Forskningsetikk og nye forskningsetiske retningslinjer

Forskingsetikk handler om holdninger, kultur og god vitenskapelig praksis. I desember i fjor kom det nye forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.

Last ned Forskningsetikk og nye forskningsetiske retningslinjer. Faktaark 1:2022

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) lanserte nye forskningsetiske retningslinjer 16. desember 2021. I dette faktaarket ser vi nærmere på organisering, roller og ansvar i arbeidet med forskningsetikk og gir en orientering om de oppdaterte retningslinjene.

Forskningsetikk

Forskingsetikk handler kort sagt om holdninger, kultur og god vitenskapelig praksis. Forskningsetikk skal bidra til å bevisstgjøre forskerne og samfunnet generelt om etiske problemstillinger som oppstår som følge av forskning, knyttet både til resultatene av forskning og forskning som prosess. Formålet med forskningsetikken er «å fremme fri, god og forsvarlig forskning og den skal bidra til å konstituere og sikre god vitenskapelig praksis» (NESH 2021).

I Norge er forskningsetikk nedfelt i en egen lov, forskningsetikkloven. Vi har tre nasjonale komiteer som skal se til at forskningsetiske lover og retningslinjer etterleves. NESH har ansvaret for de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, som er spesielt viktig for utdanningssektoren.

De to andre er Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag og Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.

Forskningsetikkloven

Lov om organisering av forskningsetisk arbeid trådte i kraft 1. mai 2017. Loven gir virksomhetene ansvar for å håndtere forskningsetiske spørsmål og spre kompetanse innenfor forskningsetikk, og danner rammene for arbeidet med forskningsetikk. I henhold til loven skal:

  • forskere opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder under forberedelser til forskning, rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter.

  • forskningsinstitusjonene sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for opplæringen av kandidater og ansatte i forskningsetiske normer, og de skal se til at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med normene. Institusjonene har ansvar for å behandle saker om mulige brudd på normene.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er det viktigste fagorganet for forskningsetikk. Mandatet er å bidra til at forskning skjer i henhold til etiske normer.

FEK omfatter de tre nasjonale komiteene og utvalgene som er opprettet med hjemmel i forskningsetikkloven, og gir veiledning, råd og uttalelser i forskningsetiske saker på alle fagområder. Komiteene arbeider for at:

  • Forskere og forskningsinstitusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning.
  • Andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid.
  • Samfunnet har tillit til forskning.

FEK har en egen nettside med ulike ressurser. Her er det blant annet et forskningsetisk bibliotek med informasjon om forskningsetiske tema som kan være av interesse for alle som er involvert i forskning.

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora

Den viktigste komiteen for utdanningsforskning er Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som oppnevner og bestemmer komiteens ansvarsområde.

Både forskere og institusjoner kan be NESH om å vurdere forskningsetiske sider ved et forskningsprosjekt. Blant de siste uttalelsene finner vi en uttalelse om passivt samtykke i Ungdata, en forskningsetisk vurdering av innhenting, tilgjengeliggjøring og deling av datainnsamling i spørreundersøkelser i barnehage og på småtrinnet og forsøk med leksefri skole. Andre problemstillinger komiteen har vurdert er rolleblanding, interessekonflikt, forskeres taushetsplikt og akademisk frihet.

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora

Retningslinjene skal dekke samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i bred forstand, herunder også fagområder som rettsvitenskap, teologi, utdanningsvitenskap, psykologi og samfunnsmedisin.

Hva er nytt?

I de reviderte retningslinjene har NESH tydeliggjort de grunnleggende forskningsetiske normene. Formålet er å framheve retningslinjene som en selvstendig kilde til forskningsetisk refleksjon og kontinuering diskusjon i forskerfellesskapet. NESH har presisert hvordan forskning i økende grad er under press, og hvordan ulike aktører som oppdragsgivere, finansiører og samarbeidspartnere har medansvar for å ivareta forskningsetikken. Skillet mellom etikk og juss er presisert for å tydeliggjøre grenseflatene mot henholdsvis gransking av vitenskapelig uredelighet og krav om rettsgrunnlag ved behandling av personopplysninger (NESH 2021).

Hovedområdene

Retningslinjene har fem deler som angir ulike forskningsetiske forpliktelser (NESH 2021):

  • Forskerfellesskapet: Forskere har et kollegialt ansvar overfor hverandre i forskerfellesskapet. De skal opptre sannferdig, behandle hverandre med respekt og anerkjenne hverandres bidrag i prosjekter og publikasjoner. Forskere har et kollektivt ansvar for å fremme forskningens verdier og normer også i undervisning, veiledning, formidling og publisering.

