KS og Unio er, sammen med Akademikerne, kommet til enighet om årets kommuneoppgjør.

– Etter flere år med reallønnsnedgang, ligger det nå an til en reallønnsøkning for våre medlemmer i kommunesektoren for andre år på rad. Det er bra, og svært viktig.

Se ny garantilønn og lønnstillegg gjeldende fra 01.05.2025

Se protokoll KS 2025 (pdf)

Partene er enige om en ramme på 4,4 prosent, som er det samme som ble avtalt i frontfaget. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent i 2025, skal det bety at Unios medlemsgrupper får reallønnsvekst. Det var en klar ambisjon Unio hadde i årets oppgjør.

Unios medlemsgrupper består blant annet av lærere, sykepleiere, barnehagelærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bibliotekarer, maskinister, tannpleiere, arkeologer, klinisk ernæringsfysiologer og ansatte innen administrasjon og kultur i kommuner og fylkeskommuner.

– Unios ambisjon var å få mer enn frontfagsrammen. Det viste seg dessverre ikke å være mulig, og noe KS tidlig signaliserte. Kommuneøkonomien er så trang at det ikke var håp om å hente noe ekstra til tross for at vi forsøkte oss på en rekke ulike grep under forhandlingene. Forhandlingene var meget krevende, sier Røsvoll.

YS og LO valgte å bryte forhandlingene, og tar oppgjøret til mekling i slutten av mai. Unio har sikret seg en reforhandlingsklausul som betyr nye forhandlinger om de andre partene skulle få noe ekstra i meklingen.

Geir Røsvoll og Tor Arne Gangsø etter at protokollen var undertegnet onsdag. Foto: Eli Kristine Korsmo/Utdanningsforbundet

Unios grupper får mellom 15.200 og 21.200 kroner

Likevel mener han at årets lønnsoppgjør er akseptabelt.

– Det er svært viktig for våre medlemmer at de har mer å rutte med etter et lønnsoppgjør, og med en reallønnsøkning på over halvannen prosent i år så vil dette lønnsoppgjøret merkes i lommeboka.

For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 15.200 og 21.200 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.

For ledere er det avtalt et generelt, prosentvist tillegg på 2,8 prosent per 1. mai.

Det er ikke satt av noen pott til lokale forhandlinger i årets mellomoppgjør, alle tillegg i kapittel 4 gis sentralt.

Løser ikke utfordringene i kommunene

Før årets oppgjør minnet Unios forhandlingsleder om at lønnsoppgjørene ikke har vært i stand til å løse de betydelige utfordringene kommunene har med å beholde og rekruttere nøkkelpersonell. Problemet er spesielt stort innenfor helse og utdanning hvor det mangler over 25.000 årsverk. Årets resultat vil ikke bidra til å løse disse utfordringene, siden lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor forblir like stort når rammen er den samme i begge sektorene.

Kommunalt ansatte med inntil fire års høyere utdanning, som sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien. Lærere i skoleverket med mer enn fire års utdanning har i snitt over 300.000 mindre i lønn enn de med samme utdanningsnivå i industrien.

– Dette er svært store forskjeller, som selvsagt gjør noe med hvor folk med høyere utdanning velger å jobbe.

– Situasjonen er kritisk, og da er det behov for helt andre tiltak enn de som tidligere er prøvd. Politikerne må bevilge midler til kommunene slik at de er i stand til å ansette og beholde de folkene de trenger, slik at innbyggerne får de tjenestene de forventer og har krav på. Dagens løsning fungerer ikke, da må det tenkes nytt – og det er et politisk ansvar, sier Røsvoll.

Dette vil også Unio følge opp fremover, sier Unio kommunes forhandlingsleder.

– Kommunene må gjøres til mer attraktive arbeidsgivere, og det er først og fremst politikerne som kan gjøre noe med. Dette er noe som vi kommer til å følge tett opp utenfor tarifforhandlingene.

Vil endre lønnssystemet

En annen utfordring er problemet med dagens kommunale lønnssystem, hvor statistikken viser at spesielt de med lengst utdanning over tid har kommet dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre kommunalt ansatte. Et av problemene vi stadig støter på er hvis en gruppe skal få mer i et oppgjør, så får en annen gruppe mindre. Altfor ofte har det viste seg å være de med lengst utdanning i kommunene, som i stor grad befinner seg i skoleverket.

Av den grunn krevde Unio under fjorårets tariffoppgjør at det skulle utredes et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. Partene ble derfor enige om å videreføre det partssammensatte utvalget for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser som skal vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kapittel 4, herunder undervisningspersonalet.

– Arbeidet i dette partssammensatte utvalget frem mot hovedoppgjøret i 2026 vil være svært viktig for Unio.

– Vi må få på plass et langt bedre system, hvor behovene innenfor både helsesektoren og utdanningssektoren kan ivaretas samtidig, poengterer Røsvoll.