Den samlede kostnaden vil bli om lag 5,3 milliarder kroner.

Denne modellen vil totalt sikre at den norske barnehagesektoren tilføres 10 700 nye barnehagelærerårsverk.

• 4 400 av disse følger med den styrkede barnehagelærernormen som sikrer en barnehagelærerandel på 50 prosent, slik nesten alle politiske partier har programfestet som mål (fra dagens 1:7 (under tre år) og 1:14 (over tre år) til 1:6 og 1:12).
• Alle 5 000 ordinære barnehager i Norge vil få ett ekstra barnehagelærerårsverk.
• I tillegg vil det utløses om lag 1 300 barnehagelærerårsverk til de større barnehagene, fordi det skal tilføres ett ekstra barnehagelærerårsverk per åtte barnehagelærere.

Med denne modellen vil barnehagenes grunnbemanning øke med omtrent 6 300 nye årsverk, eller i gjennomsnitt 1,25 årsverk pr. barnehage (alle får minimum ett ekstra årsverk, uavhengig av størrelse).

Dersom dette blir gjennomført, vil barnehagelærerandelen i hele sektoren ligge på rett under 60 prosent, og bemanningstettheten vil bedres med en nedgang på omtrent et halvt barn pr. ansatt.

Den foreslåtte modellen vil med andre ord øke både barnehagelærerandelen og grunnbemanningen i barnehagene.

Det korte svaret er at begge deler er viktig. Med denne modellen konkretiserer Utdanningsforbundet politikken for å sikre både flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagene. Ved å sikre økt grunnbemanning i form av flere barnehagelærere, sørger vi for en barnehage som både har mer tid til hvert enkelt barn og mer relevant kompetanse i personalet.

Den samlede bemanningssituasjonen i barnehagen har lenge vært en utfordring. Lange åpningstider, flere ett- og toåringer, høyt sykefravær, mangel på vikarer og opplevelsen av lite anerkjennelse for jobben som gjøres, har over tid bidratt til en slitasje som har ført til en sektor i knestående.

Innføringen av bemanningsnormen har i liten grad hjulpet på denne situasjonen. I de færreste barnehager har normen vært merkbar, da forholdstallene 1:3 (under tre år) og 1:6 (over tre år) tilsvarer det som var den faktiske bemanningstettheten i 2018.

Med denne modellen ønsker vi å svare på utfordringen med at det både mangler nok ansatte som er til stede med barna, og at det mangler barnehagelærere som kan sikre det faglige grunnlaget for barnehagens pedagogiske praksis.

Ved landsmøtet i 2023 vedtok Utdanningsforbundet en målsetting om at barnehagelærerandelen skal være minst 60 prosent – og denne modellen tar oss dit, uten at det går på bekostning av tilstedeværelse med barna. Modellen sikrer både mer kompetanse og økt grunnbemanning.

La oss ta en titt på tallene:

For å få til en barnehagelærernorm på 50 prosent, legger Kunnskapsdepartementet til grunn at normen endres fra dagens 1:7 (under tre år) og 1:14 (over tre år) til 1:6 og 1:12. Det innebærer 4 400 nye barnehagelærerårsverk. Departementet legger til grunn at disse byttes mot dagens assistenter.

På denne måten vil ikke kostnaden for en barnehagelærerandel på 50 prosent bli høyere enn 740 millioner kroner, men sektoren vil tilføres mer enn 17 000 nye plantimer. Flere plantimer er nødvendig når det gjelder utviklingen av barnehagen som pedagogisk virksomhet, men dette vil samtidig innebære drøyt 17 000 færre timer til tilstedeværelse med barna.

Modellen Utdanningsforbundet har vedtatt, er laget for at antallet timer tilstedeværelse med barna ikke skal reduseres, samtidig som barnehagene tilføres mer barnehagelærerkompetanse og tid til planlegging, for- og etterarbeid.

For å oppnå dette innebærer modellen, i tillegg til å endre dagens barnehagelærernorm til 1:6 og 1:12, at alle ordinære barnehager skal sikres én ekstra barnehagelærer, og at det skal utløses ett nytt barnehagelærerårsverk pr. åtte barnehagelærerårsverk i de større barnehagene.

Vi er helt nødt til å gjøre begge deler.

