Det har vært over 2000 voldshendelser mot barn, elever, lærere og andre ansatte i utdanningsinstitusjoner bare i Yemen. Dette er antallet hendelser i perioden 2015-2019. I denne perioden er det også registrert slike hendelser i minst 91 andre land, fordelt på alle verdens regioner.

Organisasjonen «Global Coalition to Protect Education from Attack» (GCPEA), som blant annet er støttet av norske myndigheter og UNICEF, skriver i sin rapport “Education under attack 2020” at de har samlet informasjon om over 11000 angrep mellom 2015 og 2019. Angrepene har skadet over 22000 barn, elever, lærere og annet personell knyttet til utdanning.

Ulike grunner til angrep

Angrep på utdanning og utdanningsinstitusjoner skjer på mange forskjellige måter og kan utføres på grunn av politiske, militære, ideologiske, sekteriske, etniske, eller religiøse grunner. I noen tilfeller angripes utdanningsinstitusjoner, mens andre ganger retter angrepene seg direkte mot barn, elever og utdannelsespersonell med makt eller trusler om makt, inkludert seksuell vold. Militære styrker, politi, andre statlige sikkerhetsstyrker, og ikke-statlige væpnede grupper bruker også utdanningsinstitusjoner til rent konkrete militære og/eller politiske formål. Det kan for eksempel være til oppbevaring av materiell, forskansning, sikring av eget personell, eller til fengsling og avhør av meningsmotstandere. Slike angrep utføres også for å rekruttere både barn og voksne til egne grupper. Disse angrepene har svært ødeleggende effekter på menneskeliv, utdanningssystemer og muligheter for langsiktig fred og utvikling.

Tidligere i år publiserte Utdanningsforbundet en artikkel om hvordan det over hele verden er økende angrep på demokratiske og faglige rettigheter («Angrep på demokratiske og faglige rettigheter»). Angrep på utdanningsinstitusjoner bidrar ytterligere til å undergrave lands muligheter for en rettferdig, demokratisk, ikke-voldelig og bærekraftig utvikling.

Håp i sikte

Heldigvis finnes det positive utviklingstrekk også. I skrivende stund har 105 land tilsluttet seg en erklæring («Safe Schools Declaration» ) om å arbeide for å beskytte barn og utdanning i konfliktområder. Disse landene lover å gjennomføre tiltak for å forhindre angrep på utdanning og militær bruk av skoler og universiteter. Eksempelvis har land som Danmark, New Zealand, Norge, Filippinene, Sveits og USA endret sine militære retningslinjer, eller vedtatt lovgivning for å forby eller begrense bruken av skoler av sine væpnede styrker. I Jemen begynte regjeringsstyrkene å trekke seg ut av noen skoler etter at landet undertegnet «Safe Schools Declaration». GCPEA kan også vise til færre dokumenterte angrep i perioden 2015-2019 enn i perioden 2013-2018. Dette er svært positivt, samtidig som man fortsatt har en lang vei å gå.

Ved å være medlem av Education International (EI) er Utdanningsforbundet med i denne internasjonale kampen for trygge skoler.

Skrevet av Ole Otterstad