I dag offentliggjorde Kunnskapsdepartementet sluttrapporten fra evalueringen av minstenorm for lærertetthet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er ansvarlig for evalueringen. Den er gjennomført i perioden 2019 til 2022.

Hovedbildet fra evalueringen er at det er blitt tilført det antall ekstra lærere det var behov for, disse har lærerutdanning og normen har ikke gått på bekostning av andre yrkesgrupper i skolen.

– Det manglet ikke på skremmebilder av negative konsekvenser av normen før den ble innført. Denne evalueringen viser at de ikke fikk rett, sier Steffen Handal.

Gruppestørrelsene har blitt redusert

Normen, som Utdanningsforbundet kjempet for i mange år, ble innført i 2018, og ble i 2019 strammet inn til maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer for elever på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn (hovedtrinn).

Det mest positive fra evalueringen, er at gruppestørrelsene har blitt redusert. Lærerne gir uttrykk for at lærertetthet er viktig for deres klasseledelse. De fremhever særlig kapasitet til å gi oppmerksomhet til enkeltelever og sørge for tilpasset opplæring. Lærere synes dette er særlig krevende når de er den eneste voksne i klasserommet, men lavere gruppestørrelse hjelper. Skolelederne oppgir at ekstra lærerressurser benyttes i tråd med det lærere mener er viktig å prioritere, nemlig tidlig innsats, tilpasset opplæring og oppfølging av enkeltelever.

– Dette er i tråd med de forventningene vi hadde til innføring av normen og det er særlig positivt at profesjonsfellesskapet på skolene sammen diskuterer seg fram til hva de mener at den beste bruken av ekstra lærerressurser, sier Handal.

Utdanningsforbundets leder er tydelig på at reformen må få virke over tid, for å se hvordan den påvirker skolehverdagen.

– Det er viktig at vi ikke stopper med å følge opp lærernormen nå, men jevnlig skaffer oss oppdatert kunnskap om hvordan den virker i sektoren.

Lærernorm gir tid til eleven

En god relasjon mellom lærer og elev bygges gjennom undervisning, samhandling og samtaler. Det finnes ingen quick-fix for godt lærerarbeid – det krever tid. Elevenes læring og danning er ikke noe som avsluttes hvert semester, men er prosesser som pågår over tid, mener Utdanningsforbundets leder.

– Vi som kjenner elevenes læring og danning, vil fortsette å argumentere for at det er viktig å sikre nok tid til elevene i skolen. Vi vil fortsette å argumentere for at tiden vi bruker sammen med elevene er verdifull, også når den ikke kan omsettes i desimaler. Samtidig skal vi selvsagt også jakte på innhold og arbeidsmåter som gir elevene mulighet til å forbedre det synlige og målbare resultatet, sier Handal.

– Skolens innhold skal preges av faglig bredde, og alle elever skal kunne finne det som tenner gnisten i dem.Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet

I NIFU sin rapport kommer det også fram at planlagt lærertetthet kan avvike fra den faktiske og at det er en grad av usikkerhet rundt innretningen på normen for lærertetthet. I skolehverdagen fremstår lærertettheten, for en del lærere som lavere enn den som er rapportert i GSI (Norges offisielle oversikt over grunnskoleundervisningen i landet). Dette kan handle om at normens utforming, og skolens etterlevelse av normen, ikke nødvendigvis er kjent for lærerne.

– Dette kjenner vi igjen fra våre tillitsvalgte som gir tilbakemelding om både usikkerhet rundt hva som skal rapporteres i GSI generelt, og særlig når det gjelder gruppestørrelse 2 som ligger til grunn for normen, sier Handal. Her har både Utdanningsforbundet og nasjonale myndigheter en jobb å gjøre for å øke kunnskapen innretningen på normen og mulighetene som ligger i den, fortsetter han.

Et viktig formål med lærernormen, er å sikre et minstenivå av ressurser til skolene. I evalueringen kommer det fram at kommunene er positive til norm for lærertetthet i den forstand at den har tilført flere lærere til skolen. I tillegg opplever de at normen er med på å sikre et minstetilfang av ressurser til skolene, og at normen fører til at disse ressursene i stor grad blir brukt i klasse-rommene og ikke inn mot administrative ledd.

– Det er positivt at også kommunene nå ser at lærernormen er viktig for å sikre ressurser til skolene. Dette vil bare bli viktigere framover, ettersom det blir stadig tøffere prioriteringer i kommunene på grunn av strammere kommuneøkonomi, avslutter Handal.

NIFU sin sluttrapport kan du lese her