Evalueringen av seksårsreformen viser at fokuset på grunnleggende ferdigheter og kompetansemål har ført til mindre tid til lek og frie aktiviteter i første klasse. Derfor har Utdanningsforbundet lenge satt leken på dagsorden, framfor alt den frie leken som ikke styres av voksne.

Forskning viser at lek er en forutsetning for læring, for i leken utvikles empati, følelsesregulering og ulike evner som er viktige for læring resten av livet. For å mestre skolen og utdanningsløpet må barn kunne konsentrere seg om en oppgave, forstå hvilke regler som gjelder, utsette umiddelbare behov, skape gode relasjoner til medelever og lærere og forholde seg til ny informasjon – alt dette er egenskaper som læres gjennom lek.

Ikke all «lek» er lek  

Utdanningsforbundet forstår lek som en aktivitet initiert og styrt av barna selv. Vi støtter oss til lekdefinisjonen som FNs barnekomité gir i sin merknad til barnekonvensjonens artikkel 31, om barns rett til hvile, fritid og lek. Her fastslås det blant annet: «Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv, den finner sted når og hvor mulighetene oppstår. Omsorgspersoner kan bidra til å skape miljøer der lek foregår, men lek i seg selv er ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn som et middel til et mål.» (FN, 2013, s. 5). 

Fordi barn liker å leke, har leken stor betydning for deres opplevelse av en god barndom. Barna selv forteller at lek, og det å ha venner å leke med, er blant det viktigste for dem. 

En institusjonalisert barndom  

Det har gått over ti år siden FNs barnekomité uttrykte sterk bekymring for at leken får for liten plass i barn og unges hverdag. Barndommen har blitt mer institusjonalisert, og barnas liv styres og struktureres i større grad av voksne i samfunn med mål om stadig bedre skoleprestasjoner.

I dag er grunnskolen to skoleår lenger enn før seksårsreformen ble innført i 1997: I tillegg til senket alder for skolestart er det tilført undervisningstimer tilsvarende ett helt skoleår – de fleste av dem på småtrinnet. Når barn tilbringer store deler av tiden sin på skolen er det helt nødvendig at de også får leke når de er der. 

Ikke koseskole!  

Å jobbe for at de yngste elevene skal få leke mer på skolen er ikke det samme som å ønske seg en «koseskole». Dette er ikke et spørsmål om enten lek eller undervisning, en god skoledag må romme begge deler. Dessverre står myten om at mer lek i skolen betyr nedprioritering av kunnskap i veien for å videreutvikle den norske skolen til beste for alle barn og unge.

Evalueringen av seksårsreformen viser blant annet at forventninger om rask bokstavlæring har gitt leken mindre plass. Med reform 97 ble det satt av 247 timer til lek og fri aktivitet på 1. til 4. trinn, timer som over tid er omdisponert til andre fag – hovedsakelig norsk og matematikk. Samtidig forteller stadig flere elever om mistrivsel, mobbing og manglende motivasjon for skolen.

Flere tester, lengre skoledager og mer stillesitting er ikke løsningen.      
I Hamar kommune har prosjektet Lek i begynneropplæringen vist at mer lek i første klasse har ført til økt trivsel, glede og motivasjon for å lære fag. Ingen av lærerne mener at mer lek har gått på bekostning av bokstavinnlæringen. De fleste førsteklassingene har knekt lesekoden til jul, selv om de har lekt fremfor å drille bokstaver. 

Avskaff kartleggingsprøvene 

Mye kan og bør gjøres for at skolen i større grad skal sikre elevenes rett til lek. En del kan gjøres på kort sikt, mens noe krever mer langsiktig arbeid. Utdanningsforbundet har to hovedprioriteringer nå:

• Myndighetene må tydeliggjøre handlingsrommet som ligger i dagens lovverk - og ta ansvar for å sikre at skoleeiere, skoleledere og lærere får tilstrekkelig kompetanse om lekens betydning for barns trivsel, motivasjon, utvikling og læring. Norge har mange dyktige forskere som kan bidra til å utvikle mer kunnskap om dette. 
  
  
• Kartleggingsprøvene på 1. trinn må fjernes. De påvirker undervisningen, tempoet og progresjonen i fagene, påpeker mange lærere. Undervisningen presses i en mer instrumentell retning, der oppmerksomheten rettes mot målbare resultater på bekostning av barnas lek og sosialisering. Selv om disse prøvene på 1. trinn er frivillige, har det utviklet seg en praksis der skolene i mange kommuner pålegges å gjennomføre dem. Utdanningsforbundet mener derfor at de bør avskaffes.