Frafall i videregående opplæring

Lærer og tre elever som ser på at en fjerde elev skrur på en maskin
Frafallet i videregående er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Foto: Therese Borge

Utdanningsforbundet har gjennom flere år arbeidet systematisk for å kartlegge årsaker til frafall i videregående opplæring. Vi bidrar også betydelig med innspill og forslag til løsninger.

Frafall regnes som et av de største problemområdene i norsk skole og får mye oppmerksomhet, både blant politikerne og i media. Selv om vi har sett en svak nedgang de siste årene, har frafallet fra videregående opplæring vært stabilt på cirka 30 prosent de siste 20 årene.

73 prosent av nærmere 64 000 elever som startet videregående i 2010 fullførte i løpet av fem år (2015). Dette gjennomsnittstallet skjuler derimot store forskjeller mellom kjønnene, minoritets- og majoritetsgrupper og mellom de ulike utdanningsprogrammene: 78 prosent av kvinnene fullfører og består, mens det tilsvarende tallet for menn er 67 prosent. Gjennomstrømningen (de som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse) for elever med innvandrerbakgrunn ligger på 60 prosent. 

Frafallet størst innen yrkesfag

Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet.

Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Blant elever som får innfridd sitt førstevalg av utdanningsprogram, er andelen som slutter klart lavere enn blant elever som ikke får det.

Stort frafall i nord

 I de tre nordligste fylkene, særlig Finnmark, er frafallet enda større enn i resten av landet. Og ikke minst: Det er en sterk sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og gjennomføring og oppnådd kompetansebevis/fagbrev i videregående.

Frafall i videregående opplæring er ikke et særnorsk problem. De fleste land det er naturlig å sammenlikne oss med, har liknende problemer med å få ungdom gjennom videregående opplæring. På grunn av svært ulik innretning av videregående opplæring, ulike definisjoner av hva som regnes som fullført og forskjeller i andelen ungdommer som starter videregående opplæring, er det vanskelig å sammenlikne gjennomføringsstatistikkene fra ulike land.

Ønsker flere læreplasser og mer praktisk løp

Målsettingen om at alle norske ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring er en ambisiøs, for å lykkes kreves det derfor en svært ambisiøs politikk.

Utdanningsforbundet har sterkt fokus på hele bredden i utfordringer knyttet til frafall, mangel på læreplasser og et mer praktisk løp for alle elever. Vi har vært en aktiv part i regjeringens satsning på «Ny GiV», der et av målene har vært å samarbeide for bedre gjennomstrømning.

Les mer om ny Giv og finn eksempler på hvordan man kan jobbe her.

Utdanningsforbundet mener

  • At kampen mot frafall må sees i sammenheng med tidlig innsats og tett oppfølging av den enkelte elev. En betydelig innsats må settes inn tidlig i utdanningsløpet. Lærere spiller en avgjørende rolle for barnas og elevenes framgang på alle nivåer, og mye beror på hvordan lærere får grupper eller klasser til å fungere. Tett oppfølging, gode rammebetingelser for kontaktlærere i grunnskolen, styrket rådgivertjeneste samt gode rutiner for overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring er særdeles viktig.
  •  At langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig er det som gir resultater. Arbeidet mot frafall må ikke betraktes som ett prosjekt, men være hele barnehagens og skolens oppgave.
  •  At de utfordringene som man opplever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må adresseres særskilt, for eksempel gjennom klassestørrelse, kompetansekrav til lærere o.l.
  • At så mange som mulig må få læreplass, og at alle elever som ikke får læreplass skal få et kvalitativt godt alternativ i regi av skolen
  • At mange forhold er knyttet til frafall ligger i skolen, og at forhold utenfor skolens ansvarsområde må få større fokus og følges opp av ansvarlige instanser.

Viktig å fullføre

Fullført videregående opplæring blir vurdert som grunnlaget for en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring vil også ha stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

De studieforberedende utdanningsprogrammene er hovedveien til å søke opptak til all høyere utdanning. Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. I tillegg er det en stor personlig og økonomisk belastning for den enkelte ikke å ha fullført videregående opplæring.

Vil spare samfunnet for milliarder

Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører videregående opplæring økes fra 70 til 80 prosent.

Samtale med elevene viktig

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk.

Det er et mangfold av tiltak og kombinasjoner av tiltak som skaper nødvendige nærværsfaktorer. Nesten alle lærerne framhever tett oppfølging og mindre klasser som viktig i kampen mot frafall. Samtale med elever er det tiltaket flest lærere mener de har til rådighet for å følge opp enkeltelever.

Veldig mange lærere gir uttrykk for at de savner mer tid for å følge opp den enkelte elev. Krav om mer tid konkretiseres i form av avsatt tid til elevsamtaler, økt ressurs til kontaktlærer eller færre elever per kontaktlærer.

8 tiltak mot frafall i yrkesfag

Det er på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene at frafall blir synlig. I tillegg til tiltak i grunnskolen,  må det gjennomføres en rekke tiltak innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene:

  1.  Det må bli slutt på store klasser i videregående opplæring. Så lenge «stykkpris-finansiering» av elevene fortsetter, premieres fylkeskommunene når man overfyller klassene. Dermed får ikke læreren tid til den enkelte elev – og de mest ressurskrevende elevene slutter.
  2.  En rekke elever har et større behov for en annen oppfølging enn det som ligger innenfor lærerens ansvar og mulighet i det daglige. Det må derfor være lett tilgjengelig støttepersonell som helsesøster, PPT, BUP og lignende både for elever og lærere.
  3. Det må settes inn ekstra tiltak for gutter med flerkulturell bakgrunn som er i faresonen for å falle ut: Forsterket opplæring, tett oppfølging i basisfagene, særlig fokus på norsk, engelsk og matematikk. Økt tilskudd til bedrifter eller virksomheter som tar inn gutter på praksisopplæring, økt lærlingtilskudd og forsterket oppfølging av lærer mens disse elevene er i praksis er også nødvendig.
  4. Yrkesfaglige fordypning er mange elevers første møte med arbeidssted i et mulig fremtidig yrke. Det er viktig med gode og trygge rammer for elever som ellers er i faresonen for å falle fra. Det må settes av tid til at lærere skal være med elever som skal ha opplæring i bedrift. Praksisen med inndragning av timer fra lærere i faget er uheldig og må ikke videreføres.
  5. Det har utviklet seg en uheldig praksis med å slå sammen yrkesfagklasser i fellesfagene. Dette skaper lite motivasjon og interesse for både fellesfag og yrkesfag hos elevene. Elever må få yrkesrettet undervisning både i programfagene og i fellesfagene.
  6. Alle elever med mangelfulle norskkunnskaper må umiddelbart få en reell rett til forsterket norskopplæring
  7. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har krav på opplæring fra lærere med både faglig og pedagogisk utdanning. Alle som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram uten å være kvalifisert, må umiddelbart få tilbud om å begynne på yrkesfaglærerutdanning.
  8.  Elever som ikke får læreplass må tilbys et fullgodt alternativ. Det kan være et mellomår for elever som har behov for å forbedre karakterer i fag, eller det kan være et alternativt 2-årig praksisbasert løp, slik at elevene er bedre rustet til å gå opp til fag eller svenneprøven. Ingen elever bør stå med halvgått løp og vente på en plass som kanskje ikke kommer.