Gi barn mer tid med læreren sin!
Lærerne våre hjelper barn og elever å bygge faglige ferdigheter som er nødvendige for et godt liv. De gjør de små, usynlige tingene som sørger for at barna våre blir sett, hørt, og har noe å høre til – så de kan vokse inn i samfunnet og opp i livet.
Gi barn mer tid med læreren sin!
Lærerne våre hjelper barn og elever å bygge faglige ferdigheter som er nødvendige for et godt liv. De gjør de små, usynlige tingene som sørger for at barna våre blir sett, hørt, og har noe å høre til – så de kan vokse inn i samfunnet og opp i livet.
De har verdens beste og viktigste jobb, men de trenger tid til å gjøre den. Våre medlemmer melder at det mest utfordrende i jobben, er at de har for mange oppgaver og for liten tid, Derfor må vi sikre lærernormen over hele landet, slik at alle landets barn og elever kan få tid med læreren sin.
Den siste tiden er det kommet ønsker fa noen partier om å fjerne eller justere lærernormen. KS, kommunenes interesseorganisasjon, ønsker at normen skal endres til å gjelde på kommunenivå. Det mener vi er svært uheldig, da det vil ha en direkte negativ påvirkning på barn og unge.
Vil beholde lærernormen:
Rødt: Ja, men da må det også sikres tilstrekkelig finansiering og at normen følges opp. I tillegg er det viktig å styrke laget rundt eleven og sikre læreren tid og mulighet til å forberede god undervisning.
SV: Ja. Vi mener ikke barnas opplæring og oppvekst skal være en sparepost i en stram kommuneøkonomi. Lærernormen har ført til at kommunene prioritert penger på lærere og skole, og det mener vi er både viktig og riktig.
Arbeiderpartiet:
Senterpartiet: Ja, også er det viktig for Senterpartiet å sikre en sterk kommuneøkonomi slik at flere kvalifiserte lærere kan ansettes i skolen.
MdG: Ja. Vi vil videreføre og styrke lærernormen. Voksentettheten i skolen bør opp, og vi vil også styrke teamet rundt lærere med flere helsesykepleiere, sosionomer, ergoterapeuter og spesialpedagoger. I dag er det en utfordring at læreren blir både terapeut og forelder, i tillegg til underviser. Lærere skal ha tid og ressurser til å gjøre jobben sin som lærer.
KrF:
Er åpne for justeringer av lærernormen:
Venstre: Ja. Hvis lærernormen nå skrotes er Venstre bekymret for at det blir færre lærere i norske klasserom. Venstre hadde ansvaret for å iverksette normkravene i kunnskapsdepartementet og sammen med andre tiltak har effekten vært god. Så er vi åpne for å gjøre endringer og forbedringer om det trengs mer fleksibilitet.
Høyre: Vi vil gjøre bemanningsnormene mer fleksible, slik at kommunene kan sette inn ekstra ressurser der det trengs, for å gi et likeverdig tilbud til alle.
Vil fjerne lærernormen:
Frp: Nei. Generelt mener Frp at kommunene og den enkelte skole bør kunne bestemme mer selv, både når det gjelder antall lærere, hvilke kompetanser de krever av lærere og så videre.
Lærernormen virker
Minstenorm for lærertetthet, bedre kjent som «lærernormen», er en nasjonal garanti som skal sikre at det på 1.–4. trinn i gjennomsnitt ikke er mer enn 15 elever per lærer, og på 5.–10. trinn i gjennomsnitt ikke mer enn 20 elever per lærer.
Lærernormen ble innført skoleåret 2018/19 og har sikret elever et minimumsnivå av kvalitet, og ulikheten i landets klasserom har minket. Forsvinner normen, vet vi hva som skjer: Flere elever presses inn i klasserommene og hver elev får mindre tid med sin lærer.
I en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2022 kom det frem at det mest positive med innføringen av normen er at gruppestørrelsene har blitt redusert. Lærerne forteller at lærertetthet er viktig for deres klasseledelse.
De fremhever særlig muligheten til å gi oppmerksomhet til enkeltelever og sørge for tilpasset opplæring.
Skolelederne forteller at ekstra lærerressurser benyttes til det lærere mener er viktig å prioritere: Tidlig innsats, tilpasset opplæring og oppfølging av enkeltelever.
Støtte blant lærere, ledere og i kommunene
Både blant skoleledere og lærere har normen fått stor støtte, og også kommunene har vært positive. I NIFUs rapport meldte åtte av ti skoleledere at lærernormen fungerte, og at normen gjorde at lærerne fikk mer tid til den enkelte elev, samtidig som den la til rette for bedre tverrfaglig samhandling og profesjonsutvikling blant lærerne.
En annen årsak til at kommunene er positive til lærernormen, er at den har tilført flere lærere til skolen. De opplever at normen er med på å sikre et minstetilfang av ressurser til skolene, og at disse ressursene i stor grad blir brukt i klasserommene og ikke inn mot administrative ledd. Dette kommer først og fremst elevene til gode. Rapporten fra NIFU viste at det ble over 2 500 flere lærerårsverk i offentlige grunnskoler etter at normen ble innført.
Forsvinner kravene, øker klassestørrelsene
Flere partier melder i sine program at de ønsker å justere på eller fjerne lærernormen. Hvis det skjer, vet vi at det vil presses langt flere elever inn mange klasserom.
Da får lærerne mindre tid til å gjøre jobben sin, og barna våre får mindre tid med læreren sin.
Da maks elevtall for klassestørrelse forsvant i 2003, medførte det umiddelbart at elevtallet ble større en rekke steder. Dette var også mye av grunnen til at minstenormen ble innført 15 år senere. Derfor er det prekært at vi beholder lærernormen slik den er i dag, og ikke åpner opp for justeringer.
Stem på lag med barn og unge i valget.
Lærernormen er en nasjonal standard som sikrer et minimumsnivå av lærertetthet i norske skoler. Den fastsetter at det i gjennomsnitt ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og ikke mer enn 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
Hovedmålene med lærernormen:
- Sikre alle elever tilgang til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i landet de bor, for å gi et forsvarlig opplæringstilbud.
- Redusere ulikheter i klasserommene ved å garantere et minimumsnivå av kvalitet og ressurser over hele landet.
- Tilføre flere lærere til skolene, noe som har ført til over 2 500 flere lærerårsverk i offentlige grunnskoler etter innføringen av normen.
- Ved å opprettholde lærernormen sikrer man at elever får nødvendig oppfølging og tilpasset opplæring, noe som er avgjørende for deres læring og trivsel.
Oppsummeringen er laget av KI-tjenesten ChatGPT. Innholdet er kvalitetssikret av Utdanningsforbundet før publisering.