Foto av nestleder Terje Skyvulstad
– Det kan ikke være sånn at barnehagelærere skal tape på å ta en treårig utdanning, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad. Foto: Stig Weston

Barnehagelærere tjener mindre i løpet av yrkeskarrieren sin enn arbeidstakere som kun har videregående utdanning, ifølge en ny SSB-rapport. – Uholdbart, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.

Tekst Embret Tangen Rognerød

Publisert 14.08.2023 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tekst Embret Tangen Rognerød

Publisert 14.08.2023 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Barnehagelærere tjener mindre i løpet av yrkeskarrieren sin enn arbeidstakere som kun har videregående utdanning, ifølge en ny SSB-rapport. – Uholdbart, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.

Mens barnehagelærere har en gjennomsnittlig livsløpsinntekt på 17,3 millioner kroner, tjener de som kun har videregående opplæring i snitt 18,8 millioner kroner i løpet av sin yrkeskarriere.

Det kommer frem i en ny SSB-rapport om livsløpsinntekt for ulike grupper i norsk arbeidsliv. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Unio. 

Les også: Lønner seg ikke med høyere utdanning i offentlig sektor

  • Høyere utdanning lønner seg ikke for alle. Utdanningene som får en beregnet lavere livsløpsinntekt sammenlignet med de som bare har fullført videregående skole er: barnehagelærere, ergoterapeuter, tannpleiere, grunnskolelærere, adjunkter, sykepleiere, radiografer, bibliotekarer og sykepleiere.
  • Offentlig sektor kommer dårlig ut. Det er tildels store kjønnsforskjeller: Blant utdanningsgruppene på videregående- og bachelornivå med lavest livsløpsinntekt er kvinneandelen stort sett over 80 prosent, mens den stort sett er under 20 prosent i gruppene med høyest inntekt.
  • Lektorer er blant dem som har lavest inntekt i gruppen av ansatte med mastergrad. En lektor som har tatt fem års høyere utdannelse, har en livsløpsinntekt på 22 millioner kroner.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mener funnene viser at det må tas grep for å gjøre barnehagelæreryrket mer attraktivt lønnsmessig. 

– Vi er svært bekymret for rekrutteringen til yrket. Hvis vi skal rekruttere flere barnehagelærere og få flere til å bli værende i yrket, må lønnsnivået stå i stil med utdanningen og kompetansen. Det må rett og slett lønne seg å ta høyere utdanning også for barnehagelærere, sier Skyvulstad.

– En uholdbar situasjon

Det er i dag stor barnehagelærermangel i Norge. Samtidig har søkertallene til barnehagelærerutdanningen falt kraftig de siste årene.

Til syvende og sist går denne situasjonen utover barna. Vi kan ikke sikre alle barn i Norge et forsvarlig og godt pedagogisk barnehage-tilbud uten flere barnehagelærere, understreker Skyvulstad.

– Vi er glade for at regjeringen i vår presenterte et mål om at minst 60 prosent av de ansatte i norske barnehager skal være barnehagelærere innen 2030. Men økt barnehagelærertetthet kommer ikke av seg selv. Å oppnå denne målsettingen vil kreve en mye større politisk innsats enn vi har sett til nå, sier han.

Utdanningsforbundets viktigste krav i valgkampen i år er en storsatsing på flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagene. Utdanningsforbundet har lansert en modell som kan bidra til å styrke bemanningen i norske barnehager med minst én ekstra barnehagelærer i alle landets barnehager.

– Vi er også klare på at et av de aller viktigste tiltakene kommunene kan gjøre for å rekruttere og beholde barnehagelærere er å øke lønnen. Det kan ikke være sånn at barnehagelærere skal tape på å ta en treårig utdanning sammenlignet med grupper med lavere utdanning, sier Skyvulstad.

BarnehageTid for de minsteLønnLærertetthet