tallene som rapporteres til GSI andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene slik de er definert i opplæringsloven.

Med fullført lærerutdanning vil man oppfylle kompetansekravene for tilsetting og undervisning i skolen. Opplæringsloven og dens tilhørende forskrift åpner imidlertid for at godkjent kompetanse også kan tilegnes på andre måter.

For eksempel kan dette være gjennom andre utdanninger enn en av landets åtte lærerutdanninger, eller utdanning fra utlandet som er godkjent av NOKUT. Slik kompetanse vil regnes som «godkjent» i GSI, men ikke telles som lærerutdanning av SSB.

Planlagt versus faktisk ressursbruk

En annen viktig forskjell er at GSI måler planlagt undervisningspersonell per 1. oktober, mens SSB måler faktisk undervisningspersonell den tredje uken i november. 

– Det er vanlig å ta utgangspunkt i et gitt tidspunkt når man lager statistikk. For registerbasert sysselsetting har det gitte tidspunktet vært tredje uken i november. Slik har det vært i mange år, sier Emmie Stolpe Foss, statistikkansvarlig i SSB. 

Hun forklarer at det var flere hensyn som ble tatt når SSB valgte telletidspunkt for antall årsverk i skolen som mangler lærerutdanning:

– Da man valgte telletidspunktet forsøkte man å holde seg unna svært spesielle måneder, som rett før, under og etter sommerferien, påsken, før og etter årsskiftet, og så videre. Plutselig er det ganske mange måneder som er «spesielle» i løpet av et år. Man valgte dermed et tidspunkt som er relativt stabilt. Og dette gjelder jo ikke bare utdanningssektoren, men for alle sektorene der vi måler sysselsetting.

Foss understreker at når tidspunktet først var valgt, har det vært avgjørende å beholde det for å kunne følge med på utviklingen over tid.

Representativt?

Gir dette oss da et representativt bilde av hvor mange lærere som mangler lærerutdanning i norsk skole?

– Ja, det gjør det, sier Foss, og utdyper:

– Mens tallene i GSI er antatt ressursbruk per 1. oktober, opererer vi i SSB med faktisk ressursbruk den tredje uken i november, sier Foss.

– Dette innebærer for eksempel at vårt datagrunnlag inkluderer både læreren som er ute i fødselspermisjon og vikaren som fyller hennes stilling. I GSI er imidlertid ikke ansatte med permisjon eller legemeldt sykefravær inkludert i tallene.

SSB teller altså med den læreren med lærerutdanning som er i permisjon og den vikaren uten lærerutdanning som faktisk står i klasserommet – og ikke kun vikaren. Dette gjør at SSB har et noe større datagrunnlag enn andre kilder, men det gir også et bredere og riktigere bildet av situasjonen i skolen.

– Det at vi i tillegg til å ta med vikaren også tar med læreren i permisjon, bidrar ikke til at tallene viser høyere andel uten lærerutdanning, snarere tvert om. Det er fordi at desto lavere stillingsprosent en lærer har, jo mer sannsynlig er det at denne læreren ikke har lærerutdanning, sier Foss.

For eksempel:

Dersom 3 av 5 lærere ved en liten skole blir sykemeldt den tredje uken i november og skolen må hente inn lærerstudenter for å dekke behovet, vil det kunne se ut som denne skolen kun har 40 prosent lærere med lærerutdanning. Når man imidlertid teller med de tre lærerne med lærerutdanning som er i permisjon, ser man at skolen faktisk har 62 prosent lærere med lærerutdanning.

Og selv når man velger å se bort fra ansatte i deltidsstillinger, har hele 14,6 prosent av lærere i grunnskolen med 100 prosentstilling ikke lærerutdanning (2021).

Rapportering til GSI versus a-ordningen

I tillegg er det en annen viktig forskjell mellom tallene fra SSB og GSI som trekkes fram.

– I GSI er det skolene selv som rapporterer inn, mens statistikken i SSB baserer seg på registerinformasjon fra a-ordningen og Nasjonal Utdanningsdatabase. Det vil si at det kan være ansatte som skolen mener er kvalifiserte, samtidig som vi i SSB ikke har registret en lærerutdanning hos denne læreren, sier Foss.

Med andre ord: er ikke den ansatte registrert med en fullført lærerutdanning, så telles vedkommende ikke med i SSB-tallene, selv om kanskje skolen mener – eller mangler oversikt over hvorvidt – vedkommende har lærerutdanning.

Ifølge SSB har statistikk om ansatte i barnehage, grunnskole og videregående skole lenge vært fragmentert. Derfor har de valgt å etablere statistikksiden om Ansatte i barnehage og skole for å gi en mer samlet fremstilling av statistikk basert på et mer enhetlig datagrunnlag.

Når SSB presenterer tall på hvor mange lærerårsverk i skolen som mangler lærerutdanning, kobler de sammen data fra a-ordningen og Nasjonal Utdanningsdatabase. Dette gir et representativt bilde av alle lønnstakere over 15 år som har utført undervisningsarbeid i skolen.

Og som med all statistikk: Ulike kilder vil ha ulike definisjoner, omfang og formål for statistikken, slik at tallene på lærermangel i Norge vil være forskjellige, avhengige av hvilke kilder man bruker. 

– Det viktigste er at tallene gir oss et bilde av hvordan det står til med antall lærere som mangler lærerutdanning i norsk skole, og at vi kan følge utviklingen over tid, avslutter Foss.

Les også SSBs egen gjennomgang av forskjellene mellom ulike statistikker og kilder.