Støtter at lærere bør kunne gripe inn fysisk for å avverge skade

Regjeringen legger fram lovforslag som gir lærerne rom til å gripe inn fysisk for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom.

Hva gjør du som lærer når farlige situasjoner oppstår på skolen og du ser at det er nødvendig å gripe inn fysisk – samtidig som regelverket ikke gir deg en slik mulighet?

Dette er et dilemma mange lærere har kjent på de siste årene. Problemet er nemlig at opplæringsloven ikke har inneholdt noen regler som gir lærerne mulighet til å gripe inn fysisk overfor elever som vil forårsake skade. Det ønsker nå regjeringen å endre. 

– Vi foreslår å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom, sier kunnskapsminister Tonje Brenna i en pressemelding

Har etterspurt en slik hjemmel

Utdanningsforbundet er glad for at regjeringen nå legger frem et forslag til endring i lovverket. 

– Det er bra at det nå kommer en hjemmel som slår fast at lærere kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade. Vi har lenge etterspurt en tydeliggjøring av regelverket. 

– Den usikkerheten som har vært har gått utover mulighetene til å avverge skade, og det har svekket lærernes rettssikkerhet. Et tydeligere regelverk kan bidra til økt åpenhet og dermed øke bevisstheten om bruk av tvang i skolen. Men vi er selvsagt spent på hvordan dette blir forstått og etter hvert praktisert ute på skolene, sier Utdanningsforbundets leder. 

Han håper ikke forslaget til lovendringen vil bidra til en uheldig forventning om at lærer MÅ gripe inn. Handal minner om at forslaget til lovtekst kun inneholder en KAN-formulering. 

Forebygging viktigst

Handal er likevel tydelig på at bruk av tvang på ingen måte er en løsning i seg selv, og at det er det langsiktige, forbyggende arbeidet som må stå i sentrum.

– Skolene må arbeide forebyggende slik at det å gripe inn fysisk ikke blir nødvendig, det er det viktigste. Dette betyr blant annet å arbeide systematisk for å identifisere hva som utløser og opprettholder den skadevoldende atferden, og vurdere hvordan dette kan håndteres på en best mulig måte. Derfor er vi fornøyde med at plikten til forebygging kommer klart frem av forslaget til lovtekst.

– Denne lovteksten tetter først og fremst et hull i regelverket om å kunne forhindre skade, og det er bra. Men jeg tror vi skal være forsiktige med å tro at denne lovendringen vil ha dramatisk effekt på forekomsten av vold og trusler i skolen. Skal vi lykkes med det, er ikke en lovhjemmel om fysikk inngripen nok, da må vi jobbe systematisk over tid.

Bekymret over ytterligere dokumentasjonskrav  

Departementet foreslår videre å lovfeste krav om dokumentasjon og meldeplikt i de tilfeller en tilsatt har grepet inn fysisk. Handal mener det kan bli en utfordring. 

– Utdanningsforbundet må vurdere denne delen av lovforslaget nøye. Det er vanskelig å si hvilket merarbeid dokumentasjonskrav vil føre til for lærere og skoleledere, i en situasjon der økende rapporteringskrav i skolen generelt meldes som en utfordring som går på bekostning av kjerneoppgavene. Her er blant annet terskelen for hva som skal meldes viktig.

At lovteksten henvender seg til alle ansatte i skolen, og ikke bare lærerne, tror Utdanningsforbundets leder også kan være problematisk.

– Kanskje bør man kunne stille andre forventninger til lærerne enn til ansatte uten pedagogisk kompetanse. Muligens bør lærere ha en annen mulighet til å gripe inn og at det stilles strengere krav til hvordan de opptrer, sier Handal. 

Dette er departementets viktigste forslag

  • å lovfeste at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. For private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven er det øverste ledelse som har dette ansvaret, og for skoler godkjent etter privatskoleloven er det skolens styre som har ansvaret
  • å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom
  • å lovfeste at de fysiske inngrepene skal være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig
  • å lovfeste at skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken
  • å lovfeste at ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og at rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven
  • å lovfeste at rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet