Ansatte som underviser i grunnskolen, men som ikke kvalifiserer for fast tilsetting i undervisningsstilling

Antall årsverk utført av undervisningspersonale uten godkjent kompetanse er økende både i offentlige og private skoler. Dette faktaarket gir en kort beskrivelse av hvilke kompetansekrav som gjelder for å få fast ansettelse i grunnskolen, og hvor mange som per i dag ikke oppfyller disse kompetansekravene.

Last ned Faktaark 2/2017: Ansatte som underviser i grunnskolen, men som ikke kvalifiserer for fast tilsetting i undervisningsstilling 

Opplæringslovens § 10–1 sier følgende om kompetansekrav for undervisningspersonell:

Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årssteg og i ulike skoleslag.


Opplæringslovens forskrift gir en nærmere spesifisering av kompetansekravet ved tilsetting, og er gjengitt til sist i dette faktaarket. Merk at opplæringsloven også stiller krav til faglig fordypning i fag læreren skal undervise i. Dette faktaarket omhandler imidlertid kun kompetansekravet knyttet til det å kunne bli fast ansatt som lærer.

I faktaarket benytter vi to statistiske kilder: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). I GSI blir lærertimer til undervisning utført av personale uten godkjent utdanning innrapportert. KOSTRA henter data fra registerbasert personellstatistikk i SSB, som er rapporterte tall fra NAVs Aa-register. KOSTRA opererer med ca. 10 000 lærere uten godkjent utdanning og GSI ca. 2300 årsverk. Det er knyttet en viss usikkerhet til tallene i både KOSTRA og GSI. En av årsakene til avviket mellom KOSTRA og GSI er at man i KOSTRA opererer med antall personer, mens GSI registrerer årsverk. Blant personene som KOSTRA har registrert mangler godkjent utdanning, er det relativt mange vikarer o.l. med små stillingsstørrelser. Det er grunn til å tro at dersom man kunne summert opp stillingsstørrelsene, ville disse utgjøre relativt få årsverk. På bakgrunn av dette overestimerer trolig KOSTRA den reelle bruken av personale uten pedagogisk utdanning.

 

Fotnote:  Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)

Tallstørrelsene fra de to kildene kan ikke sammenstilles for sammenlikning. GSI rapporterer på skoleåret (eksempelvis består skoleåret 2016/17 av 5/12 av budsjettåret/kalenderåret 2016 og 7/12 av budsjettåret 2017). KOSTRA-tallene gjelder det enkelte regnskapsår/kalenderår. Regnskapsåret 2016 består derfor av 5/12 av skoleåret 2015/16 og 5/12 av skoleåret 2016/17.

Tabell 1. Årsverk og prosentandel undervisningspersonale uten godkjent undervisningskompetanse. Kilde: GSI

Skoleår Årsverk uten godkjent undervisningskompetanse Prosentandel
Kommunale grunnskoler Private grunnskoler Kommunale grunnskoler Private grunnskoler

2016/17

1 979

284

4,0 %

11,3 %

2015/16

1 737

263

3,6 %

11,0 %

2014/15

1 436

203

3,0 %

8,9 %

2013/14

1 449

169

3,0 %

7,9 %

2012/13

1 605

172

3,4 %

8,6 %

2011/12

1 637

143

3,4 %

7,9 %

2010/11

1 818

162

3,8 %

9,2 %

2009/10

1 873

167

3,9 %

9,6 %

2008/09

1 617

159

3,4 %

9,5 %

2007/08

1 189

168

2,5 %

9,7 %

2006/07

991

147

2,1 %

9,7 %

2005/06

875

124

1,9 %

8,9 %

Tabell 1 viser at antall årsverk utført av undervisningspersonale uten godkjent kompetanse er økende både i offentlige og private skoler. Dette er en trend som har vart i mange år. Andelen årsverk utført av undervisningspersonale uten godkjent kompetanse er høyest i private skoler.

Tabell 2. Antall lærere i grunnskolen 2014 og 2015 fordelt etter utdanning. Kilde: KOSTRA

Kategori Antall Prosent
2014 2015 2014 2015

Lærere grunnskolen

73 055

76 370

 

 

Lærere grunnskole, med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning

63 730

65 552

87,2 %

85,8 %

Lærere grunnskole, med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning

4 376

4 588

6,0 %

6,0 %

Lærere grunnskole, med videregående utdanning eller lavere

4 949

6 230

6,8 %

8,2 %

 

Antallet personer som arbeider som lærere og kun har videregående utdanning har økt fra 2014 til 2015, og utgjør 8,2 prosent av antall personer som arbeider som lærere.

Tilgangen på kvalifiserte søkere til lærerstillinger varierer mellom kommunene i landet, og det er i dag store forskjeller. Generelt er utfordringene størst i de minste kommunene. Tall fra GSI viser at i 83 kommuner har under 1 prosent ikke godkjent utdanning. 30 kommuner oppgir at 15 prosent eller flere av undervisningspersonalet er uten godkjent undervisningskompetanse.
Antall personer som underviser i grunnskolen, men som ikke kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstilling, har økt. Rekruttering av kvalifiserte personer til læreryrket er en sentral utfordring i årene som kommer.

Utdanningsforbundet mener

Skoleverket har utfordringer med å bemanne grunnskolen med kvalifiserte lærere. Det er viktig at undervisningspersonale uten godkjent utdanning blir erstattet med undervisningspersonale med godkjent utdanning. Utdanningsforbundet mener at alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg, og at behovet for kvalifiserte lærere i hele landet må ivaretas.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.