Røsvoll: – Strategien mangler kraft

– Det haster å få på plass et nytt system for kompetanseutvikling. Men det må bygge på lærernes kompetanse og ha gode nok rammer, sier Geir Røsvoll om regjeringens nye strategi for kompetanse- og karriereutvikling.

Tidligere i år lanserte regjeringen strategien som skal ligge til grunn for det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.  
 
Målet er å styrke profesjonelle læringsfellesskap, rekruttere og beholde lærere, og sikre at alle barn og elever møtes av kvalifiserte fagpersoner. Men Utdanningsforbundet-leder Geir Røsvoll stiller flere spørsmål ved den nye strategien. 

– Det framstår som merkelig at regjeringen lager en strategi for et system, der så store og viktige bestanddeler ikke er på plass, sier Røsvoll – med henvisning til at forskriftene til tilskuddsordninger for videre- og etterutdanning fortsatt er på høring. 

–  Når strategien kommer før høringen, svekker dette muligheten for reell medvirkning fra både fagmiljøer og lærerorganisasjoner. Da risikerer vi at tiltakene ikke er godt nok tilpasset behovene i sektoren. 

Risikerer å svekke fellesskolen

Utdanningsforbundet har flere ankepunkter mot strategien til regjeringen: 

  • Det legges opp til for svake rammer for videreutdanning (lærere vil kun få frigjort 25 prosent permisjon med lønn).
  • Målgruppene er for uklart definert og det er en risiko for at lærerne og lærerprofesjonen blir nedprioritert.
  • Både innholdet og strukturen i regjeringens visjoner for karriereveier og spesialiserte roller er for uklare.

Røsvoll understreker samtidig hvor viktig det er å få på plass et nytt system for videre- og etterutdanning:

– Alle barnehagebarn og elever skal møtes av faglig oppdaterte og trygge lærere hver dag. Derfor må et system for kompetanse- og karriereutvikling bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller på tvers av kommuner og fylkeskommuner, sier han. 

Hvis utviklingen av profesjonen blir for tilfeldig, øker risikoen for at forskjellene forsterkes, påpeker han. 

– Det vil gå ut over barna og de unge i barnehagen og skolen. I verste fall kan det også føre til at fellesskolen svekkes, sier Røsvoll.  

Trenger mer tid til videreutdanning 

Lærere må få rom til å utvikle seg faglig, selv i en travel skolehverdag.

– Vi vet at lærere gjerne vil ta videreutdanning, men vilkårene må være gode nok. Dette er også helt avgjørende for å gjøre barnehager og skoler til attraktive arbeidsplasser – steder der folk har lyst til å jobbe og til å bli.

Røsvoll varsler at Utdanningsforbundet vil gi tydelige innspill i den pågående høringen om kollektiv kompetanseutvikling og videreutdanning, som begge er svært viktige for Utdanningsforbundets medlemmer.

– Det haster å få på plass et nytt system for kompetanseheving. Men hvis systemet skal kunne fungere, må det bygge på reell medbestemmelse, og ta utgangspunkt i behovene i barnehagene og skolene våre, sier Røsvoll.

Det nye systemet er under innføring og skal fases inn i 2025 og 2026. Av alle tiltakene i strategien er det kun profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede som er på plass.  

Prosessen med å utvikle spesialiserte roller og funksjoner har ikke ført fram, etter at Utdanningsforbundet, sammen med flere av de andre lærerorganisasjonene, ga tilbakemelding om at vi ikke kunne stille oss bak Kunnskapsdepartementet forslag til ordning. 

Oppfølgingsordningen er under utvikling, og Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å foreslå en ny modell for ordningen. Det samme gjelder videreutvikling av kompetansetilbud for ledere.  

Ordningene for kollektiv kompetanseutvikling og videreutdanning vil få svært stor betydning for Utdanningsforbundets medlemmer, og forslag til forskrifter for disse ordningene er nå på høring, med frist 1. oktober.