Lærere får større rett til å gripe inn

Stortinget har vedtatt at lærere får større mulighet til å gripe inn fysisk hvis en elev forstyrrer undervisningen på en alvorlig måte. – Nå må vi sikre at skolene har nok ressurser og kompetanse til å håndtere disse situasjonene, sier Geir Røsvoll.

I dag har Stortinget vedtatt å endre opplæringsloven, slik at lærere får større adgang til å gripe inn fysisk overfor elever.

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, støtter endringen, men understreker at slike inngrep kun skal brukes i spesielle situasjoner.

– Terskelen skal fortsatt være høy. Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, sier han.

  • De nye reglene vil gi lærere mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Det kan for eksempel være truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming.

  • Nå kan en lærer for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere.

  • Det kommer i tillegg til reglene regjeringen fikk gjennom i fjor, om at ansatte kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom.

  • Samtidig slår stortingsflertallet fast at det trengs både kompetanseheving og en veileder – som skal peke på virkemidler for å forebygge bruke av fysisk makt og tvang.

Trenger mer ressurser og støtte

Samtidig som loven endres ber Stortinget om en veileder som skal hjelpe skolene med å forstå og bruke reglene riktig. Det blir også understreket at lærere og skoleledere trenger opplæring og god støtte.

Dette er gledelig, mener Utdanningsforbundets leder.

–  Mange lærere og skoleledere blir stående alene i vanskelige situasjoner. Vi har etterlyst god veiledning i hva disse endringene i regelverket faktisk innebærer, sier Røsvoll.

Derfor er det også viktig at regjeringen følger opp vedtaket om en veileder raskt. 

– Dette er helt nye regler og spørsmålet om når man skal kunne gripe inn er omfattende og krevende. Det haster å få på plass en veileder som gir støtte til lærerne og skolelederne, sier Røsvoll.

– Lærerne må lyttes til

Ifølge den nye opplæringsloven skal kommunene og fylkeskommunene sørge for at skolen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å unngå situasjoner der lærere må gripe inn fysisk mot elever.

Dette forutsetter at kommuner og fylkeskommuner tar tilstrekkelig ansvar og sørger for å ha god nok kapasitet og kompetanse, påpeker Røsvoll. Derfor er det positivt at Stortinget har fatta et vedtak som inkluderer kompetanseheving.

– Vi forventer at dette blir fulgt opp – både av regjeringen og ikke minst ute i kommunene. Lærerne må lyttes til i denne prosessen, sier Røsvoll.

Han understreker at det viktigste for å unngå at det oppstår situasjoner der lærerne må gripe inn, er å forebygge. 

– Dette er en oppgave som krever innsats på mange nivåer. Vi må sikre at skolene har tilstrekkelig med ressurser, kompetanse og rutiner til å håndtere disse problemsstillingene. I tillegg må kommunene, fylkeskommunene og staten styrke sine støttesystemer for å ivareta barn og unge med store sosiale og helsemessige utfordringer.