Arendalsuka startet mandag, og en av de første tingene som ble lagt frem, var funnen i årets Ungdata.

Mye var bra blant landets ungdom, og de tre forskerne som mandag presenterte Ungdata 2025, Anders Bakken (Velferdsforskningsinstituttet NOVA) og Frøydis Enstad (Velferdsforskningsinstituttet NOVA), fremhevet spesielt at norsk ungdom i all hovedsak har det bra, er robuste og har et godt forhold til lærerne sine.

– Dette bekrefter det inntrykket vi har, men det er hyggelig når dette også poengteres i en slik sammenheng, sier Geir Røsvoll.

– Spesielt gledelig er det at over 80 prosent av elevene føler at lærerne deres bryr seg om dem. Vi vet hvor viktige lærerne er for at elever skal føle seg sett, bli ivaretatt og utvikle seg både faglig og som person. Da må også elevene også føle at lærerne bryr seg om deres ve og vel.

Stabile resultater

Ungdata skal gi et helhetlig bilde av ungdoms livssituasjon, inkludert forhold til familie, venner, skole, fritidsaktiviteter, helse, rusmidler, og risikoatferd. Undersøkelsen gjennomføres på skoler og er tilpasset mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring.

Her finner du Ungdata 2025 
Her kan du lese Ungdata junior 2025

Tallene er nokså identiske med tilsvarende tall fra tidligere Ungdata. Og, selv om mye er positivt, er det også flere forhold innenfor utdanningsløpet som er bekymringsfullt; fall i trivsel, økt kjedsomhet og mer mobbing er tre eksempler.

Krever mer tid og mindre prestasjonspress

Riktignok sier ni av ti elever at de trives på skolen, men samtidig så er det åtte av ti på ungdomsskolen som forteller at de kjeder seg, mens tre av fire på videregående gjør det samme. Tre av ti på ungdomsskolen, og en av fire på videregående, gruer seg til å gå på skolen. Halvparten av elevene blir stresset av skolearbeid.

– Spesielt det siste uroer meg. Trivsel og motivasjon må opp – prestasjonspresset ned. Vi kan ikke fortsette med mer av det samme: flere tester, mer teori og økt prestasjonsfokus, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.

Og, han håper snart politikerne prioriterer den medisinen vi vet fungerer:

Tid.

– Lærerne må ha tid: tid å jobbe med motivasjon, oppfølging av klassemiljø og fellesskap, og samtidig se den enkelte. Et lag rundt eleven er noe alle politikere er opptatt av – men som ikke prioriteres med konkrete tiltak og penger. En undersøkelse Respons Analyse gjorde for Utdanningsforbundet i fjor viste at lærere får stadig mindre tid til å planlegge og gjennomføre undervisning, og til å følge opp elevene sine. Det er uholdbart når svært mange lærere ikke har tid til å gjøre jobben sin. Dette MÅ politikerne gjøre noe med!

– Og, for at trivsel og motivasjon skal opp, må prestasjonspresset ned. Vi kan ikke fortsette med mer av det samme: flere tester, mer teori og økt prestasjonsfokus, understreker Røsvoll.

Tre forhold politikerne må prioritere

Om politikerne i større grad viser vilje til å lytte til lærerne, er det spesielt tre forhold han mener de kommer til å prioritere og som er helt grunnleggende for at norske elever skal få det bedre på skolen:

1.      Lærernormen må beholdes 

2.      Kontaktlærerressursen økes

3.      Lærerutdannede lærere i klasserommene

– Motivasjon og mindre kjedsomhet kommer får du gjennom mer variert undervisning, og gjennom mer tid klarer du også å se alle elevene bedre. Da kan undervisningen tilpasses, og alle elever vil både føle mestring og ha noe å strekke seg etter, sier Røsvoll.