Lærerne i skoleverket har hatt en lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkene, og en lavere lønnsutvikling enn andre yrkesgrupper med tilsvarende lang utdanning.

For at flere lærerutdannede lærere og ledere skal ønske å bli værende i jobben, og mange nye skal ønske seg inn i læreryrket, må lønnsvilkårene forbedres. Handlingsrommet som allerede finnes i avtaleverket og som kan brukes til å heve lærernes lønnsnivå, må utnyttes.

Arbeidsgiver må mer aktivt bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere framfor å tilsette lærere uten lærerutdanning.

Med bedre seniortiltak og tilrettelegging kunne mange lærere ha ventet med å pensjonere seg og færre ville blitt uføre. Seniorpolitiske tiltak må føre til at lærerne opplever reelle lettelser i arbeidet. Bare da kan slike tiltak bidra til at flere lærere står lenger i jobben.

Det kan inkludere:

• reduksjon av arbeidsbelastninger som tidspress og arbeidsmengde;
• redusere stillingen, men beholde lønna, som for eksempel å gi eldre ansatte 100 prosents lønn i 80 prosents stilling;
• mulighet for kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet;
• mulighet for å beholde kontaktlærertillegget etter fylte 62 år selv om man ikke er kontaktlærer.

Jevnlig veiledning fra kvalifiserte veiledere er viktig for videre profesjonalisering og for å ta vare på engasjement og motivasjon hos lærere i grunnskolen og i videregående opplæring.

Til tross for enighet mellom partene om at nyutdannede lærere på alle nivå skal få tilbud om veiledning i tråd med de nasjonale prinsippene og forpliktelsene for veiledning, viser evaluering fra 2021 at 40 prosent av de nyutdannede lærerne ikke får veiledning i det hele tatt, og at både kvalitet og omfang er varierende.

Der det er gode systemer for veiledning av nyutdannede er det mer attraktivt å søke jobb.

I henhold til tariffavtalen i KS skal ansatte i skolen som arbeider deltid få anledning til å utvide sin stillingsprosent opp til full stilling før utlysning av ledige stillinger.

Arbeidsgiverne i skolen bør oppfordres til å undersøke systematisk om lærere i delstilling kan vurdere å øke sin stillingsprosent, og legge til rette for dette.

Lærerne må ha tid, tillit og styrket medbestemmelse. Å gi lærerne større faglig autonomi og tid til å utøve yrket sitt vil gjøre kommunen eller fylket til en attraktiv arbeidsplass for lærerutdannede lærere.

Det er alvorlig når bare 5 prosent av alle kontaktlærere mener de har tilstrekkelig tid til å utføre denne viktige jobben på en forsvarlig måte.

Særlig rammes kontaktlærernes mulighet til å følge opp elever som sliter sosialt, eller med psykiske helseplager.

For å rekruttere bedre kan man oppsøke studiesteder og markedsføre egen kommune, blant annet ved å synliggjøre økonomiske fordeler ved å bo i enkelte deler av landet, samt opprette en kontaktperson for søkere, gjerne en nyutdannet kollega.

Gi de som jobber som lærere i skolen og som mangler mindre enn 90 studiepoeng for å fullføre lærerutdanningen, rett til stipend for å fullføre utdanningen.

Utvikle rekrutteringstiltak og tilby stipend til personer med høyere utdanning i andre yrker for å stimulere dem til å ta lærerutdanning. 

Finnes det folk med lærerutdanning som arbeider andre steder i kommunen som kan tenke seg å jobbe som lærer?

I en undersøkelse fra TNS-Gallup går det fram at følgende grep kan få utdannede lærere som ikke jobber i skolen tilbake:

• De må ha mindre klasser og mer tid til hver enkelt elev. Den totale belastningen i yrket må reduseres.
• De må få anledning til mer fokus på fag og undervisning og tilbys relevante fag de føler de er gode på.
• De vil ha mer fokus på personalledelse og personalutvikling, og ha styrket skoleledelse.
• De må få nødvendige ressurser til undervisningsmateriell.
• Statusen til yrket må øke. Lønn må være tilnærmet lik den de har nå.