En styrket bemanningsnorm alene, der forholdstallet blir 1:2 (under tre år) og 1:5 (over tre år), vil koste om lag 12 milliarder kroner, men samtidig bidra til at dagens barnehagelærerandel på 43 prosent vil synke ned mot 30 prosent.

Om vi samtidig styrket barnehagelærernormen, til 1:6 og 1:12, ville kostnaden bli enda høyere – samtidig som barnehagelærerandelen likevel blir liggende godt under 40 prosent.

Alle ordinære barnehager (om lag 5 000 som ikke er familiebarnehager eller åpne barnehager) får med denne modellen minst én ekstra barnehagelærer. I store barnehager skal det utløses ett ytterligere barnehagelærerårsverk for hvert åttende barnehagelærerårsverk.

Kravet om minst ett ekstra barnehagelærerårsverk for alle ordinære barnehager vil bety at de mindre barnehagene får en høyere bemanningsøkning enn de større.

Dette mener Utdanningsforbundet kan rettferdiggjøres fordi de små barnehagene både har mindre fagmiljøer i kraft av få barnehagelærere, færre timer til planlegging, for- og etterarbeid, og samtidig er enda mer utsatte enn de større ved sykdom og annet fravær.

Alle barnehagelærere har fire timer plantid i uka, til planlegging, for- og etterarbeid.

Grunnen til at delingstallet er åtte, er fordi tilførselen av enda et nytt barnehagelærerårsverk da ikke vil bidra til at det blir færre timer bemanning til stede i det direkte arbeidet med barna.

Regnestykket blir:

• Åtte barnehagelærere = 32 timer plantid totalt.
• Én ny barnehagelærer, med fire timer plantid = 33,5 timer igjen til direkte tilstedeværelse med barna.

Det er ingen mangel på barnehagelærere i Norge, bare i barnehagen. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det ikke mer enn seks av ti barnehagelærere som faktisk arbeider i barnehagen. Dette betyr at det finnes en reservestyrke på omtrent 18 000 barnehagelærere, som det bør være mulig å rekruttere fra.

En offensiv satsing på økt barnehagelærerandel kan virke rekrutterende, og bøte på flukten fra yrket. Enkelte studier indikerer at størrelsen på fagmiljøet har betydning for rekruttering.

Ifølge en rapport utarbeidet av KS i 2018 ønsker nyutdannede seg sterke fagmiljøer: «For barnehagelærerne er pedagogtetthet avgjørende når de vurderer sine arbeidsmuligheter. De tolker pedagogtetthet som et tegn på at deres kompetanse blir verdsatt, og på gode muligheter for egenutvikling og læring på arbeidsplassen».

Rekrutteringen av barnehagelærere påvirkes med andre ord av størrelsen på fagmiljøet. Dersom det er få ansatte med barnehagelærerutdanning, vil arbeidsplassen virke mindre attraktiv.

Modellen Utdanningsforbundet foreslår vil fordre lov- og forskriftsendringer, slik at de ekstra barnehagelærerne hverken regnes inn i bemannings- eller barnehagelærernormen, men er knyttet direkte til den enkelte barnehagen.

Vi mener imidlertid at dette er fullt mulig å få til hvis det finnes politisk vilje. 5,3 milliarder kroner er heller ingen stor investering når vi vet hvor viktig kvalifiserte barnehagelærere er for å gi barna en trygg, støttende og inkluderende barnehagehverdag.

Nei, men det er et viktig og stort skritt på veien!

Denne modellen svarer ikke på allerede eksisterende utfordringer knyttet til barnehagens organisering av hvordan plantiden tas ut, eller hvordan ansvar og oppgaver fordeles når barnehagelærerandelen øker. Dette er områder Utdanningsforbundet vil fortsette å arbeide for å finne gode løsninger på, uavhengig av om modellen blir en realitet.

Heller ikke utfordringene vi mange steder erfarer når det gjelder vikar ved sykdom, vil løses, selv om det er grunn til å tro at sykefraværet i barnehagesektoren vil reduseres med denne modellen. Med økt bemanning vil selvsagt vikarbehovet reduseres noe, men den ekstra barnehagelæreren skal inngå som en del av grunnbemanningen, og må dermed også dekkes opp med vikar ved fravær på samme måte som alle andre.