  • Hensyn til personer: Forskere har ansvar overfor alle personer som inngår i eller deltar i forskning. De skal respektere menneskeverdet og sikre deres grunnleggende likeverd, frihet og selvbestemmelse. Informert samtykke til å delta i forskning er et forskningsetisk hovedprinsipp.

  • Grupper og institusjoner: Svakstilte og sårbare grupper kan ha særskilt behov for beskyttelse, og det kan være nødvendig å ta spesielle hensyn når man forsker på tvers av kulturer eller på kulturminner. Også offentlige virksomheter og private organisasjoner har et medansvar for at forskning de deltar i, skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.

  • Oppdragsgivere, finansiører og samarbeidspartnere: Forskere og forskningsinstitusjoner har forpliktelser overfor oppdragsgivere, finansiører og samarbeidspartnere. På samme måte har andre forskningsaktører forpliktelser overfor forskere og forskningsinstitusjoner. Forskningsetikken balanserer normer om åpenhet og uavhengighet mot krav om nytte og samfunnsrelevans.

  • Forskningsformidling: Forskere og forskningsinstitusjoner har ansvar for å formidle vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger fra egen og andres forskning til resten av samfunnet. Forskningsformidling omfatter dialog på tvers av fagområder, samspill med ulike aktører i samfunnet samt forskeres deltakelse i samfunnsdebatten.

I retningslinjene blir det redegjort for de nasjonale forskningsetiske komiteene og andre institusjoners forskningsetiske ansvar, og forskjellen mellom etiske retningslinjer og rettslige lover blir klargjort – da spesielt knyttet til behandlingen av personopplysninger i forskning. Her omtales også internasjonale ressurser som kan være til nytte i arbeidet med forskningsetikk og forskningsintegritet.

Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget)

Granskingsutvalget er etablert for å veilede forskningsinstitusjoner, bedrifter eller oppdragsinstitusjoner om uredelighet i forskning. Granskningsutvalget er hjemlet i forskningsetikkloven. Institusjonene skal rapportere til utvalget om behandling av saker som angår uredelighet. Utvalget kan på selvstendig grunnlag iverksette granskning av uredelighet. Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning (§ 8).

Personopplysningsloven

Personvern er en menneskerettighet som skal sikre hensynet til den enkeltes personlige integritet og privatliv. Begrepet innebærer også vernet av enkeltpersoners rett til å ha innflytelse på bruk og spredning av personopplysninger om seg selv. Personvern er en vesentlig del av forskningsetikken og omfattes av en egen lov, Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven gjør den europeiske personvernforordningen (GDPR) til norsk rett. Forskere og forskningsinstitusjoner skal også forholde seg til GDPR (hovedreglene) og til personopplysningsloven (særregler) når de behandler personopplysninger.

Riksrevisjonens gjennomgang

I 2021 foretok Riksrevisjonen en kontroll av om universitets- og høyskolesektoren har lagt til rette for og sikret at forskning skjer i henhold til forskningsetiske normer og regler.

Revisjonen viste at de statlige forskningsinstitusjonene ikke har etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning får tilstrekkelig opplæring, eller har gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert. Riksrevisjonen anbefaler at KD følger opp og sikrer at alle ansatte som arbeider med forskning får tilstrekkelig opplæring og at det etableres systemer som sikrer at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget og behandlet.

KD har gjennom det årlige tildelingsbrevet (21.12.2021) bedt FEK om å bidra til at sektoren får på plass systemer for godt forskningsetisk arbeid, herunder opplæring, og at de bidrar til nødvendige drøftinger av hva som er god forskningsetikk.

Utdanningsforbundets forskningspolitikk

Utdanningsforbundet har som mål at utdanningsforskning skal ha god kvalitet, ha relevans for profesjonsutøverne og for utviklingen av barnehage, skole og lærerutdanningene. Forskning må være praksisrettet, treffe kjernen i lærerprofesjonens arbeid og belyse de rammefaktorene som kreves for å oppfylle samfunnsmandatet. Prinsippet om akademisk frihet i forskning er viktig, og den akademiske friheten forutsetter en høy etisk bevissthet blant forskerne. Utdanningsforbundet er opptatt av at forskningsetiske normer blir fulgt i alle stadier av forskningsprosessen.

Det vil alltid være etiske problemstillinger både i forskning på og i en profesjon. Lærerprofesjonens etiske plattform synliggjør lærere og lederes etiske forpliktelser, og forankrer profesjonens mandat i et felles verdigrunnlag.

Les mer i Utdanningsforbundets forskningspolitiske dokument Forskning for praksis og profesjon.

Kilder/les mer:

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.